Min tro!

Først så vil jeg si at det aller viktigsste ankerpunkt jeg har for min tro er Jesus alene. Troen på en kjærlighetsfull Gud som elsker meg og alle mennesker gjør meg godt å tro på. Jeg opplever at jeg får det veldig godt inni meg når jeg bruker tid til å være med Gud. Jeg opplever det bibelen forteller om Jesus også stemmer med mitt hjerte.

Min oppfatning av Den Katolske Kirke.

Jeg opplever den katolske kirke veldig spennende fordi det er gjennom den at man når selve kjernen for min tro, Jesus Kristus.  Jesus sier til Simon Peter: Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.  Peter betyr klippe. For meg så er det ikke så rart å tenke på at Jesus ville grunnlegge sin kirke før Han dro. Peter er  DKK første biskop, og Jesus lot Peter (klippen) ta over ansvaret for den tro Jesus hadde forkynt mens Jesus var på jorden.  En klippe som skal holde i generasjon etter generasjon. Derfor trengs det også alltid noen arvtagere til Peter (klippen) som passer på at Jesu forkynnelse blir bevart. 

 15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!»16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!»17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!  Joh. 21

Paven
Paven er ikke for meg noen diktator.  Noen mener paven har for stor makt. Men jeg mener det motsatte. Paven må holde seg til kirkens tradisjon og kan ikke utgi sin egen lære slik protestanter har for vane, og lager nye tolkninger og nye lærer for hver dag som går. Der hver enkelt er sin egen forkynner, eller holder seg til en forkynner han har tatt læren av. Slik er det ikke med paven. 
Fra katolsk.no

Paven er altså ingen autoritær skikkelse som dikterer hva alle katolikker skal tro, mene og gjøre. Enhver katolikk er fri til å følge sin samvittighet i sitt daglige liv. Men ingen frihet er reell hvis den ikke har sin basis i et grunnleggende sett med sannheter som er universelle og for alle. Paven er kirkens og Guds tjener med det overordnede ansvar å påse at kirken til enhver tid holder seg til kristendommens grunnsannheter. Det er dette som er pavens fremste oppgave og embete. Et embete som utføres med stor ydmykhet og trofasthet.  http://www.katolsk.no/tro/tema/kirken/artikler/paven

Himmelen
Jeg har fra jeg har vært liten trodd på himmelen. En himmel der Gud bor sammen med sine engler og menneskene som har dødt. Det er den troen jeg har idag også. Det står mye om det i bibelen. Om Gud og engler, og de må jo være et sted. Og det kalles himmelen eller Paradis. Om vi tror på Jesus så skal vi leve om vi enn dør, og vi skal være sammen med Gud. Jeg syns Jesus taler om det gjennom hele evangeliet. Og det er det Jesus kom til jorden for, at vi skal få evig liv med Gud.
Jeg har alltid trodd på himmelen og ser derfor ingen problemer med å tro hva katekismen sier:

1024. Dette fullkomne liv med Den Allerhelligste Treenighet, dette fellesskap i liv og kjærlighet med den, med Jomfru Maria, englene og alle de salige kalles "himmelen". Himmelen er det endelige mål og oppfyllelsen av alle menneskets dypeste lengsler, den høyeste og endelige lykketilstand.
1025.  Å leve i himmelen er å være "sammen med Kristus". De utvalgte lever "i Ham", men de bevarer, ja, de finner der sin sanne identitet, sitt eget navn:
For livet er å være sammen med Kristus: der hvor Kristus er, der er livet, der er Guds rike.
1026.  Jesus Kristus har ved sin død og oppstandelse "åpnet" himmelen for oss. De saliges liv består i å eie fullt ut fruktene av den gjenløsning Kristus øvet, Han som gjør dem som er kommet til tro på Ham, og som er forblitt trofaste mot Hans vilje, delaktige i sin herlighet. Himmelen er det salige samfunn av alle dem som er fullkomment innlemmet i Ham.
1027.  Dette salige samliv med Gud og med alle dem som er i Kristus, er et mysterium som overgår all fatteevne og alle våre forestillinger. Skriften taler til oss om det i form av bilder: liv, lys, fred, bryllupsfest, vin i Guds rike, faderhus, det himmelske Jerusalem, paradiset: "Hva intet øye har sett og intet øre har hørt, og hva som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte; alt hva Gud har gjort rede for dem som elsker ham" (1 Kor 2, 9).
1028.  Fordi Gud er transcendent, kan Han først bli sett slik Han er når Han selv åpner sitt mysterium slik at det kan skues umiddelbart av mennesket, og når Han gir mennesket evne til det. Slik å skue Gud i Hans himmelske herlighet kaller Kirken "det salige syn":
Hvilken herlighet og lykke skal ikke falle i din lodd: å få se Gud, få den ære å ta del i frelsens og det evige lysets gleder i samvær med Kristus, Herren, din Gud, (...) å nyte gledene ved å ha oppnådd udødelighet, sammen med de rettferdige og Guds venner i himlenes rike.
1029.  I himmelens herlighet fortsetter de salige med glede å gjøre Guds vilje i forhold til andre mennesker og hele skaperverket. De regjerer allerede med Kristus; sammen med Ham "skal de herske i all evighet" (Åp 22, 5).

