Jeg er så lykkelig!

Jeg føler at Jesus snakker til meg. Og det er så godt. Jeg føler en lykkefølelse inni meg nesten så jeg tror jeg letter. Det er en så frihet i Herren, jeg har funnet min plass i Herren. Det er bare Jesus som skal være min Gud. Ja, altså hele treenigheten, men bare at jeg kjenner det er lettere å ha et forhold til Jesus, for Han har jo vært på jorden, og man kan få et bilde av Han. Men jeg elsker Gud av hele mitt hjerte. Jeg lovpriser Gud.

Jeg har funnet meg selv i Jesus. Jesus har blitt mitt midtpunkt. Og jeg skal aldri la noe komme foran Jesus mere. Selv om jeg tenker at andre er større enn meg og at de derfor har en større tro enn meg, så skal jeg aldri mer forlate den plassen jeg har nærmest Jesu sitt hjerte. Jeg har funnet ut at det er den plassen og ingen andre som er min plass.

Og takk Jesus! Når jeg fant min plass og bestemte meg for at Jesus og jeg skal være i sentrum for mitt liv, så har Jesus kalt meg inn i Hans Kirke. Før har jeg savnet kallet etter å gå inn i den Katolske Kirke, men nå vet jeg hvorfor. Jeg har hatt lett for å tenke lite om meg selv, og hatt lett for å ta "avguder" andre menneskers tro foran meg og Jesus, og det må jeg aldri gjøre mere. Det gikk aldeles feil den første gangen, men jeg er glad for at Gud stoppet meg andre gangen, da jeg begynte å gjøre det på nytt. Jeg gikk inn i DKK tro, og begynte å forsvare den, men det er ikke min oppgave. Jeg kan bare være der Jesus vil ha meg, og jeg kommer ikke til å forsvare DKK s tro. Jeg har mitt utgangspunkt i Jesus, og skal ikke gå så langt ut i fra Hans midte, så jeg begynner å forkynne teologi, som ikke er midt felt. Midt felt er Jesus helt alene, og det er bare der jeg er med Jesus at jeg kjenner velsignelsen.

Jeg har fått noen "åpenbarelser" i fra Jesus i det siste. Og det gleder meg så inderlig, for det er noen skatter jeg har fått. Det ene handler om korset, det andre om DKK, og det tredje om jomfru Maria. Åpenbarelsen om jomfru Maria har vært enkel. Det har bare åpnet opp litt av Guds himmelske mysterium og Guds kjærlighet inne i Guds rike. En glede når mitt hjerte når jeg hører en bønn til Guds mor, Maria . Og jeg får en nåde i fra Gud å kjenne kjærlighet til jomfru Maria, og at himmelen åpner seg litt mer, da jeg ser Jesu mor også har plass i Hans himmel. Og det er så vakkert syn. Det er en vakker følelse. Jeg kjenner Guds velsignelse over denne lille åpenbarelse som allikevel er veldig vakker. For det handler om Guds rike og hva som er inni Guds rike.

Min vei med Gud

Vi alle mennesker synder. Synd er synd, selv om vi ikke ser den selv. Og det kan hende vi ser synden i vår neste, som de ikke ser selv, fordi det er enklere. Det kan også være så at vi har ulike lover vi følger, og da dømmer ulikt ut fra denne loven. Slik som jøder og muslimer vil synes at de som spiser gris, synder ifølge deres lov.
Jeg må følge den lov Jesus gir meg. Det er ikke vanskelig. Det er å være i Han. Se Hans ansikte, høre Hans røst, følge og lyde Han, være Hans venn. Bli fylt av Hans Herlighet, bli fylt av Hans Fred. La Hans Kjærlighet gjennombore meg. Være ett med Han som jeg elsker, fordi Han elsket først.
Den Kjærligheten er min Herre, og Kjærligheten ER Gud. Der mildhet, tålmodighet, godhet, nåde og tilgivelse møter meg. Jeg lærer å elske av å være sammen med Mesteren.
Når man ser litt av Guds Kjærlighet, så ser man også seg selv. Man er selv bare et menneske, og gjør menneskelig feil, feil som kalles synd. Men i Guds Nåde, i Hans fullkomne Kjærlighet så kan han forvandle vårt hjerte. For Lyset overvinner Mørket, og når vi er badet i det himmelske Lys, så kan vi bli renset av Han, som ER Kjærlighet.
Det er Loven min. Det første bud og det andre bud, som Jesus ga oss.
For de to bud handler om så mye mer enn bare de ti bud. Det handler om å bli lik Jesus og forvandles av Han. Det er bare Han som kan gjøre det. Jeg klarer ikke å gjøre det selv. Prøver jeg å følge bud så vil jeg enten bli selvgod fordi jeg klarte det, eller komme i fordømmelse fordi jeg ikke klarte det.
Men heldigvis har jeg funnet en annen vei, enn den loviske veien. Jeg har funnet en tro på Jesus og at Han fikser alt. Og det eneste jeg trenger å gjøre er å elske Han og lære Hans vesen å kjenne. La mitt liv som kan være mørkt, komme i Hans Hellige Lys. Og Han vil rense meg.
Min tro er enkel. Men jeg har funnet det fullkomne Livet og Nåden hos Gud. Å bli ren vil være en reise med Gud. Der bare Gud kan forvandle mitt hjerte til å likne mer og mer Hans Hellige hjerte.

Gudsfrykt

Et av de største mysterier jeg opplever ved Gud er hvor godt det er å frykte Han. Jeg frykter Gud mer enn djevelen, enda er det bare godt å være i Guds nærvær. Alt hos Gud er godt, selv tukt gir mer tilfredstillelse i hjertet enn kjærlighet fra et menneske. Enda frykter jeg Gud mer enn min egen frykt, slik vil Gud alltid vinne. Og det er et mysterium jeg ikke forstår, men så er Gud Gud og der ligger alle mysterier og venter på å bli oppdaget. Til oppstandelsens morgen.

Jeg tror Gudsfrykten har vært med på å lede meg til de historiske kirker. For når man står framfor Gud så glemmer man seg selv, men man kjenner allikevel trang til å bøye kne. Det er bare Guds nærvær man kjenner, men av seg selv får hendene lyst til å tegne korsets tegn. Og det skjedde før jeg hadde vært i en av de historiske kirker. Det er så vakkert allting der man står i Guds nærvær, man ønsker at Gud skal være alt i en. Lyden av vakker musikk omringer meg, en vakker musikk som får meg til å bare tenke på Han.

I et miljø der man som kristen oppfører seg som en galning. Jeg tror de er på feil vei. Vi må tenke på at det er vi som er bruden. Hvordan vil brudgommen møte oss? Jeg tror det er viktig å tre fram for Gud med ærefrykt. Gud er så stor, så selv Hans værste fiender vil bli tvungen å bøye kne for Han den dagen de ser Han som Han er. Det er så mye falsk kristendom som har kommet. Men egentlig er den lett å kjenne igjen. Den er pervertert fra Guds herlighet.

