Min vei med Gud

Vi alle mennesker synder. Synd er synd, selv om vi ikke ser den selv. Og det kan hende vi ser synden i vår neste, som de ikke ser selv, fordi det er enklere. Det kan også være så at vi har ulike lover vi følger, og da dømmer ulikt ut fra denne loven. Slik som jøder og muslimer vil synes at de som spiser gris, synder ifølge deres lov.
Jeg må følge den lov Jesus gir meg. Det er ikke vanskelig. Det er å være i Han. Se Hans ansikte, høre Hans røst, følge og lyde Han, være Hans venn. Bli fylt av Hans Herlighet, bli fylt av Hans Fred. La Hans Kjærlighet gjennombore meg. Være ett med Han som jeg elsker, fordi Han elsket først.
Den Kjærligheten er min Herre, og Kjærligheten ER Gud. Der mildhet, tålmodighet, godhet, nåde og tilgivelse møter meg. Jeg lærer å elske av å være sammen med Mesteren.
Når man ser litt av Guds Kjærlighet, så ser man også seg selv. Man er selv bare et menneske, og gjør menneskelig feil, feil som kalles synd. Men i Guds Nåde, i Hans fullkomne Kjærlighet så kan han forvandle vårt hjerte. For Lyset overvinner Mørket, og når vi er badet i det himmelske Lys, så kan vi bli renset av Han, som ER Kjærlighet.
Det er Loven min. Det første bud og det andre bud, som Jesus ga oss.
For de to bud handler om så mye mer enn bare de ti bud. Det handler om å bli lik Jesus og forvandles av Han. Det er bare Han som kan gjøre det. Jeg klarer ikke å gjøre det selv. Prøver jeg å følge bud så vil jeg enten bli selvgod fordi jeg klarte det, eller komme i fordømmelse fordi jeg ikke klarte det.
Men heldigvis har jeg funnet en annen vei, enn den loviske veien. Jeg har funnet en tro på Jesus og at Han fikser alt. Og det eneste jeg trenger å gjøre er å elske Han og lære Hans vesen å kjenne. La mitt liv som kan være mørkt, komme i Hans Hellige Lys. Og Han vil rense meg.
Min tro er enkel. Men jeg har funnet det fullkomne Livet og Nåden hos Gud. Å bli ren vil være en reise med Gud. Der bare Gud kan forvandle mitt hjerte til å likne mer og mer Hans Hellige hjerte.

Jeg vil gå dypere inn i mystiken

Jeg har tenkt litt og meditert og kontemplert over hvorfor så mange som hevder å høre i fra Gud har så mange ulike teorier om Gud. Det fins alle religionene, og enda mere alle sektene, og til slutt men ikke minst alle enkeltmennesker. Noen føler de får sannheten gjennom at Gud viser dem den gjennom bibelen. Og de får sin tolkning av skriftene. Noen får åpenbart det gjennom syner, eller profetier. Og noen bare snakker med Gud. Det fins også flere fra de alternative som snakker med Gud og Jesus. Men Jesus har ikke tatt deres synder, mennesker får som fortjent i neste liv. Noen mener Gud snakker til om at de skal følge loven, spesielt sabbaten. Den er for noen et merke på om man er kristen. Og så fins det slike som Muhammed som hørte så mye i fra Gud at det ble til en bok. Og han mener det står mye feil i bibelen. Ja, jeg har bare tatt med noen få eksempler.

Jeg var sammen med Gud og lurte på mye av det, hvordan kan jeg vite at det er Gud som taler til meg?
Jeg har av Guds Nåde fått kjenne Jesu hjerte inntil mitt hjerte. Om jeg er åpen i tanke og sinn, så vil jeg kjenne Jesus sitt hjerte inntil mitt. Det har vært en dyrebar skatt for meg helt fra jeg var rundt 20 år. Jesus har aldri forlatt meg. Han er der når jeg svikter han svikter aldri meg.

Det jeg fikk visdom fra idag var at om jeg var i den kjærlighetskraften og forble der, så er jeg i Gud, fordi Gud er Kjærlighet, og det er bare kjærlighet som formidles, fra Guds hjerte til mitt hjerte, og fra mitt hjerte til Guds hjerte, og fra Guds hjerte til mitt og til alle mennesker, og fra mitt hjerte til Guds hjerte, med kjærlighet til alle mennesker. Det kan ikke gå galt! Det er de to bud Jesus ga som blir oppfyllelsen. Ved å være nære Jesu hjerte så elsker jeg Gud av hele mitt hjerte av all min kraft og av all min forstand, og jeg elsker min neste som meg selv. Alt skal gå ut derfra, jeg trenger ikke noe mere.