Jomfru Maria og de hellige

Jeg tror alle i himmelen er ett med Gud og har ett hjerte og ett sinn. Jeg tror de er i bønn alltid, og at deres bønner handler om Guds vilje i himmelen og på jorden.

Jeg tror veldig mange protestanter tror de har en egen engel som passer på dem. Det er ikke så stor forskjell i fra at de hellige ber for oss her på jorden.

Jeg tror  på en enhet mellom Gud og de hellige i himmelen, og en enhet mellom de kristne og Gud her på jorden, og sammen er vi en enhet i Guds rike. Guds rike som er inni oss.

Fordi Bibelen forteller oss det. Et sted som gjør det klart er 2 Makkabeerbok, der Juda hadde et syn der den hl. Onias ypperstepresten viser ham Jeremia, som nå er i himmelen, og vi leser:

• «Da tok Onias til orde og sa: 'Dette er Jeremia, Guds profet, som elsker sine brødre og bærer fram mange bønner for folket og den hellige by'» (2 Makk 15,14).

For mange protestanter vil ikke dette bibelstedet ha særlig gjennomslagskraft, ettersom det er fra de deuterokanoniske skrifter - de syv gammeltestamentlige bøker som Martin Luther fjernet fra Bibelen -, men vi finner det samme uttrykt i Det nye testamente. I Johannes' Åpenbaring leser vi:

• «Og da det hadde tatt boken, falt de fire skikkelser og de fireogtyve presbytere ned for Lammet. De hadde hver sin harpe, og gylne skåler av røkelse - det er de helliges bønner» (Åp 5,8).

Dette viser oss at de 24 presbytere, som representerer lederne for Guds folk i himmelen, bærer frem de jordiske helliges bønner som offergave til Gud. Det vi her har med å gjøre, må være forbønn fremfor Gud ved det at de bærer frem for Ham våre bønnerop.
Det skulle være unødvendig å forklare at også englene (som også de er hellige) går i forbønn for oss:

• «Da kom en annen engel og stilte seg ved alteret; han hadde et kar av gull, og en stor mengde røkelse ble lagt i det, så han kunne bære det frem på gullalteret som stod foran tronen, sammen med bønnene fra alle de hellige. Og ved engelens hånd steg nå duften av røkelsen, sammen med alle de helliges bønner, opp for Gud» (Åp 8,3-4).

Og Jesus selv har fortalt oss at de små barns skytsengler har en garantert tilgang til Faderen for å gå i forbønn for sine skyddslinger:

• «Vokt dere for å se ned på en av disse små. For dere skal vite, at de i himmelen har sine engler, som alltid har tilgang til min himmelske far» (Matt 18,10). http://www.katolsk.no/praksis/bonn/artikler/be_til_h

Vi er Jesu kropp. Vi har evig liv i Ham enten vi er i himmelen eller på jorden. Kirken er alle de troende som tilhører Jesus og vi er i Jesus. Jesus ber for oss på jorden, og vi kan se at det står i bibelen at de hellige har bønner. Det står i bibelen

Hvem skal kunne sitte til doms over dem? For Kristus Jesu er død, ja, oppstanden, og troner ved Guds høyre hånd, og går nå i forbønn for oss» (Rom 8,34).