Å dø og stå opp igjen

Da Jesus døde og stod opp igjen så gjorde han det for vår skyld. Vi får dø og stå opp igjen med Jesus. Det betyr ikke at vi slipper unna offeret. Når vi er i Jesus så krever Jesus at vi gir våre liv til han. Den som mister sitt liv skal finne det, sa Jesus. Vi finner det i oppstandelsen med Jesus.

Det har gått opp for meg at Gud krever sitt offer fra meg. Et offer hvor jeg legger ned mitt eget, og tør å stole på Han. Det er ikke alltid så lett, for selv om Gud har vist for meg at Han er til å stole på så er naturen min så at den gjør motstand i mot Gud. Det å nærme seg Gud kan kjennes smertefullt, ikke fordi det i Gud er noe som gjør vondt, men det gjør vondt når Guds lys møter meg selv.

Men det finns ingenting som overgår den gleden som følger når man har gitt seg til Gud som ett offer. Når jeg har valgt å dø i fra meg selv. Da kommer Guds herlighet inn i vårt mitt og gjennomsyrer det. Da får Guds kjærlighet lov til å virke og freden som overgår mitt forstand gjør meg så lett og så fri. Tenk om man alltid kunne få være i Guds herlighet.

Men først kommer offeret. Vi dør og vi står opp med Kristus. Etter offeret kommer livet. Det evige liv som gjør at vi aldri mer skal tørste.

Bønn

I går så hadde jeg ingen lyst til å be, og det fortalte jeg til Jesus. "Kom hit!" sa Jesus til meg og viste meg famnen sin. Jeg blir som et barn igjen når jeg er hos Gud.

Jeg kom til å tenke på noe helt annet og fortalte at jeg likte å gå til Messe, men at det er synd at når man kommer til det viktigste med Messen som er nattverden så får jeg ikke ta nattverd. Vet du hva du skal gjøre neste gang sa Jesus til meg. Etter velsignelsen hos presten så kommer du til meg, og så skal jeg gi deg nattverd personlig! , Det var en god ide` sier jeg. Det er jo ikke noe som er bedre enn å få nattverden av deg! Og så smiler Jesus til meg, og jeg smiler tilbake.

Så spør jeg om det egentlig er så viktig å be. Ja, det er veldig viktig, sier Jesus til meg. Så viser Jesus meg himmelen, og den er helt sort. Så forteller Jesus at når vi ber så sender vi våre bønner opp til himmelens rike så sprekker det i de mørke skyene slik at solen kan slippe fram.

Skal du be rosenkransen nå, spør Jesus meg. Og det vil jeg, for når jeg har vært hos Jesus så har jeg også fått mer energi.

På bloggen til Tuve så finns det et vakkert bilde av en nonne. Det bildet hadde blitt misbrukt på bloggen til aletheia , en blogg som gjør narr av og spotter katolikkers tro. Jeg som er norsk har ikke sett filmen nunnan som er blitt kåret til beste dokumentar, og jeg visste heller ikke noe om den. Men jeg syns det var litt kjent, og mente å ha lest i bloggen til den moderna munken hvor han hadde kommet med anbefalninger om en film om nunnan som han likte godt. Når det er krig i bloggverdenen så er det alltid fred å møte på bloggen til den moderne munken. Og selv om vi ikke har helt samme tro, så blir man møtt med respekt hos "munken" !
Kansje Aletheia kunne gå til den moderne munken for å søke råd om hvordan man bør være mot hverandre? ;)
Aletheia er pinsevenner(?), men jeg skal ikke si det helt sikkert. Men om de er det så kan jeg jo fortelle at det var i en pinsemenighet jeg fikk bekreftelser på hva som Jesus sa til meg personlig, og det var der jeg fikk ta imot Jesu hjerte, noe jeg har skrevet litt om her: Jesu hjerte og da kan man jo lure på om katolikker har en Jesus, mens Aletheia har en annen, selv om det virker så. Men pinsemenigheten jeg gikk til bekreftet ihvertfall den Jesus som senere ledde meg til den Katolske Kirken! ;)

Jeg skulle gjerne kunne tenkt meg å se dokumentaren om "nunnan". Jeg ser for meg at den er veldig vakker. Kansje den gjenspeiler nunnans hjerte. Hun må ha stor tro på Gud når hun tar et slikt valg. For finns det noe mer meningsløst enn det hun gjør, om Gud ikke finns? Men nå finns jo Gud, og da er det vel ingenting som er mer verdifullt enn å gi seg helt for Gud, og følge det kall Gud har gitt en i sitt hjerte!

En av mine morsomste bønner som jeg har gjort var den gangen jeg ba til Jesus i dypt alvor: "Jesus, jeg vil ikke fly!" Og så fikk jeg bønnesvar, det er jo også viktig å få med seg.

Jeg hadde hatt en opplevelse med Gud hvor alt var så behagelig, og jeg kjente meg så lett. Men når jeg kjente meg så lett at jeg ikke kjente at jeg lenger hadde tyngdekraften i meg lenger, så ble jeg skremt og ba til Gud. Jeg trodde på dypt alvor at jeg ville lette da jeg ba ordene, og ble skremt over tanken på å lette opp i luften.

Jeg syns spesielt bønnen var morsom i ettertid. Ingenting hadde jo hendt, men bønnen stod igjenn som et vitne om en merkelig opplevelse.

Det her skjedde før jeg hadde fått med meg at det har vært noen mystikere som faktisk har fløyet! Og fordi jeg har hatt den opplevelsen så tenker jeg at det kan være sant at noen har fløyet, og nå som jeg skal bli katolik så må jeg kansje tenke at det er sant. Men mytene om mystikere som har fløyet og mine opplevelser gjør også at jeg funderer på om at jeg kansje hadde lettet om jeg ikke ba til Jesus i nødens stund.

Men egentlig så gir det meg dårlig samvittighet av å si at jeg er bare glad jeg ikke lettet. For når man går med Gud så skal man stole helt på han. Og da skal man ha sterkere bånd til Himmelen enn det man har til jorden. Vi skal be "la din vilje skje! " Det er ikke alltid like lett. Å gå med Gud er en kamp om livet. Og det er først når vi dør bort fra oss selv vi finner livet.

"I denne tiden opplevde Teresa bemerkelsesverdige ting. Under sine henrykkelser ble hun løftet opp i luften," http://www.katolsk.no/biografi/teresa.htm

Ett vackert minne

enkla Z skrivar i en kommentar till mig något som skulla tyda på att jag skulle känna kändisar i Stockholm. Men det var endast ett misförstånd. Men det är en artist i Stockholm som jag faktisk har dårligt samvete för. Han gav mig så mycket ock jag har inte gitt nånting tillbaks, inte engång ett tack... Jag bröt mitt löfte till honnom. Jag lovade att jag skulle besöka honnom om jag var i Stockholm, något jag inte gjorde själv om jag bodde i Stockholm i 7 år, 7 år efter att jag hadde träffade honnom.