Jeg skal bruke den nåde jeg har fått av Gud og være i Hans Kjærlighet, ta imot Hans Kjærlighet fra Hans rene hjerte, ta imot den fred som går over all forstand. Jeg så Guds engler ovenfra som priste og lovte Gud, det var så vakkert. Og jeg kjente bølger av kjærlighet som strømmet gjennom kroppen min, Kjærligheten som gjør kroppen min lett. Nå har jeg funnet min kallelse, jeg skal være der jeg kjenner Jesus Kjærlighet mest, ifra Jesu hjerte.

Jeg tror nok også at jeg vil bli katolikk. For jeg vil holde min kallelse i en mystik forening mellom Jesus og meg, jeg vil holde meg til det, og finne ut av hvilket mysterier Gud vil gi meg. Det teologiske vil jeg gi fra meg, ja bortsett fra at den kjærligheten Gud er inni meg, den tilhører alle mennesker. Gud kommer til å møte alle mennesker med den overstrømmende Kjærlighet til alle mennesker. Fordi Jesus vår Gud, betalte med sitt dyrebare blod straffen fra dom, dommen kom på Gud av Gud, og døden kunne ikke sluke Gud. For lyset er sterkere enn mørket.

Jeg elsker DKK, som ikke er fullkommen, men allikevel elsket av Gud. Slik Peter var. Jeg får la teologer være teologer og  prester være prester. Jeg har funnet den kirken som samsvarer med min tro på Jesus, der jeg føler at jeg kan ha min tro i fred.  Jeg vil bli katolikk, for jeg stoler ikke på at jeg kan finne Sannheten i bare meg selv. Jeg vil leve i mystikken, være i kjærligheten, Gud ER Kjærlighet, og la Kjærligheten bli en bønn til alle mennesker at de vil finne veien til Han, her på jord. De to bud Jesus ga om å elske Gud, og sin neste som seg selv, er en oppfyllelse av hele loven. Jeg vil ikke bli lovisk, Gud bevar meg fra det. Nei, la alt bli Kjærlighet, av kjærlighet, der jeg elsker, fordi Gud elsket meg først.

Vi er kalt til å være lys

Matt 22: 36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?»37 Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’38 Dette er det største og første budet.39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Så om vi følger disse to budene så følger vi loven og profetene. For som det står så hviler disse to bud på hele loven og profetene.

Nå er det desverre mange kristne som mener kalt er varmt og varmt er kaldt, og som mener kjærlighet er noe annet enn det kjærlighet er. Som mener at personangrep, trakasering, dømming, hat osv er kjærlighet. De juger for seg selv da de sier de ikke hater mennesker, men synden, når de med sine frukter viser at de hater. 

Hva slags frukter er det vi kristne bør trakte etter? En kveld jeg leste i bibelen så fant jeg bare en masse ord over hvilke frukter vi skulle bære, slik Paulus formaner

Ef. 4: 29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.30 Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag.31 Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap.32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. 

Det står så klart gjennom bibelen hva kjærlighet er. Det er trist å se at mange kristne ikke viser tegn på åndens frukter, men mener de har alle. Må Gud bære over med dem. Gud som er Kjærlighet blir sorgfull der kjærligheten blir fortrengt.

1. kor 13:1  Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.


Hvordan skal vi klare å være lys?
Om vi er inntil stammen som er Jesus og følger Hans røst så vil Han vise oss av sin Kjærlighet slik at vi kan vise den samme Kjærlighet til verden. Ved å være i bønn til Gud og leve i Hans nærvær så vil Han forme oss så vi blir Han mer og mer lik. Da kan verden få se Guds lys i verden.

Bønn og leve i Guds nærvær og leve i Guds ord vil gjøre oss ett med vår Fader og vi vil også få være en del av Hans Kjærlighet. Og den står det mye om i bibelen. Og det største budet var å elske vår Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og av all forstand. Og det vil føre til at vi blir kjent med Jesus og vil klare å følge det andre budet som er like stort. Og elske vår neste som oss selv.