«Jesus derimot er og blir i evighet, og derfor går hans embede aldri over til noen annen. Derav følger også at han helt og fullt kan frelse dem som går gjennom ham til Gud; alltid lever han og kan gå i forbønn for dem» (Hebr 7,24-25).

«Mine små barn, dette skriver jeg for at dere ikke skal synde. Men om noen allikevel synder, så har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige» (1 Joh 2,1).

Vil ta med et innlegg fra verdidebatt som jeg gjerne vil ta vare på som handler om DKK.
Det er Eirik Sebastian Holte som har skrevet det:

Ingen andre organisasjoner gjør like megen velferd her i verden som Den katolske kirke samlet gjør, som driver skoler, sykehjem, barnehjem, hospitaler, sjelesorg, leprosarier og andre klinikker, og en rekke slike velferdsgoder rundt i verden, og især i fattige land. Kirken har også en egen bistandsorganisasjon De muligens har hørt om, nemlig Caritas, som arbeider hardt for fattige i Filippinene, Kongo, Honduras, Colombia, Haiti etc.
Den katolske kirke spiller også en viktig rolle politisk, og særlig pave Johannes Paul II var en virkelig fredens mann i Kristi fotspor, som bl.a. bidro sterkt til å avslutte Golfkrigen, og ikke minst var en av hovedmennene bak kommunismens fall i Øst-Europa. Også idag ser vi det - for ikke lenge siden var pave Benedikt XVI på statsbesøk på Cuba og i Mexico. På Cuba sørget han for at de kristne kunne få ta seg fri på langfredag for å feire påske, den første religiøse helligdagen i kommuniststaten siden revolusjonen, og han fikk også satt igang forhandlinger om løslatelse av politiske fanger. Og i Mexico stanset faktisk all narkotikakrig i anledning pavens besøk. Det varte riktignok bare så lenge han var i landet, og er nok sikkert i full gang igjen nu, men paven klarte altså på én dag å sørge for full våpenhvile mellom de kriminelle gjengene som er noen av de farligste og mest brutale i verden.
Her i Europa var det flittige, katolske munker som tok vare på kunnskapen i middelalderen, skrevet ned for hånd i bøker. Det var klostrene som sørget for medisiner til de syke med sin urtedyrking, og det var Kirken som startet skolegangen - her i Norge bl.a. ble katedralskolene i Oslo, Trondheim, Bergen og Hamar grunnlagt av pave Adrian IV. Disse er stadig vekk blant de beste i hele landet.
Det var også Den katolske kirke som samlet sammen Bibelen dere alle er så glade i, og det var Den katolske kirke som bragte kristendommen til ethvert land i Europa, blant annet Norge. Lik det eller ei, men slik er det. Og dermed bragte den også med seg det vi idag kaller "kristne verdier", eller vår "kristne kulturarv". Kristen moral ble bragt hit med katolisismen. Før den tid var det blodhevn og tvangsekteskap, i et klan- og ættesamfunn hvor jungelloven rådet.
Det er stadig vekk Den katolske kirke som forsøker å bygge et rettsvern for de aller, aller svakeste - nemlig de ufødte barna, som aborteres bort i et enormt massemord som foregår i mange land per dags dato. Disse barna er en gruppe de aller fleste gir en god dag i, så også adventistene som De har så kjær. Det utføres ihvertfall aborter på adventistiske sykehus; det gjøres ikke på katolske sykehus.
Det er Den katolske kirke som har tatt vare på arven fra Kristus - uten den hadde dere slett ikke hatt noen Bibel, som nevnt, men heller ikke kunnet få se Jesu grav eller Hans fødested, for kirkene som er bygget på disse stedene er bygget av, nemlig - Den katolske kirke.
Og før det nevnes noe som helst om inkvisisjonen skal De vite at den, til tross for sin brutalitet, var en av de mest humane domstolene i Europa i sin tid. Merk Dem også at det var lutheranerne som stod for hekseprosessene, som var vel så bestialske, og som bunner i nøyaktig den samme filosofien: å rydde av veien det en oppfatter som sataniske krefter.
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread292401/?next=40#post_292776