Det börjar med att en kompis ock jag vill sykla til Skærgårdsgospel i Kragerø, Norge. Det här er länge sen. Det må vara 25 år sen nu. Vi var ca. 16 år gamle. Ock det var en rolig tur, men vi sycklade inte så mycket. På turen som var kansje på 20 mil, så fick vi hajk med en båt, två bilar ock en långradare. Men vi kom fram i varje fall.
Det var en fin vecka som det brukade vara på Skjärgårdsgospelet. Ock hem skulle vi få sitta på med husorkesteret som var på Skjærgårsgospelet. Vi var så heldiga att dom bodde i samme stad som oss.

På vegen till Oslo så kom vi över en bilolycka. Ock det var några artister från Skjærgårdgospelet . I varje fall, Ingmar Olsson ock två från gruppen "License" fick sitta på med oss, dvs. husorkesteret bil som körde dom till Oslo.

Jag kände inte till Ingmar Olsson då, men de två pojkerna från License hadde vi truffet inte så lång tid tillbaks. Engång dom hadde spelat tilsammans med Roland Utbult hadde min kompis ock jag hjulpet dom med övernattning efteråt. Hemma hos min kompis som jag övernattade hos, hos en prästdotter ock hennes bror som också var mycket musikintereserad.

Jag såg säkert bortkommen ut där jag satt i bilen till husorkesteret. Jag var trött ock hungrig, ock sa inte mycket. Men Ingmar Olsson var trevlig imot mig endå. Ock jag känner inte honnom, men han sa till mig att han kände för mig som sin egen syster. Ock så var han mycket poetisk. Han förtalde de vackraste dikter jag någonsinne har hört. Många, många... ock alt handlade om kärlek. Jag som kände mig som en bortkommen sau, var inte osynlig endå. Jag kände inte att jag var verd alt som hände, ock när Ingmar Olsson skulle gå så sa han till mig att jag måtte lova att besöka honnom om jag kom till Stockholm. Jag sa til honnom att han då kansje inte kom i håg mig. men han sa jag skulle bara berätta om denna turen, så ville han komma ihåg mig, ock jag lovade.

Det er ett dyrebart minne för mig, för han fick mig att känna mig älskad. Som en syster, som en människa. ord kan bety så mycket. Samme kärlek fant jag i Jesus några år efter. Den kärleken har aldri svikit. Men jag känner att jag aldri har fått tacka Ingmar Olsson för vad han gjorde för mig. Jag har dårligt samvete för att jag inte har fått tacka. Det ende jag har gjort är att bryte ett löfte. Det är litt som med Gud också. jag sviker, men Gud är kärlek endå. Förlåt mig.

"Du vet väl om att du är värdefull", är säkert lika känd i Norge som i Sverige. Ock det är en sång som alltid är lika vacker.

Du vet väl om att du är värdefull

Ingemar Olsson

Du vet väl om att du är värdefull

Att du är viktig här och nu

Att du är älskad för din egen skull

För ingen annan är som du

*

Det finns alltför många som vill tala om

Att du bör vara si och så

Gud Fader själv, han accepterar dej ändå

Och det kan du lita på

*

Du vet väl om att du är värdefull ...

*

Du passar in i själva skapelsen

Det finns en uppgift just för dej

Men du är fri att göra vad du vill med den

Säga ja eller nej

*

Du vet väl om att du är värdefull ...

Den sanne gleden

Jeg har aldri følt veien som lang mellom den her verden og den usynlige. Som liten så hadde jeg to "hjelpere" som fulgte med meg. Når jeg var alene så kunne jeg gå inn til deres verden. Når jeg så første gangen "Alice in Wonderland" på film så var det som å se en verden jeg selv kjente. Men det var noe veldig veldig ensomt å komme til den verden, og det var noe dødt over den verden. Vennene var som filurkatten eller kaninen. Det var noe som var helt feil. Noe helt opp/ned og bak/fram.

Det var egentlig ikke noe drømmested. Det var et dødt sted bakom fasaden. Men det var et sted jeg kunne være når jeg ville vekk fra den virkelige verden.

Jeg hadde også funnet ut at det var en veldig ond kraft. Jeg hadde fått møte den en gang, og blitt veldig skremt. Men da så jeg han som han var, bare stygg og ond. Men han kunne også faktisk være ganske pen og love meg ting. Ja, det skjedde vel bare en gang, jeg opplevde den onde kraften slik.

Da Jesus dukket opp i livet mitt så fikk jeg virkelig oppleve at det også fantes en djevel. Det var som det skjedde en krig rett over meg. Djevelen som mente jeg tilhørte han. Jeg hadde fått et valg fra Gud. Et valg om å følge livet eller døden. Djevelen var rasende, men en gang så lovte han meg at han skulle bruke meg til noe stort og at han hadde planer for meg. Men jeg var ikke så fristet. Så kom beskyldningene i mot meg. I at jeg kom til å miste Jesus, fordi jeg egentlig ikke elsket jesus, og fordi jeg ikke fortjente Jesus. Jeg tror djevelen pekte på alt i mitt liv som det gikk an å komme på, og jeg trodde hver gang at jeg var fortapt. Men Jesus gjorde det alltid bra igjen. En gang så sa Jesus til meg at jeg kom til å lide martyrdøden, men at Jesus skulle være med meg. Jeg ble så glad for endelig så kunne jeg bevise at jeg elsket Jesus. Og når djevelen kom neste gang og fortalte meg om min uverdighet så kunne jeg frimodig fortelle at Jesu blod dekket over min synd, og da djevelen sa jeg ikke elsket Jesus nok, så kunne jeg triumfere med at jo jeg elsket Jesus og jeg skulle også få vise han det, fordi jeg skulle få dø for Jesus. Da forsvant djevelen fort!

Djevelen så jeg ikke noe mer til etter det, bortsett fra et par ganger.

Men etter noen måneder så sa Jesus til meg at jeg ikke skulle dø allikevel. Gud sa det bare for at han ville at jeg skulle vinne seier over djevelen. Jeg ble kjempeskuffet og kom i en krise. For kunne Gud lyve om slikt? Men så opplevde jeg at det var en prøve ganske lik den Abraham hadde fått om å ofre sønnen sin. Gud hadde bedt Abraham om å ofre sønnen, men det var bare en prøve.

"hjelperne" mine var det strengt forbudt å ha noe mere med å gjøre. Jeg fant jo ut hva de egentlig var etterhvert. Og åndeverden er en pervers verden. Akkurat som den gnostiske også. Jeg kjenner igjen verdenen. Alt er bare helt gale. Akkurat som i "Alice i Wonderland".

