Jesu-hjerte-fromheten hadde også en plass hos mystikeren Ruusbroec (1293-1381) og hans skole. Han la vekt på at Jesu hjertes hemmeligheter formidles i nattverden. Nåden fra Jesu hjerte løser sjelen fra tilknytningen til det skapte slik at den kan forenes med Gud:

"Kristus er vår bror, og han åpner armene sine vidt. Inn dit må dere flykte, så vil han beskytte dere fra alle fiender. I såret i hans side, hvor alle nådestrømmer går ut, skal dere dvele. Dere skal leve i hans kjærlige hjerte, for der er fylden av Den Hellige Ånd og av evig kjærlighet.»

Bønn av moder Teresa:

Kjære Gud, hjelp meg til å spre en ange av Deg hvor jeg enn går. Overøs min sjel med Din Ånd. Gjennomtreng meg, så hele mitt liv blir et gjenskinn av Ditt. Skinn gjennom meg og virk slik i meg, at alle jeg kommer i forbindelse med, føler Ditt nærvær i meg.

La dem se opp og ikke lenger se meg, bare Deg, Herre! Bli hos meg, så begynner jeg å skinne slik Du skinner.              

La meg være et lys for andre. La lyset kun være Ditt, Herre. Intet av det er mitt; det er kun Du som skinner på andre gjennom meg.

La meg prise Deg slik Du helst vil, ved å la lyset skinne på menneskene rundt meg. 

La meg forkynne Deg, uten å preke, ikke med ord, men ved mitt eksempel, med en smittende styrke, med varm omsorg - alt i den kjærlighet Du har fylt mitt hjerte med'.  

Amen

Fra www.motherteresa.org
Bønn av moder Teresa:

Herre,

 Kan du bruke hendene mine i dag

 For å hjelpe de fattige og syke som trenger det?

 Herre, i dag gir jeg deg hendene mine.

 Herre

 Kan du bruke føttene mine i dag

 Å besøke de som trenger en venn?

 Herre, i dag gir jeg deg føttene.

 Herre

 Kan du bruke stemmen min i dag

 Å snakke med de som trenger søte ord?

 Herre, i dag gir jeg deg stemmen min.

 Herre

 Kan du bruke hjertet mitt i dag?

 Å elske hvert eneste menneske bare fordi det er et menneske?

 Herre, i dag gir jeg deg mitt hjerte.

Fra Novena, en katolsk hjemmeside.

Bønnerne er oversat af Christian Cohr Arffmann.

Herre Jesus Kristus,
du har lært oss å være barmhjertige
som vår himmelske Far
og fortalt oss at den som ser deg, ser ham.
Vis oss ditt ansikt, og vi skal bli frelst.
Ditt kjærlighetsfylte blikk befridde Sakkeus og Matteus fra pengenes slaveri;
det befridde kvinnen grepet i ekteskapsbrudd og Maria Magdalena fra å søke lykken kun i en skapning;
det fikk Peter til å gråte etter å ha fornektet deg, og ga den angrende røver løfte om paradis.
Gi at vi alle får høre ordene du sa til den samaritanske kvinnen, som om de ble rettet til hver enkelt av oss:
«Om du hadde kjent Guds gave!»
Du er den usynlige Faderens synlige ansikt,
ansiktet til den Gud som åpenbarer sin allmakt fremfor alt når han skåner og viser miskunn.
Du er Kirkens oppstandne og forherligede Herre.
Gi henne å være ditt synlige ansikt i verden.
Du har villet at også dine tjenere
skulle være kledd i svakhet,
for å kunne kjenne medlidenhet med dem som lever i uvitenhet og villfarelse.
Gi at enhver som nærmer seg en av dem, føler seg ventet, elsket og tilgitt av Gud.
Send ut din Ånd og hellige oss alle med hans salving,
slik at dette Barmhjertighetens jubelår blir et nådens år fra Herren,
og din Kirke med fornyet iver bringer gledesbud til de fattige,
forkynner frihet for de fangne og undertrykte
og gir de blinde synet tilbake.
Om dette ber vi deg på forbønn av Maria, Barmhjertighetens Mor,
du som lever og råder med Faderen og Den Hellige Ånd fra evighet til evighet.
Amen                                                                                  
Pave Frans

Veni Creator Spiritus (Ven Espíritu Creador)

Kom hellig ånd med skapermakt

Kom, Hellig Ånd, med skapermakt,
opprett hva synd har ødelagt,
og glede i hvert hjerte giv
som du har født til evig liv!