Og det er noe veldig godt å elske vår Gud med hele oss, fordi Han har lagt himmelrike ned i vårt hjerte så vi får smake på det. Og v vil oppleve en fred som overgår all vår forstand og det levende vann som strømmer over og som gjør at vi aldri mer skal tørste. Det er så herlig å være i Guds nærvær. Der får vi se Gud elsker slik Jesus elsket de som fariseerne og skriftlærde utstøtte. Vi får se en Gud som ER Kjærlighet og da får vi smake av en Kjærlighet som er større enn menneskers Kjærlighet og en fullkommen Kjærlighet. Den får oss til å se mennesker i Guds lys. Og se at Gud elsker. Ikke dømmende som fariseerne og de skriftlærde som foraktet synderen. Det likte ikke Gud og gjorde Gud sorgfull, enda det var de fariseerne og skriftlærde som mente at de kunne skriften.

Gud er Kjærlighet og kristne er kalt til å bære Guds lys.

Guds Kjærlighet for alle

Jeg er så glad at Gud viser en så enorm Kjærlighet. Ja, Han selv er Kjærlighet. Det fins et helvete. Og Jesus var bestyrtet over det helvete. Ikke mange ville slippe inn til himmelen uten ved Jesus. De Jesus mest fordømte var troende, ikke synderne. De ga han kjærlighet og nåde. Men de som var mest ivrige i å dømme etter skriften de var Jesus harde imot. Fordi han ville ikke at de skulle havne i helvete. Fordi de som vil komme til himmelen av egen kraft er de som er mest utsatte. De selvrettferdige.
Men Jesus kom ikke til verden for å dømme verden men for at alle skulle bli frelst. Og veien til frelse er å tro på Jesus. Jesus gikk til og med så langt så han evangeliserte for de i dødsriket.

Jeg er så glad jeg tror på en Gud som ikke gir opp et eneste menneske. Fordi Gud elsker hvert eneste menneske. Og vanlige mennesker kan syns det er grusomt at noen skal havne i helvete. Gud syns det enda mere. For når man ikke er helt rettferdig, i samme stoff som kjærligheten selv, så vil man stå utenfor kjærligheten, det vakreste av alt. Og man vil få det veldig vondt med seg selv. Man vil da havne i helvete. Men det er ikke Guds plan for noe menneske. Hans plan er at alle skal få bli frelst.
Og hvordan jeg vet det er at Han elsker mennesker mye høyere enn noen andre. Og jeg har fått visshet i hjertet om at Gud ikke forlater noen før han finner deres hjerte. Gud har gitt meg trygghet i det, for han er enda mer ivrig på at alle skal bli frelst som det jeg er selv. Gud leter etter den fortapte sau helt til han finner det, og da blir det fest i himmelen.

Og fordi Jesus døde på korset så har han gjort en vei for alle. Ingen er uten synd og alle trenger Guds nåde for å komme inn til himmelen. Vi vil se at all vår synd har Jesus tatt på seg, og alle vil bøye kne for Jesus og bekjenne han som Herre. Det vil bli stor fest i himmelen da alle har funnet veien dit.
For mange vil gå på veier som fører vill. Men Jesus vil alltid stå der og vente på dem, slik faren ventet på den fortapte sønn.

Ja, Jesus pekte på alt som fører til fortapelse. Spesielt menneskenes harde hjerter. For skal vi leve i Kjærligheten så må vi ikke bare tro på Jesus, men vi må også leve slik Han lærer. Og Jesus dømte ikke. Jesus viste utrolig stor kjærlighet. Og han vil at vi skal gjøre det samme.
Gud er Kjærlighet, og engang skal vi få bli ett med den Kjærligheten. Ja, vi kan begynne allerede nå. For himmelriket er inni oss.

Den franske forfatteren Charles Pe'guy (1873-1914) beskriver i sitt stykke Le mystere de la charite de Jeanne d'Arc (hemmiligheten med Jeanettes d'Arcs kjærlighet) hvordan Jeanne (1412-31) ikke kan akseptere at noen av hennes medmennesker skulle gå fortapt. Hun vet at hun i sin bønn gjør opprør mot Gud. Men uten dette opprøret, mener hun, skulle hennes messe og kommunion være " markstukne og tomme " . Hun blir oppfordret til å overlate saken i Guds hender, men det kan hun ikke. Det som redder henne ut av denne fryktelige krisen, er den indre vissheten om at hun, nettopp i og gjennom sitt opprør mot helvete og den evige fordømmelsen, rører vid det aller dypeste i Guds hjerte. På et dunkelt vis vet hun at hennes opprør mot helvete ikke skiller henne fra Gud, men at hun nettopp i dette opprøret er på linje med Gud. For Gud kan heller ikke finne seg i at mennesker skal gå fortapt. Opprøret finnes også i ham.