Etter å ha møtt Jesus så fasinerer ikke den verden meg noe mer. Det er bare falskt gull, falsk glede. Når man finner den rette gleden så vil man ikke ha noe annet. Men man må av og til gjennom mange prøvelser for å finne den sanne glede, det sanne livet. Men det er verdt det. Det er ikke gull alt som glimrer.

Nu skall jag skriva om något jag tycker är svårt att skriva om. Då jag bodde i Stockholm var det en artist som gjorde ett spesielt inntryck på mig. Thomas Di Leva. Jag har inte tänkt så mycket på honnom senn tills jag hittar honnom på en video i bloggen till den moderna munken ! :)

Thomas Di Leva får mig att minnas mina tidigare känslor. Ett ständig längsel efter något jag inte visste vad var. Thomas Di Leva får mig att minnas mig själv hur jag var, men också min samboer. Det är inte många min fd. samboer kan sammanliknas med. -En som tyckte om att gå i vackra klänningar, men ändå ingen transvesitt. -Mycket feminin, men ingen homo. Men han var mycket lik Thomas Di Leva ock var en konstnär i sina ord.

Men jag var så olycklig på den tiden, ja kansje jag alltid hadde varit olycklig, men det var på den tiden jag träffade Jesus hemma hos mig. Det var jättekonstigt. Jesus var så annorlunda vad jag hadde förväntad mig. Men Jesus är mycket bättre enn vad jag någonsin hadde klart att förestilla mig.

Jag har alltid visst om det andliga. Redan som liten så visste jag om att det fantes en andlig dimensjon. Jag såg den bara som gjennom en dimma, ock det gjorde att jag måste få reda på vad som skulte sig innanför. Jag var hela livet tiltrucken till den andliga världen.

Ock nu när jag lyssnar på Thomas Di Leva, så får det mig att minnas just mig själv en gång i tiden. Min längslar efter nåt jag inte kände. Dessa längslar som försvann då jag träffade Jesus. Inte Jesus genom någon kristen, men Jesus som kom rakt till mig. Ock Jesus gav mig sitt hjärta, ock då glömte jag mina känslor hur de har varit. Men när jag lyssnar på Thomas Di Leva så minns jag dom. Det gör att jag får så stärka känslor också för honnom. Jag får så lyst att ge honnom en kram...

Konvertittbloggen!

Ja, nå er den her!
For alle som er nysgjerrige på hva det vil si å konvertere til Den Kastolske Kirke så er det bare å stikke innom! Dere er hjertlig velkommen til å stille spørsmål, eller korrigere! ;) Men vi ønsker bare trivelige diskusjoner/samtal.

Vi er fire stykken om bloggen. Johan som sammen med meg kom på ideen. ( Han har gjort det meste ) Johans fru, Johanna som også skal konvertere. Og Kristine som snart er ferdig, og blir den erfarne av oss! ;)

Konvertittbloggen for oss som ønsker å konvertere og andre.... er nå endelig HER: konvertittbloggen

+++++++++++++++

Bildet: Privat

Jeg var på Messe i går i den Katolske Kirke. Jeg har ikke vært så flink å gå i kirken, men nå som jeg går til undervisning i den Katolske Kirke, så er det å gå til Messe noe man skal gjøre.

Det har vært litt tøft, da jeg har holdt meg unna kristne møter pga. at jeg får klaustrofobi av bare tanken. I går var det fjerde gangen jeg var på Messe i løpet av 3-4 år.

Men i går så slapp klaustrofobien helt, og jeg fikk en ny opplevelse av Messen som jeg aldri har hatt før. Jeg har jo blitt begeistret for hva jeg har lest i sidene til den katolske Kirke, men jeg har ikke hatt så spesiell lyst til å gå til Messe. Latinsk Messe hørtes bra ut, for da står jo presten med ryggen til, og ikke skjønner man så mye av hva han sier heller.... Tanken på predikanter som har dratt sine meninger ned over hodet på tilhørerne som om det var Gud selv, ligger i bakhodet.

Som liknenede da jeg var på en blogg hvor jeg fortalte at jeg ikke tolket tusen år i Joh. Åp. bokstavelig mer enn hva de gjorde om alle årstall i Danielsbok. Og da blir konklusjonen deres at jeg ikke er bibeltroende, dvs. ikke kristen. Ja, en som ikke tror på bibelen er vel heller ikke kristen? Da fikk jeg den samme klaustrofobi kjensle. " Her ønsker jeg ikke å være" Og jeg tror ikke jeg er den eneste som kjenner det så.

Men i går så kjente jeg bare ren glede ved alt som skjedde. Det kjentes faktisk så bra, så jeg gleder meg til neste gang. Jeg kjenner jeg er på rett plass.

Det eneste som ga meg et sting av uro var da jeg gikk opp for å få velsignelse, og helt uforberedt så kjente jeg Guds velsignelse over meg når presten tok korsets tegn, den samme følelesen som da enkelte ba for meg for over 15 år siden. Men det får meg kansje til å minne om at Gud er der det er rom for Han. Gud er hos protestanter, ortodokse og katolikker. Ja, Gud er hos alle som søker Han.

Men, det viktigste. Jeg kan nå gå med en helt annen følelse til Messe enn det jeg noensinne har gjort før! Alt føles så veldig riktig.
++++++++++++++++
Bildet: Rudie

Smak og kjenn at Gud er god!

Mange protestanter mener den Katolske Kirke lærer vranglære. Kansje ikke så rart at de mener det, så lenge de er protestanter og står for det protestanter står for. Ja, det vil si... 300 forskjellige lærer? Der alle mener de er de som står for Guds sanne Ord.

Etter å ha lært protestantismen å kjenne så trodde jeg etterhvert, eller ganske fort at den Jesus jeg hadde inni meg alltid ville være mye bedre enn hva jeg opplevde i en menighet. At jeg aldri kunne oppleve det jeg får oppleve av Jesus like sterkt i kirken. For etter at jeg traff Jesus, og ble kjent med menighetene så ble jeg skuffet gang på gang, fordi det smakte så mye bittert. Mye av frukten var så bitter.
Jeg tenkte at jeg klarer meg alene med Jesus, for da slipper jeg ihvertfall å bli en bitter frukt selv. Så jeg holdt meg unna menigheten, og har gjort det i ca. 15 års tid nå.
Men så ved en tilfeldighet så ble jeg kjent med den Katolske kirke. Og det er så rart, men der opplever jeg det motsatte. Jesus som jeg kjenner og hva han har lært meg, min personlige tro blir forklart så bra av det jeg har lest av den Katolske Kirkes sider bedre enn det jeg hadde klart selv! Den katolske kirkes lære og Jesus som jeg kjenner skiller seg ikke som jeg er vant med!
Det er som rent vann, ja som kildevann som smaker så godt å få drikke! Det smaker rent!