En trøsters store navn du har,
Guds gave god og dyrebar,
for sjelen syk en salve mild,
en livets brønn, en hellig ild!

Du visdoms, råds og styrkes Ånd,
du kraft av Herrens høyre hånd,
du lysets bærer, Ordets tolk
for alle tungemål og folk,

ditt lys opptenn i vår forstand,
i hjertet kjærlighetens brann,
til vannmakt vår og usseldom
med hellig hjertestyrke, kom!

Vår fiende, jag ham langt på flukt,
gi fred og troens fagre frukt,
og la oss alle, store, små,
i sjeleomsorg hos deg stå!

Gjør oss med Gud, vår Fader, kjent,
med Sønnen som fra ham er sendt,
med deg som fra dem begge går,
og hjelp at vi i troen står!

Vær lovet, Gud, vår Fader god,
Guds Sønn som opp av døde stod,
og trøsteren som kom her ned:
Vær lovet i all evighet!

For meg er bønn et hjertets sprang, et enkelt blikk mot himmelen, et takknemlighetens og kjærlighetens rop midt i prøvelsen som midt i gleden
                                                                                               Sta. Therese av Jesusbarnet

Jeg vil gå dypere inn i mystiken

Jeg har tenkt litt og meditert og kontemplert over hvorfor så mange som hevder å høre i fra Gud har så mange ulike teorier om Gud. Det fins alle religionene, og enda mere alle sektene, og til slutt men ikke minst alle enkeltmennesker. Noen føler de får sannheten gjennom at Gud viser dem den gjennom bibelen. Og de får sin tolkning av skriftene. Noen får åpenbart det gjennom syner, eller profetier. Og noen bare snakker med Gud. Det fins også flere fra de alternative som snakker med Gud og Jesus. Men Jesus har ikke tatt deres synder, mennesker får som fortjent i neste liv. Noen mener Gud snakker til om at de skal følge loven, spesielt sabbaten. Den er for noen et merke på om man er kristen. Og så fins det slike som Muhammed som hørte så mye i fra Gud at det ble til en bok. Og han mener det står mye feil i bibelen. Ja, jeg har bare tatt med noen få eksempler.

Jeg var sammen med Gud og lurte på mye av det, hvordan kan jeg vite at det er Gud som taler til meg?
Jeg har av Guds Nåde fått kjenne Jesu hjerte inntil mitt hjerte. Om jeg er åpen i tanke og sinn, så vil jeg kjenne Jesus sitt hjerte inntil mitt. Det har vært en dyrebar skatt for meg helt fra jeg var rundt 20 år. Jesus har aldri forlatt meg. Han er der når jeg svikter han svikter aldri meg.

Det jeg fikk visdom fra idag var at om jeg var i den kjærlighetskraften og forble der, så er jeg i Gud, fordi Gud er Kjærlighet, og det er bare kjærlighet som formidles, fra Guds hjerte til mitt hjerte, og fra mitt hjerte til Guds hjerte, og fra Guds hjerte til mitt og til alle mennesker, og fra mitt hjerte til Guds hjerte, med kjærlighet til alle mennesker. Det kan ikke gå galt! Det er de to bud Jesus ga som blir oppfyllelsen. Ved å være nære Jesu hjerte så elsker jeg Gud av hele mitt hjerte av all min kraft og av all min forstand, og jeg elsker min neste som meg selv. Alt skal gå ut derfra, jeg trenger ikke noe mere.

Jeg skal bruke den nåde jeg har fått av Gud og være i Hans Kjærlighet, ta imot Hans Kjærlighet fra Hans rene hjerte, ta imot den fred som går over all forstand. Jeg så Guds engler ovenfra som priste og lovte Gud, det var så vakkert. Og jeg kjente bølger av kjærlighet som strømmet gjennom kroppen min, Kjærligheten som gjør kroppen min lett. Nå har jeg funnet min kallelse, jeg skal være der jeg kjenner Jesus Kjærlighet mest, ifra Jesu hjerte.