forsoningsofferet

Tenk om det er slik at når Gud skaper mennesket i sitt avbildet, men så ser Gud at mennesket ikke kan være sammen med Gud, fordi Gud er hellig, Gud er Kjærlighet og Gud tåler ikke ondskap. Om Gud la ned evigheten i hvert menneske da Gud pustet sin ånd inn i mennesket. Hvordan kan Gud som er hellig få til en kjærlighetsrelasjon med mennesket? Mennesket som viste seg fra begynnelsen at det ikke klarte å lyde Gud. Hvordan kan Gud klare å få bli venn med mennesket?

Om Gud ser at mennesket er helt maktesløs uten Gud, at Guds vrede vil være tent over det ugudelige mennesket. Hvordan kan Gud fri oss ifra sin vrede?

Gud bestemmer seg for å ta skylden for all menneskets synd på seg. Så stiger Gud ned til jorden via sin Sønn Jesus. Jesus tar på seg all Guds vrede for all verdens mennesker på seg. Guds Kjærlighet er så stor at Han lar straffen komme over seg selv istedet for å utsette mennesket for sin vrede. I Jesus er all verdens synd. Jesus er syndofferet.

Men skal Guds beskjed til verden være: "Jeg har tatt straffen, så nå kan dere bare gjøre ondt mot hverandre!" ? Skal Gud bli likegyldig til alt det onde vi mennesker gjør imot hverandre og ikke bry seg mere? Skal Gud bli likegyldig når det skjer urettferdighet? Nei, Gud er ikke likegyldig. Jesus er ikke likegyldig. Gud hater synden veldig sterkt så derfor taler han om helvete for den som begår urett.

Gud hater ondskap. Så høyt som inn til helvete. Men Gud kan heller ikke la mennesket lide i helvete. Gud er for god til det. Derfor tok Gud straffen for at mennesket skulle slippe hans vrede, men veien for mennesket til Gud må være å tro på Hans ord. Hans ord om Kjærlighet. For det er Kjærlighet Gud er og om vi følger lydig Guds bud om Kjærlighet så følger vi helt og holdent Guds bud.

Så Jesus vitner om hvem Gud er når Jesus gikk på jorden. Jesus gikk imot de religiøse som hadde forlatt Kjærligheten og var blitt loviske. De var kalde i sin kjærlighet slik vi ser mange religiøse er idag også. Jesus viste oss at det ikke er loviske vi skal være, men kjærlighetsfulle. Ikke dømme hverandre, men tilgi når noen gjør oss vondt. Om noen slår oss så skal vi ikke hevne oss, men heller vende det andre skinnet til. Ved å omgås nære Jesus så skal det være mulig fordi Jesus er Gud, og Gud er Kjærlighet.

Ved å være nære Gud så kan vi vandre i Kjærlighet. Da lærer vi at Gud er uendelig stor i sin Kjærlighet og hos Gud er det plass til alle!

Gud har alltid vært revolusjonerende i sin Kjærlighet

Da Gud kom til Moses så kom Gud med noe nytt. Gud kom med bud om at vi skal elske Gud og vår neste. Det er det de ti bud handler om sier Jesus. Ikke stjele, ikke lyve osv. Gud lærte Israelerne at det var stygt å ofre barn og mennesker til Gud, slik mennesker på den tiden ofret til sine guder. Det Jesus tar fram i fra Gud i GT er kjærligheten. Ikke at man skal krige og hevne seg, men at man skal vende det andre skinnet til og tilgi hverandre. Jeg tror mange jøder på Jesu sin tid ble opprørte over hva Jesus snakket om fordi de levde etter hva som stod i GT og mente de fulgte bibelen, eller Toraen som de brukte da. Slik er det med mennesker idag også. Kristne som er så bibelske som mener de gjør alt riktig. Det eneste som mangler er at man ikke finner noe nestekjærlighet hos dem. Når de følger bibelen eller en forsamling slavisk så kommer den foran Jesus og den vei Jesus fortalte dem om. De blir blinde og havner i grøfta akkurat som hva de religiøse gjorde på Jesu sin tid. De klarer ikke å se det, slik heller ikke de religiøse gjorde på Jesu tid. Jesus var harde imot dem og det virket som det var håpløst å omvende dem, fordi de satt så fast i sine religiøse tolkninger av bibelen.