Menneskene som jeg har blitt kjent med her på bloggen og i det virkelige liv som er katolikker bærer også gode frukter! De smaker ikke som en "typisk" protestant med sin egen bittersmakende eller sursøte lære. Spesielt på internett har jeg blitt sjokkert over protestanter sin oppførsel og så mye smaker veldig bittert eller sursøtt. Det er utrolig hvordan
så mange kristne oppfører seg mot hverandre. En frukt som ikke er god, og som man blir lik om man spiser for mye av den. Finns det en god frukt, en slik Jesus snakket om at kristne skulle bære? Ja, faktisk så finns den! Jeg ser at katolikker flest bærer en helt annen frukt enn hva den typiske protestant gjør. Og dens smak likner den frukt som jeg får av Jesus selv! Den smaker underbart! Jeg liker god frukt. For da blir Jesus synlig her nede på jorden!

LA KIRKEN BLI EN, SÅ DEN KAN BÆRE GOD FRUKT!
La oss elske hverandre slik Jesus elsker oss!

Jesus gjør meg glad!

Det er en plass jeg kjenner meg mer hjemme enn noe annet sted, og det er hos Jesus.

Jesus gjør meg alltid glad!

Hadde alle andre trodd på en annen gud enn meg, så ville jeg fortsatt ha trodd på Jesus.

For det er Jesus som person som jeg er blitt så fasinert av. Hva er det som gjør at Han er så annerledes andre mennesker? Jeg husker i førsten da jeg nettopp hadde blitt kjent med Jesus, da fant jeg ut at Jesus er så mye mer menneske enn mennesket selv! Og jeg som innbilte meg Jesus som en feminin figur med rødtrut munn. Og så trodde jeg at kjærlighet var helt annet enn det det var. Noe uekte. Kansje litt new age- aktig... Men Jesus var så ekte, så levende. Og så gjorde Han meg levende.

Jeg skulle alltid ha trives i Jesu skygge. Bare lyssne på Hans ord. De er så milde, så fulle av "salt", så sanne. Tenk å bare kunne dø bort fra alt mitt eget. Det er min drøm. Å tøre å la Jesus vinne skikkelse i meg fullt ut.

" Den som finner sitt liv, skal miste det. men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det." Matt. 19:39

++++++++++++

Bildet: http://www.freecrosses.com/jesus_christ_picture.htm

En himmel full av enhet

Himmelriket er inni dere, sa Jesus.

Om himmelriket er inni oss så burde vel vi også få være der!

Jeg kjenner at jeg kan komme til Jesus når jeg vil. Og Jesus sier, "kom til meg!" Og så får jeg være der Jesus er i en fullkommen himmel. Det er veldig godt å være der. Atmosfæren er så annerledes enn her nede.

Jeg har vært plaget av smerter i kroppen i lengre tid. Og de siste ukene har smertene vært liknende influensa smerter.

Men når jeg er sammen med Jesus i himmelriket, så kjenner jeg ingen ting. Da kjenner jeg ekstra stor forskjell det er å være sammen med Jesus. Og så sa Jesus til meg at han ville at jeg skulle bruke mer tid sammen med han hos han. Da var jeg der han ville jeg skulle være og han ville også hjelpe meg med smertene mine. Jeg tenkte at jeg skulle få slippe å kjenne smerter oftere ved at jeg var hos Jesus i himmelen, men så kjente jeg idag at jeg har ikke de smertene nå heller, i den fysiske verden! Så det å være sammen med Jesus og få kjenne den freden og legedommen som er der, den får jeg også en del av i det fysiske!

Hva kan himmelriket sammenlignes med, sa Jesus. Det kan sammenlignes med alt hva Jesus sa. Det er så veldig godt å være der. Og noe kansje katolikker og ortodokse har fått større åpenbaring om, så er himmelriket en fullkommen enhet!

Det er sammen med Jesus i himmelriket som jeg forstår mer av enhetens hemmelighet. Jeg i deg og du i meg, sa Jesus. Det er ikke helt lett å forstå, men når man ser hvordan himmelen fungerer, så forstår man det lettere.

Menneskene i himmelen, de hellige, de er fullt levende. Protestanter kaller de gjerne døde, men jeg har ikke sett noen døde i himmelen. Og kjærligheten den er så fullkommen!

Mange protestanter har stor frykt og fordommer for jomfru Maria. Men det er ikke verre å høre på jomfru Maria snakke enn å lese fra Paulus sine brev! Det har hendt jeg har tenkt at jeg har mer lyst til å lese fra evangeliene, for det handler om Jesus. Men så har jeg begynt å lese i Paulus sine brev, og jeg har ikke tenkt på Paulus, men Paulus har fått mine tanker på Jesus.

Akkurat den biten der forstår ikke protestanter at det blir akkurat på den måten også når man ber til noen av de hellige om forbønn. Det er Jesus som er den man tilber.

f.eks har Vassula fått en åpenbaring i fra jomfru Maria. Her:

GUD VILL ATT ALLA SKALL BLI FRÄLSTA
25 september 1990
Vår heliga Moders budskap till oss:
Frid vare med er, älskade barn. Låt mig påminna er om att Herren känner varje hjärta, Herren söker varje hjärta. Kom till honom med ett rent hjärta och han skall undervisa er, Herren skall trösta er själ. Han skall leda er på sin stig och i sanningen. Jag ber er, ni som fortfarande tvekar, tillslut inte era hjärtan med ert förnuft. Återvänd till Herren och han skall komma till er. Himmelsk glädje skall nu stiga ned till er, ett ljus skall lysa mitt ibland er. Bered er på att ta emot detta ljus, bered er på att möta Herren.
Vems händer är rena idag? Och vem kan uppriktigt säga att hans hjärta är rent? Vems själ är i fullkomlig samklang med Herren? Älskade! Mina egna! Mina barn, vägen till Herren går mitt ibland er, den finns i de levandes land. Sträck då ut era händer mot hans helgedom, och Herren skall sträcka ut sin hand från himlen och dra er till sig. Räck ut era händer mot honom, och han, full av medlidande, kommer att böja sig ner till er. Kom till Herren utan att dröja. Lyft er blick mot himlen och se inte på någon annan än honom, Herren, er Gud. Gläd er endast i honom, er Frälsare. Sök, men sök ingen annan utom Herren, er Förlossare. Sjung, sjung, men inte till någon annan än den Helige.
Behöver jag påminna er om att Herren är ömhet och medlidande, sen till vrede och rik på barmhärtighet? Jesus var stenen som ratades av byggningsmännen, men som blev till hörnstenen. Jag säger er sannerligen, att Guds rike är ibland er, och hans helige Andes av nåd sveper nu ljuvligt över era länder för att återuppliva er; så kom och se bröllopet där den helige Ande viger era länder till ett. Förkasta inte den helige Ande som så uppenbart utgjuts över er, var inte som ”byggningsmännen” som förkastade den sten som blev hörnstenen. Gud vill att alla skall bli frälsta. Och hör nu på min högtidliga varning till alla som hör profetiorna i denna bok: kväv inte Andenden Ande som nu blåser över er, nu mitt i ert avfall och när det är på sin höjdpunkt. Säg inte längre fram, på domens dag, ”Jag fick aldrig höra det, jag kände inte till det ”. Jesus och jag avslöjar ting i förväg, innan de händer, så att ni inte kan säga, när ni möter Gud ansikte mot ansikte, ”Jag kände inte till det”. De högmodigas borg skall falla och djävlarna skall kastas ut från dess sköte. Var välsignade, må ni alla som lyssnar till mig bli välsignade.
Jag är er älskade Moder, Gudsmodern (Theotokos) som älskar er alla.
http://www.slig.se/SantLiv/slig/B4sfralsning.html#anchor%20prayers

Hva kan være så galt i dette ?