Jeg tror nok også at jeg vil bli katolikk. For jeg vil holde min kallelse i en mystik forening mellom Jesus og meg, jeg vil holde meg til det, og finne ut av hvilket mysterier Gud vil gi meg. Det teologiske vil jeg gi fra meg, ja bortsett fra at den kjærligheten Gud er inni meg, den tilhører alle mennesker. Gud kommer til å møte alle mennesker med den overstrømmende Kjærlighet til alle mennesker. Fordi Jesus vår Gud, betalte med sitt dyrebare blod straffen fra dom, dommen kom på Gud av Gud, og døden kunne ikke sluke Gud. For lyset er sterkere enn mørket.

Jeg elsker DKK, som ikke er fullkommen, men allikevel elsket av Gud. Slik Peter var. Jeg får la teologer være teologer og  prester være prester. Jeg har funnet den kirken som samsvarer med min tro på Jesus, der jeg føler at jeg kan ha min tro i fred.  Jeg vil bli katolikk, for jeg stoler ikke på at jeg kan finne Sannheten i bare meg selv. Jeg vil leve i mystikken, være i kjærligheten, Gud ER Kjærlighet, og la Kjærligheten bli en bønn til alle mennesker at de vil finne veien til Han, her på jord. De to bud Jesus ga om å elske Gud, og sin neste som seg selv, er en oppfyllelse av hele loven. Jeg vil ikke bli lovisk, Gud bevar meg fra det. Nei, la alt bli Kjærlighet, av kjærlighet, der jeg elsker, fordi Gud elsket meg først.

III. Stille bønn

2709. Hva er stille bønn? Sta. Teresa svarer: "Stille, indre bønn er etter min mening ikke noe annet enn fortrolig, vennskapelig omgang hvor man på tomannshånd samtaler med den Gud man vet seg elsket av"

Stille bønn søker den "som min sjel elsker" (Høys 1, 7). Dette er Jesus, og i Ham, Faderen. Han søkes, for å lengte etter Ham er alltid kjærlighetens begynnelse, og Han søkes i ren tro, en tro som gjør at vi fødes av Ham og lever i Ham. Man kan også meditere i stille bønn, men blikket er likevel rettet mot Herren.

2710. Å velge tidspunkt og varighet for stille bønn er avhengig av hvor fast man er i sin beslutning om å be. Valget er avslørende for hjertets hemmeligheter. Man samler seg ikke i stille bønn bare når man har tid til overs: man tar seg tid til å være til for Herren, fast besluttet på å ikke frata Ham tid underveis, uansett hvilke prøvelser og hvilken tørke møtet kan by på. Det er ikke alltid mulig å meditere, men det er alltid mulig å samle seg i stille bønn, uansett helsetilstand, arbeidsforhold og følelsesliv. Hjertet er stedet for søken og møte, i fattigdom og i tro.

2711. Å gå inn i stille bønn er som å gå inn i den eukaristiske liturgi: å "samle" hjertet, la hele vårt jeg samles, drevet av Den Hellige Ånd, å bo i den Herrens bolig som vi er, vekke troen for å gå inn til Hans nærvær som venter på oss, la maskene falle og vende vårt hjerte om til Herren som har oss kjær, slik at vi kan overgi oss til Ham som en offergave som skal renses og forvandles.

2712. Stille bønn er Gudsbarnets bønn, bønnen fra den tilgitte synder som går med på å ta imot den kjærlighet han elskes med, og som vil besvare den ved å elske enda mere igjen. Men han vet godt at hans gjenkjærlighet er den som Ånden utgyder i hans hjerte, for alt er nåde fra Gud. Stille bønn er å gi seg over, ydmyk og fattig, til Faderens kjærlighetsfulle vilje, i stadig inderligere forening med Hans elskede Sønn.

2713. Slik er stille bønn det aller enkleste uttrykk for bønnens mysterium. Stille bønn er en gave, en nåde; den kan kun tas imot i ydmykhet og fattigdom. Stille bønn er et paktforhold Gud slutter i vårt dypeste jeg. Stille bønn er fellesskap: der danner Den Hellige Treenighet mennesket, Guds bilde, "likt med seg selv".

2714. Stille bønn er også fremfor noe bønnens høydepunkt. I den stille bønn skjenker Faderen oss "kraft ved sin Ånd, så deres indre kan bli styrket, Kristus feste bo i deres hjerter ved troen, og kjærligheten være den grunn dere er rotfestet i" (Ef 3, 16-17).