Det jeg har funnet ut er at Jesus er en levende person og Han gjør at livet mitt blir mye bedre. Desverre har jeg ikke funnet ut at det gjør det samme med kristne forsamlinger. Men kanskje jeg finner veien til en, kanskje det blir den katloske kirke, for det er den jeg føler er der jeg finner likheter med Jesus som jeg kjenner. Men jeg er så redd for at religiøsitet skal få ta ifra meg det jeg får av Jesus så jeg klarer å vente litt til. Det jeg kjenner nå er det samme som jeg kjente da jeg først ble kjent med Jesus. En veldig stor fred og en veldig stor glede og en veldig stor kjærlighet til andre mennesker. Jeg tror på hva Jesus sier om vintreet at de som er koblet til treet skal bære frukt, og at når man er koblet til Jesus så skal man bære god frukt. Desverre så ser kristenheten like mørk ut idag som det jødedommen gjorde på Jesu sin tid. Beviset for at man sitter fast i stammen, Jesus, mangler. Ihvertfall i det store hele. Men selvsagt fins det sikkert untak. Men jeg skal ihvertfall ikke begynne i noen forsamling nå som jeg gjorde for 20 år siden og mistet de gode fruktene da jeg begynte på Livets Ord bibelskole. Jeg skal bli ledet av Jesus og se hvor Jesus fører meg. Kristne som ikke bærer frukt skremmer meg ikke lenger med sine dommer over at man kommer til helvete om man ikke fører deres lære. Jeg tror ikke på noe helvete for jeg tror Guds revolusjonerende kjærlighet overvant alt det onde på korset. Jeg tror på hva Jesus forteller meg og det er så spennende!!! :) Jesus viser meg at han syns mennesker er fine, og han elsker mennesker. Han er ikke dømmende imot dem, men ønsker dem bare godt. Han ER Kjærlighet slik jeg kan forstå det. Og det er så godt å få kjenne Han! Kjærligheten er en kraft som er mild og tilgivende, som er nådig. Selvsagt så hater Gud også det onde, men istedet for å hevne seg på mennesker av den grunn så tok Gud det steget at Han heller bar all verdens synd. Gud dømmer ikke mennesket. De som velger bort Kjærligheten slik f.eks de religiøse på Jesu sin tid og de i denne tid gjør får selvsagt merke Jesu sin vrede som de også gjorde. De får se det stupet de går imot som å bli kastet i søplefyllingen som brant alltid utenfor Jerusalem. Det er det de får se, men det finst alltid plass for omvendelse for det de ser fører til omvendelse.

Jesus bruker ord som vil føre til omvendelse. Mildhet og nåde til synderen og til de religiøse som uten å merke det ikke tror på den bestandig revolusjonerende Gud og heller følger sine bibelteorier kommer Gud til å omvende ved kraftige ord. Fordi Gud ønsker at alle skal bli ett, slik Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er ett.

Gud er like revolusjonerende idag som Han alltid har vært. Derfor er det de som følger slavisk bibelen eller Toraen eller en annen religiøs bok de som vil ta avstand i fra Jesus slik Jesus er i nuet. De tør ikke tro på Jesus og følge Jesus slik det står så mye om i Johannes evangeliet, de tør ikke å tro.

Det er frukten som viser om vi tror på Jesus eller ikke. Jesus kommer fortsatt med det samme kjærlighetsbudet som Han kom med mens Han levde og hva Gud viste Moses. Det er et revolusjonerende Kjærlighetsbudskap som gjør at vi elsker alle mennesker. Som gjør at vi ser det fine i synderen, at vi blir sorgfulle over harde religiøse hjerter, som vil alle mennesker noe godt. Jesus bruker Ordet for å omvende mennesket, Jesus vil så gjerne at det skal finnes mange budbringere som følger Han personlig som kan gjøre at mennesker ser hvor fin Jesus er. Mennesker som brenner for Jesus personlig. Som elsker Gud av hele sitt hjerte. Når mennesker ser hvordan Kjærligheten er så merker jeg at de blir åpne. Selv ateister har jeg opplevd bli åpne. Jeg husker i førsten da jeg var nyfrelst så så jeg så mange mennesker bli åpne for Gud. Desverre så likte ikke de religiøse den Kjærligheten. Hvorfor? De gjorde jo ikke det heller på Jesus sin tid. Merkelig det der.