En himmel full av enhet, det er det det handler om. En himmel full av liv, hvor ikke død får komme. Det finns ingen døde i himmelen. Det er ikke døde man tar kontakt med når man får kontakt med himmelen. Mange tror det er spiritisme å ha kontakt med himmelen, men det er de døde og demoner vi ikke skal ha noe med å gjøre. Husk himmelriket er inn oss, sa Jesus. Og himmelriket har alltid fokus på Jesus som vår frelser. Men det er flere om det, det er en fullkommen enhet!

Guds fred!

Alle kan bli kjent med Jesus!

Egentlig så er det ikke så viktig hva andre syns om oss. Man kan velge om man vil ta det til seg, men man trenger ikke å gjøre det. Det er noe annet med Jesus, for Jesus er Kjærlighet! Og det har en stor betydning i evigheten. Bare Jesus vil godta oss, så vil vi ha blitt godtatt av kjærligheten!

Nå har vi blitt godtatte! For Kjærligheten bestemte seg for å dø for våre synder, synden som skilte oss fra Gud! Så vi er godtatte! Men vi er godtatte kun ved å ta imot Guds gave til oss, Jesus Kristus som vår frelser og Herre.

Jesus kom for synderenes skyld. Fordi Jesus elsker synderen tross deres synd. Og kommer vi til Jesus så kan han forvandle oss. Jesus forvandler oss med sin enorme kjærlighet!

Jeg kjente meg absolutt ikke bra nok til å være en kristen. Så jeg hadde ingen planer om det. Og jeg var håpløs i å følge noen lover. Jeg tror rekorden min i å slutte å røke lå på rundt to timer. Det var fordi når jeg tenkte på å slutte å røke, så fikk jeg så enormt røkesug. Og slikt var det med alt. Derfor var det beste for meg å ikke prøve å holde noen lover, fordi det var umulig.

Jeg hadde fått en fri oppdragelse hjemmefra. Mormor og morfar hadde vært strenge i mot mamma, og slikt skulle ihvertfall ikke jeg ha det. Så der var det en bevist oppdragelse i at jeg skulle få lov til alt. Så jeg hadde ingen grenser hjemmenfra. Jeg vet ikke om en eneste en. Men utenfra så fikk jeg jo høre det hele tiden. For de rundt meg hadde grenser. Så det var slitsomt å prøve å finne ut hva som var greit og ikke for å unngå kjeft. Men jeg følte hele tiden at jeg bare gjorde feil, så jeg ble veldig usikker på meg selv.

Men man fikk jo en hard maske etterhvert. Og jeg likte å være sammen med de som ikke brydde seg så mye om hva som var rett og galt. Jeg ble samboer da jeg var 17 år med en Rogalending som kjente alle de det kriminelle miljøet i den lille byen vi bodde i. Og det var når jeg var samboer med han som jeg ble kjent med Jesus!

Jeg hadde hatt en bestevenninne som var kristen. Jeg trodde også på Gud, men jeg trodde ikke Jesus ville ha noe med meg å gjøre. Men det var ikke sant, Jesus ville ha noe med meg å gjøre. Og Jesus kom til meg og fortalte meg at jeg måtte følge han. Jeg som trodde at man måtte oppføre seg på et helt spesielt sett! Jeg hadde nok ikke blitt godtatt av noen kristen menighet. Men egentlig så trenger man bare Jesus som godtar en! Det er Jesus som bestemmer om man er godtatt eller ikke. Så det er ikke så viktig å bry seg om hva andre kristne mener. Eller det er heller ikke så viktig hva du som kristen mener. Det er hva Jesus mener som er det som gjelder!

Det er Jesus det er viktig å bli kjent med, og jeg var veldig heldig. Jesus kom til meg i min elendighet. Jesus kom til meg! Jesus er ikke langt borte, han er der om vi søker han! Jesus er alltid åpen for de som søker han! Og plutselig så var det veldig enkelt å slutte å røke. Jeg mistet lysten på røk. Og det å få til det jeg ville, klare å følge Jesu lov, det var en befrielse for meg! Jeg fikk ingen lov som ble til forbannelse. Jeg var under Jesu lov noe til og med jeg klarte!

Og det å gå med Jesus er å ha loven på innsiden. For Jesus rører hele tiden med meg, og det er Jesus som viser meg hva han vil. Men man må ville være sammen med Jesus for at det skal virke. Og man må ta tid med Jesus. For det er når man tar tid til å være sammen med Jesus man blir kjent med hvem Jesus er, og det er da man får enda mer hunger etter mer i fra Jesus. Jesus hater synd. Men ikke fordi Jesus er religiøs. Det er fordi Jesus er kjærlighet! Og synd er noe som ødeleggger. Når Jesus kjærlighet får plass inni oss, så får vi ikke lenger plass for synd. Vi mister lysten til å synde. For Jesus har noe som er så veldig mye bedre!

For når Jesus får satt deg fri, da blir du virkelig fri!

Jesu hjerte!

Jeg har gjengitt mange av de budskapene som Vassula Ryden har fått. Som protestant så er det nok mange som er skeptiske til de budskapene hun har fått? Jeg tror jeg hadde vært det om ikke Jesus hadde overbevist meg om at Han alene er sannheten og at alt i den protestantiske tradisjon ikke er sannheten. Jesus er Sannheten. Og da har jeg måtte velge mellom Jesus og tradisjonen. Da det er Jesus jeg elsker, og ikke tradisjonen, så har det vært lettere for meg å velge enn det det sikkert er for en som er oppvokst i en protestantisk menighet.

Det mest spesielle med Vassula Ryden og de budskap hun har fått, er at det er så likt mye av det jeg har opplevd. Jeg mener at det bare er Jesus som er sannheten, og kristne har fått en bit av Gud gjennom Jesus, men vi kjenner ikke den hele og fulle sannheten. Det er min erfaring også. Jeg har lært meg at mennesker ikke skal få plassen til Gud, og jeg misliker sterkt når predikanter prøver å "snike" seg inn å ta Guds plass. De gjør det nok ikke med vilje, men de tror de har sannheten. Men for meg er Jesus alene sannheten. Og det samme gjelder meg. Jeg kjenner ikke den fulle sannhet, jeg er åpen for å lære den av Jesus.