2715. Kontemplasjon er troens blikk, festet på Jesus. "Jeg ser på Ham, og Han ser på meg," sa bonden fra Ars, i bønn foran tabernaklet, på sin hellige sogneprests tid. Å gi akt på Ham er å gi avkall på "meg". Hans blikk renser hjertet. Lyset fra Jesu blikk opplyser vårt hjertes øyne; det lærer oss å se alt i lys av Hans sannhet og Hans medlidenhet med alle mennesker. Kontemplasjon vender også blikket mot Kristi livs mysterier. Den formidler "indre kjennskap til Herren" slik at vi kan elske og følge Ham enda mer.

2716 Stille bønn er å lytte til Guds Ord. Å lytte slik er langt fra å være noe passivt, det er troens lydighet, det er tjeneren som uten forbehold tar imot sin Herre, barnet som kjærlig klynger seg til sin Far. Stille bønn er å ta del i det "ja" Sønnen sa da Han var blitt tjener, i det "Fiat" som lød fra Herrens ringe tjenerinne.

2717. Stille bønn er taushet, "tegnet på den kommende verden"eller "taus kjærlighet".I stille bønn er ikke ordene ytringer, men småkvist som nører opp under kjærlighetens ild. I slik taushet, som det "ytre" menneske ikke kan tåle, sier Faderen oss sitt kjødblevne, lidende, døde og oppstandne Ord, og barnekårets Ånd gir oss å ta del i Jesu bønn.

2718. Stille bønn er å forenes med Kristi bønn i den monn den gjør oss delaktige i Hans mysterium. Kristi mysterium feires av Kirken i eukaristien, og Den Hellige Ånd gjør det levende i den stille bønn, slik at det kan synliggjøres ved kjærlighet i gjerning.

2719.Stille bønn er kjærlighetsfellesskap som bærer i seg liv for de mange, i den monn den finner seg i å forbli i troens natt. Oppstandelsens påskenatt går gjennom angstens og gravens netter. Dette er de tre intense øyeblikk i Jesu time som Hans Ånd (og ikke "kjødet som er skrøpelig") lar oss gjennomleve i den stille bønn. Vi må gå med på å "våke en time med" Ham.

http://www.katolsk.no/tro/kkk/k4_07

Bønn av Padre Pio

Stay with me, Lord, for it is necessary to have You present so that I do not forget You. You know how easily I abandon You.
Stay with me Lord, because I am weak, and I need Your strength, so that I may not fall so often.
Stay with me Lord, for You are my life, and without You, I am without fervor.
Stay with me Lord, for You are my light, and without you, I am in darkness.
Stay with me Lord, to show me Your will.
Stay with me Lord, so that I hear Your voice and follow You.
Stay with me Lord, for I desire to love you very much, and always be in Your Company.
Stay with me Lord, if You wish me to be faithful to You.
Stay with me Lord, for as poor as my soul is, I want it to be a place of consolation for You, a nest of Love.
Stay with me, Jesus, for it is getting late, and the day is coming to a close, and life passes, death, judgment, eternity approach. It is necessary to renew my strength, so that I will not stop along the way and for that, I need You. It is getting late and death approaches. I fear the darkness, the temptations, the dryness, the cross, the sorrows. O how I need You, my Jesus, in this night of exile.
Stay with me tonight, Jesus, in life with all its dangers, I need You.
Let me recognize You as Your disciples did at the breaking of bread, so that the Eucharistic Communion be the light which disperses the darkness, the force which sustains me, the unique joy of my heart.
Stay with me Lord, because at the hour of my death, I want to remain united to you, if not by Communion, at least by grace and love.
Stay with me Jesus, I do not ask for divine consolation because I do not merit it, but the gift of Your presence, oh yes, I ask this of You.
Stay with me Lord, for it is You alone I look for, Your Love, Your Grace, Your Will, Your Heart, Your Spirit, because I love You and ask no other reward but to love You more and more.
With a firm love, I will love You with all my heart while on earth and continue to love You perfectly during all eternity. Amen.

Fastetid

Jesus fastet i ørkenen i 40 dager.

På onsdag er det askonsdag. Da er det 40 dager igjen til påske. Da er det fastetid. På askonsdag og langfredag så er det vanlig å faste ved enten bare spise et måltid den dagen, eller ingen måltider i det hele tatt. Resten av fasten så er det vanlig at man spiser litt mindre og enklere måltider. Det man sparer av penger på å faste kan man gi til trengende. Man skal helst også gjøre bot ved å hjelpe andre. Man kan be for andre som lider og hjelpe de på andre måter. På fredager skal man ikke spise kjøtt.

Dette gjelder ikke syke eller hardt arbeidene, barn eller de over 60 år.

Her er en bønn og meditasjon over Jesu død. Den hjelper ihvertfall meg til å se hvilket stor Kjærlighet Gud har til verden. Alt det onde som mennesker gjør i verden tar Gud straffen for slik at alle mennesker kan bli frelst ved Jesus. Han er vårt syndoffer.

Det er om den gudommelige nåde som Jesus viser oss:

http://rudie-rudie.blogspot.com/2008/03/chaplet-of-divine-mercy-part-2-of-2.html

Bønn

Kontemplasjon

del 10

Bønnens høyeste uttrykksform, dens endemål er kontemplasjon: å "se" Gud i bønnen. I meditasjonen tenker vi bevisst på Gud og hans verk. I kontemplasjonen betrakter vi. Vi lar vårt indre blikk hvile i Gud. Vi behøver ikke si noe, bare se. Likesom vi kan la blikket dvele ved et vakkert landskap, slik kan hjertet dvele ved Gud i stillhet, glede og fred. Gud er nok, og vi behøver ikke søke noe annet ut over ham. Vi står ved målet. Vi er til for Gud. Det er i dette "uutsigelige" samvær at vi best lærer å kjenne Gud, slik gode venner ikke behøver å si hverandre noe for å være sammen, og slik disiplene var hos Jesus, dvelte hos ham. Selv om vi bereder grunnen for denne bønnen gjennom meditasjon, oppleves den likefullt hver gang som en gave, ren og uformidlet. Spesiell begavelse, et asketisk temperament, er ingen forutsetning, da heller et åpent og enkelt sinn som hos saligprisningenes mennesker: De ydmyke, de fattige i ånden, de fredsæle, de rene av hjertet - "for de skal se Gud" (Matt 5,8).

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

Bønn

Meditasjon

del 9

Det er gjennom meditasjonen at vi gradvis blir i stand til å tilegne oss Guds åpenbaring. Vi reflekterer bevisst over det Gud sier oss: hans ord i skaperverket, i Skriften, eller tolket av kristne mystikere og andre. Gradvis gjør vi Guds ord til vårt eget. Om profeten Esekiel heter det at Gud gav ham en bokrull med sitt budskap. "Menneske", sa Gud, "mett din mage og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg". Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning" (Esek 3,1-3). Dersom vi bruker dette bildet, kan vi si at vi gjennom meditasjonen "tygger", "fordøyer" og opptar i oss Guds ord, så vi med tiden tenker, reagerer og ber spontant ut fra det. Tilegnelsesprosessen er langsom, fordi Guds åpenbaring er så rik og vår mottagelighet begrenset. Aldri kan vi uttømme Guds-mysteriet, aldri kan vi trenge til bunns i frelsens under, aldri kan vi fullt ut forstå dybden av Guds kjærlighet. Derfor lar Kirken oss gjenoppleve de store frelsesbegivenheter fra år til år i liturgien, og på ny meditere over dem i Skriftens ord. Slik skapes det gradvis i oss et minne, en form for erindring om begivenheter vi aldri selv har opplevd, men som har bestemt vår skjebne.Det er på denne bakgrunn vi blir i stand til å be til Gud. Vi tilber ham for det han er: Evig og allmektig, og samtidig mild; hellig og opphøyet og samtidig nær og kjærlig. Vi lovpriser ham for hans storhet, vi ærer ham for hans skaperverk. Men vår hyldest går over i takksigelse når vi tenker over det han har gjort for oss, sine skapninger. Vi takker ham for vårt liv og vår frelse. Vi takker ham for alle hans velgjerninger gjennom alle tider og frem til i dag.

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.

http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

Bønn

Hva består bønnen i?

del 8

En tradisjonell formulering sier at det er "sinnet og hjertet som løfter seg mot Gud". En mer omfattende definisjon kaller rett og slett bønnen "en samtale med Gud". En samtale innebærer en utveksling mellom to parter, og her betyr det at både Gud og vi selv må kunne komme til orde. Bønnen er altså mer enn en enetale der vi utøser oss overfor en passiv guddom. Vi må også kunne være lyttere, for nettop i bønnen kan Gud ha noe å si oss.`

'