Første gang jeg møtte Jesus, så fikk jeg så mange tanker i hodet. For meg var det så virkelig. Og det var som å få en utenomjording i stuen. Og jeg trodde at om det ble kjent så ville det kry av jouralister og kameraer, akkurat som i ET. Etterpå da det gikk opp for meg at det som skjedde åndelig, virket helt annerledes i den fysiske verden som en mørk tåke var over den fysiske verden. Jeg lurte på om jeg var blitt gal, men det jeg fikk av Jesus var bedre enn noe jeg hadde kjent før.
Første gangen Jesus ga meg av sin fred, så var det så godt at jeg ble så redd for at den skulle forsvinne igjen. Og jeg fikk en så stor frykt for at freden skulle forsvinne, så til slutt så vant frykten, og freden forsvant. Jeg hørte bare et stort sukk fra Jesus, mens jeg gråt over en fred jeg ikke klarte å bevare. Men så var jeg på et pinsemøte. Og han som prediket var pastoren fra Lyngdal. Og så var det en som ba i tunger. Jeg skjønte ikke så mye av det, men jeg kjente noe fysisk som skjedde inne i meg. Det var noe som "vokste" ut der hvor hjertet mitt er, og jeg klarte nesten ikke å sitte stille. Jeg kjente også at jeg ble varm i hele meg og fyllt av glede og fred. Og så var det pastoren som oversatte, og så profeterte han at det er en her inne som har et nervøst hjerte, men om jeg var åpen i tanke og sinn, så skulle jeg få kjenne hjertet til Jesus. Og det har gjort at jeg alltid har kjent Guds nærvær når jeg vil.
Egentlig så lurte jeg litt i førsten på om jeg hadde fått et hjerte til inni meg, om det var fysisk, for jeg hadde kjent det fysisk. men det fysiske og åndelige er veldig nære hverandre, på en måte, og samtidig er det åndelige veldig fjernt fra det fysiske.

Jeg snakker med Jesus akkurat når jeg vil, og jeg kan også se Jesus, men selv om det er sterkt når jeg gjør det, så klarer jeg ikke å gjengi det jeg opplever fysisk. Det blir kansje som i Narnia, men må komme seg gjennom skapet, for å se den andre siden?

For meg var Den Katolske Kirke ikke noe jeg visste noe om. Jeg hadde jo hørt litt negativt fra predikanter bla.Ulf Ekman, men det er ikke alt man velger å ta til seg. Men etter at adventistene vekket min interesse for DKK så fant jeg ut skatter om Gud jeg ikke hadde fått i den tradisjon jeg hadde vært i. Jeg spurte selvsagt Jesus om katolikker, og han har sagt en hel masse. Det interesante er at det Jesus har sagt til meg, det står svart på hvitt i de budskapene som Vassula har fått! Det er nøyaktig den samme Jesus som er i de budskapene som Jesus som jeg kjenner! Og det er noe jeg ikke har opplevd før. For jeg har vent meg til at vi kristne har funnet litt av Jesus alle sammen. Og det var jo stort for meg når jeg hørte om Ulf Ekman som jeg tross alt respekterer, fikk høre fra Gud at han ikke skulle være negativ mot DKK (noe i den duren..) Men han har allikevel ikke Guds fulle sannhet! Det har ingen før vi kommer til himmelen!
Men i budskapene så kjenner jeg nøyaktig den samme Jesus som jeg har blitt kjent med, og det jeg hadde syntes vært vanskelig å ta imot fra budskapene som f.eks. paven eller Maria eller de hellige, det hadde Jesus allerede brukt masse energi på å overbevise meg om allerede. Men jeg har fått vite mer om de hellige og Maria gjennom budskapene, fordi jeg har tross alt vært veldig skeptisk, selv om Jesus alltid bruker ordet for å overbevise meg.

Første gangen jeg møtte Jesus så var det veldig virkelig.
Den opplevelsen fikk jeg igjen da jeg leste budskapet første gangen; Jesus skriver fysiske brev!!! men så fant jeg ut at det ikke er like virkelig for andre. Og jeg venner meg til det selv. Men igår så leste jeg et budskap som jeg syns er interessant. Og det er også grunnen til alt det jeg har skrevet nå. Jeg ønsker å vitne om at budskapene som blir skrevet av at Jesus tar Vassulas hånd, den verdenen har jeg også blitt kjent med. Og hun er Ortodoks, jeg er protestant. Men jeg opplever at det hun får i budskap, de har jeg også fått! Jeg tok de ikke imot første gangen da jeg leste budskapene, jeg fikk de på forhånd. Og jeg snakker ikke om likheter. Det er nøyaktig den samme Jesus. Og budskapet det er at kristne bør lengte mer etter Jesus, og finne den enheten som Jesus ønsker!
Men det budskapet som jeg har gjengitt nå, det er også nytt for meg. Det gjør at det er ekstra spennende, og jeg tror fullt og fast på at budskapet er sant!
Guds fred!

Mitt ønske er å bli ledet av Jesus alene

Noe jeg er veldig takknemlig over er at det er Jesus som begynte å lede meg på Hans vei. Det var ikke en forsamling. Noe som har gjort meg bevisst på at det går an å bli ledet av Jesus alene.

Etter et år på Livets Ord bibelskole, så dro jeg til Stockholm, og var en del av felleskapet i først Arken, og så Vinyard. Vi dro ellers også mye på besøk til andre forsamlinger.

Jeg har lært en god del om trosforsamlinger.

Det som er typisk er undervisningen. Lære om hva som er rett og galt. Det hendte jeg ikke var enig, men i mye hadde jeg ikke engang en mening om. Så vi fikk servert mange predikanters meninger. Man tok deres meninger som om de skulle være direkte fra Gud. Og man fikk meninger om ting man ikke hadde hatt meninger om før. Predikantene tok rollen som Jesus skulle hatt! De ønsket å ta plassen til Jesus i livet mitt. Det var først etter 5-6 år det gikk opp for meg. jeg begynte å tenke på hvordan jeg var før. Jeg hadde mistet min første kjærlighet til Jesus. Og kjærligheten jeg kjente for andre mennesker som var så spesiell, var også blitt borte.

Da forlot jeg trosforsamlingen, og flyttet hjem.

Verden hadde blitt en syndig plass, og jeg trengte å få brt det bildet trosforsamlingen hadde gitt meg av verden. Jeg ble venn med verden en periode. Jeg lærte meg å få tilbake følelser, og friheten i å bestemme over mine egne valg.