Grunnleggende for bønnen er at vi i første omgang innordner oss Gud og ikke omvendt. Likesom Moses foran den brennede tornebusk, befinner vi oss i hans hellige, opphøyede og kjærlige nærvær. Allerede opplevelsen av dette nærvær kan være bønn. Det er en begynnelse til kontemplasjon. - Men Gud taler også. Han taler til oss i vårt hjerte. "Jeg vil høre hva Herren sier" (Salme 85,9). Han taler også til oss ved sitt Ord, slik det åpenbares i Skriften. Før eller siden må bønnen utgå fra Guds åpenbaring, fra det Gud sier om seg selv, for ellers risikerer vi å be til en gud som vi selv har gjort oss et bilde av ut fra våre egne forestillinger. I Skriften sier Gud oss hvem han er og hva han har gjort for oss. Han minner oss om hvem vi er: hans skapninger som han har gjenløst gjennom sin Sønn, og som er kalt til å ta del i hans herlighet. Først da finner vi oss selv som mennesker og kristne, og først da blir bønnen virkelig vår bønn.

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

Bønn

Bønn er kjærlighet

del 7

Det dreier seg om mer enn å finne "et stille øyeblikk" blant mange adspredelser, en nødvendig avkobling i en stresset stund. Bønnen virker befriende og helbredende på hele mennesket. Den som ber, opplever at tingene etter hvert faller på plass i livet. Kirkefedrene forklarte det ved å si at mennesket, som ved syndefallet var "gått ut av seg selv" og blitt fremmedgjort, finner tilbake til seg selv ved bønnen i Guds nærvær. Bønnen er med på å gjenskape i oss Guds bilde - det vi først ble formet i, men som ble forvansket gjennom synden. Ved bønnen er det som om Gud speiles i oss, samtidig som vi blir oss selv. - Det er blitt sagt at mennesket - ved siden av meget annet - også er et bønnens vesen. Bønnen oppfyller et grunnbehov i oss, mens en som aldri ber, dypest sett forblir ufullbåren. - Kjærligheten, som er bønnens kilde, frigjør åndens krefter i oss og retter opp det som er kommet i ulage.


Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

Bønn

Vår bønn er kjærlighet

del 6

I samme grad som denne kjærlighet er tilstede, vil vår bønn være vedvarende. Da kan vi også be når vi arbeider, spiser, samtaler eller gjør andre ting. Ikke desto mindre er det nødvendig av og til å kutte ut alt annet, og bare konsentrere oss om bønnen. Der følger vi Jesu eksempel da han trakk seg tilbake for å være alene med Faderen. "Når du ber, da gå inn i ditt kammer og lukk døren til og be til din Far som er i det skjulte" (Matt 6,6). Vi trenger alle et slikt "bønnens rom", der vi kan finne oss selv igjen i Faderens nærvær og noen øyeblikk være skjermet fra dagens kav og bekymringer. Det er en grunnleggende rett vi eier som kristne: å ta oss denne tid til bønn. Men det skal vilje og utholdenhet til. Vi trenger bevisst å forsvare Marias "ene nødvendige", hennes "bedre del", mot Martas overhåndtagende "mas og strev" (Luk 10,41-42). Da kan bønnen bli det den var for Jesus: en kilde til styrke og fornyelse i all vår gjerning.

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

Bønn

Bønn er kjærlighet

del 5

Det er blitt sagt at det er "det elskende hjertet som ber". Bønnen er ikke annet enn kjærlighet over avstand. Den er hjertets måte å tale til Gud på, "han som ingen noensinne har sett". Da Jesus vandret omkring på jorden, tok hans kjærlighet til Faderen form av bønn. Da Jesus forlot disiplene for å gå tilbake til Faderen, fant deres kjærlighet til Mesteren uttrykk i bønn. Slik omformes også vår kjærlighet til Kristus, som vi aldri har sett, til bønn - bønnen gir kjærligheten "vinger". Derfor kan vår bønn vare ved, også når vår munn ikke former ord, eller vi ikke bevisst tenker i religiøse baner. Hjertet er likevel levende, og det er hjertet som ber. "Jeg sover, men hjertet våker", heter det i Salomos Høysang (Høys 5,2). - Samme erfaring kan vi gjøre når det gjelder mennesker vi er glad i: de er oss stadig nær selv når vi ikke akkurat tenker på dem, og den minste foranledning vekker minnet om dem til live.

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

Bønn

Med den Hellige Ånd

del 4

Samtidig ber vi i den Hellige Ånd. Vi ber til Faderen, gjennom Jesus Kristus i den Hellige Ånd. Uten at Ånden virker i oss og gjennom oss, kan vi ikke nå frem til Gud. Bønnens resonansforhold er bare mulig dersom Gud taler til Gud. Uten Åndens medvirken er vi maktesløse. "Ånden kommer vår avmakt til unnsetning", skriver Paulus (Rom 8,26-27). "Selv vet vi ikke å be slik som vi burde, men Ånden går selv i forbønn for oss, med sukk som ord ikke kan gjengi. Og han som ransaker hjertene, vet hva Åndens higen er; han vet at dens forbønn for de hellige (de kristne) svarer til Guds egen vilje". Å vite dette er befriende for den som ber. Vi vet at bønnen ikke utelukkende er resultat av våre anstrengelser; før vi foretar oss noe, går Ånden i forbønn for oss.

Vi vet at Ånden ber til alle tider, og at han ber om det vi virkelig har behov for, langt ut over det vi selv tror vi trenger. Vi vet også at Ånden blir bønnhørt fordi "den svarer til Guds egen vilje". De bønner vi fremfører, legger vi inn i Åndens forbønn for oss. Da når de sitt mål.

"Alt hva dere ønsker og ber om, tro at dere har fått det, så skal dere få det" (Matt 21,22). Forutsetningen for bønnen slik Jesus lærer oss den, er tilliten. Fordi vi ber til Faderen i Jesu Kristi navn, eier vi allerede sikkerhet. Opplevelsen av tillit har vi, for vi ber i Ånden, som er kjærlighetens Ånd. Fordi vi elsker og elskes, vet vi at vi er blitt bønnhørt. "Er det noen av dere som ville gi sin sønn en sten, når han ber om et stykke brød? ... Hvor meget vissere er det da ikke, at deres Far i himmelen vil gi gode gaver til dem som ber ham" (Matt 7,9-11).

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

Bønn

Vår lærer

del 3

Jesus er også vår lærer i bønn. Han oppfordrer disiplene til å "våke og be". "De skal alltid be og aldri gå trett" (Luk 18,1). Likesom Jesus var også disiplene vokst opp i den jødiske bønnetradisjon. De hadde bedt Davids salmer og den store lovsangen. Men når disiplene ser Jesus i bønn og merker hvordan forholdet til Faderen er kilden til hans virke, vil de selv innvies i denne bønnens fortrolighet, som er helt anderledes enn noe de har kjent. Som svar lærer Jesus dem "Fader vår" (Luk 11,1-4; Matt 6,9-13). Han fører dem inn i sin, Sønnens, bønn, til en Gud som han åpenbarer både som sin og deres Far. Derved får denne bønnen en enestående, grunnleggende fortrolighet for enhver som ber den. Det er hele tiden Jesu bønn som bærer oss oppe; vi ber "i hans navn". Han er vår forbeder.

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

bønn

Vårt forbilde

Del 1:

I Jesu liv og gjerning er bønnen den skjulte kraftkilde han henter sin styrke fra. Jo mer han oppslukes av menneskene, desto mer føler han behov for å trekke seg tilbake. "Da folket var sendt av gårde, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be" (Matt 14,23; Luk 9,18; Mark 1,35-37). Hemmeligheten med Jesu bønn er samværet med Faderen. Det er fra Faderen han er utgått, og det er til Faderen han stadig vender tilbake. Her "i det skjulte" fornyer han et sønneforhold til Faderen som er fra evighet av. Han bruker den enkleste, mest intime tiltaleform: Abba, Far.

Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav Forlag 1990.
http://katarinahjemmet.katolsk.no/?page=bonn/om_bonn.html

Guardian Angel Prayer

Guardian Angel from heaven so bright,

Watching beside me to lead me aright,

Fold thy wings round me, and guard me with love,

Softly sing songs to me of heaven above.

Amen.

Prayer to the Sacred Head of Our Blessed Lord, As the Seat of Divine Wisdom


WISDOM of the Sacred Head, guide me in all my ways.
O Love of the Sacred, consume me with Thy fire.
Three Glorias, in honor of the Divine Will, Memory and Understanding.
O Seat of Divine Wisdom, and guiding Power, which governs all the motions and love of the Sacred Heart, may all minds know Thee, all hearts love Thee, and all tongues praise Thee, now and for evermore.
Imprimatur, Jacobus Canonicus Carr, Pro Epo Liverpolitano