Jeg ser ikke lenger på en pastor eller predikant som noe mer enn en vanlig kristen på godt og vondt. Fulle av feil som alle andre. Jeg ønsker ikke å ta del i deres meninger, jeg velger heller å være hjemme å ta del i Jesus, og lære av Han. Jeg mener det ikke er predikanten som skal lede mennesker. De misbruker sin makt, når de tar rollen som Jesus skal ha. De blir melommannen mellom mennesker og Gud, eller også en avgud. Vi trenger å bli ledet til Den Hellige Ånd, så han kan vise oss sannheten. Sannheten finns ikke hos predikanten, Sannheten finns i vårt eget hjerte.

Inni meg har jeg Sannheten, noe som gjør at "store" menn ikke lenger gjør inntrykk på meg. jeg har funnet min favoritt, og ingen kan komme i nærheten av Han.

Mitt ønske er at alle kristne legger vekk alt som kommer mellom Jesus og dem selv. mitt ønske er at Jesus alene må bli kristnes overhodet. Vi kan ikke ha Jesus som overhodet med fullt av vårt eget makkverk. Det trengs en opprydning i Kristi kropp. Vi bør la Jesus få ordet!

Er det noen som ønsker å bedrøve Jesus med sitt liv? Er det noen som er likegyldig til om de sårer Jesus? Er man så opphengt av sitt eget, så man ikke engang tenker tanken på at man er en sorg i Guds hjerte? Kansje du vil hevde at kristne bare er til glede for Gud. Noen tror Gud ble blind da Jesus døde på korset, og tok vår synd. Men Gud ser! Og Gud blir bedrøvet når han ser splittelse og fiendskap i sin egen kropp.

Trenger vi ledere i Guds forsamling? Jeg tror det. Men jeg tror på ledere etter Guds hjerte. Ledere som ikke ønsker å lede mennesker istedet for Gud, men mennesker som ønsker å lede mennesker til Gud. Vi trenger mennesker som ikke ser seg selv som viktige, men mennesker som legger ned sitt eget for å bli et lys.

Det er Jesus som er lyset. Men kommer vi til lyset, så kan vi også spre Guds lys til verden. Vi trenger å holde vårt blikk mot Jesus, og ikke slippe blikket. Vi må aldri slippet blikket på Jesus. Når vi har kontakt med lyset, så kan vi også bli et lys. Vi blir et forbildet, fordi vi viser verden det Jesus har vist oss.

Vi trenger forbilder som kan vise verden et lys i mørket. Vi er alle kalt til ett Hellig liv. Et forbilde viser oss en bit av Jesus. Og forbildet gjør at vi lengter etter å bli et forbildet selv. Ved å ta korset opp, og følge Jesus med hele sitt liv. " Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. " !. Pet. 5: 2-3

Jeg ser større trussel i de mangfoldige predikanter som ønsker å herske over mennesker. Jeg ser større trussel med dem enn paven. Han har aldri prøvd å herske over meg, hva jeg vet.

Det er forskjell på å detaljstyre mennesker, som jeg opplevde mange predikanter har prøvd på, enn å vokte på grunnsannhetene i kristendommen. Å detaljstyre mennesker er å misbruke sin makt. Man har ingen rett til å gjøre noe slikt.

Lykken ligger ikke i det å eie,
men i det å gjøre godt:
Dele med en venn
de goder man har fått!

Min erfaring fra Livets Ord

Etter at jeg hadde fått en personlig kontakt med Jesus så møtte jeg ei jente som jeg følte enhet med med engang. Vi hadde veldig like erfaringer med Gud. jeg hadde lyst til å spre det gode budskap til verden, og hun hadde litt erfaring med det.

Brennende som vi var, vi og noen flere, så dro vi på byen og vitnet om Jesus. Og det som møtte oss var åpne mennesker, som nesten alle trodde på Gud i større eller mindre grad. Vi ba også med flere til frelsning, og det vi opplevde var at de var veldig åpne for evangeliet.

Mange hadde også problemer de slet med så det var mye tragisk vi fikk høre. Problemet vårt var at vi ikke hadde noen idé over hva vi skulle gjøre etter at vi hadde vitnet eller bedt for dem. Vi visste ikke om noen forsamling vi kunne sende dem til.

Egentlig så tror jeg en husmenighet eller lignende hadde vært en fin plass for en søkende og nyfrelst. Det tror jeg er en veldig fin plass til å begynne.

Men jeg hadde bestemt meg for å gå ett år på Livets Ord bibelskole. Der de "proffe" var! Der skulle jeg lære alt slikt.

Jeg skulle få bo hos ei jente som hadde gått i paralellklassen min den første tiden. På veien så fikk jeg vitne for en drosjesjåfør som var ateist. Og han ble faktisk veldig åpen. Jeg fortalte dette til henne, og fikk til svar at Svante Rumar, skolens rektor ikke ville at vi skulle vitne for de på jobben. Hun var ikke særlig begeistret. Det var begynnelsen på bekjentskapen til Livets Ord, og erfaringene derfra har ikke bare vært gode.

Jeg gikk året etter Carola i 1989-90. Og pressen fulgte med. Noen journalister snek seg inn for å beskrive hva som skjedde. Og hva var det som skjedde? Her er min erfaring fra skoleåret.

Jeg hadde reist fra alt jeg hadde og var nå beredt på å gi alt for å følge Jesus. Undervisningen varte i 4 timer, og den begynte med bønn og lovsang. Det var mye tungetale. Ofte skulle vi også meditere over enkelte bønner som apostlene ba. Faktisk så er det noe jeg har hatt stor glede av senere også. Fordi de versene ble bare mer og mer levende. Undervisningen om bibelen har også vært til stor glede for meg senere. Fordi jeg der lærte hvordan man skulle lese bibelen, og at det er forskjell på hvordan man tolker historiebøkene, de profetiske bøker og de poetiske bøker. Jeg lærte en hel masse. Også litt kirkehistorie. En helt ny verden ble åpnet for meg.

Jeg fikk faktisk mye positivt fra Gud det året jeg gikk der.

Men alt var ikke positivt.

Desverre, vil jeg si.

Spesielt med tanke på alle de som har fått sår av å gå der.

Og spesielt for de som ikke klarer å komme over det. Hvordan skal Kristi kropp bli hel, så vi kan gå videre?

Det var veldig mye rart som skjedde på Livets Ord. Jeg kommer ikke til å bruke tiden på det nå, fordi det som jeg funderte på da jeg gikk der, og som jeg også har fundert litt på nå, er vel det som jeg opplevde som det mest negative.

" Vi er hva Guds Ord sier at vi er,

vi har hva Guds Ord sier at vi har,

Og vi kan gjøre hva Guds Ord sier vi kan gjøre.

Og alle Guds løfter de gjelder meg, Ja de gjelder meg! "

En typisk sang fra Livets Ord.

Og også en typisk bønn fra Livets Ord.

Vi skal tro på Guds løfter!
DET er ikke vranglære.

Men det manglet noe.
Problemet var kansje at vi ville så mye, men det er ikke viljen som bestemmer vår tro. Den ekte troen får vi ved å kjenne Jesus. Troen ligger ikke i bekjennelsen, men i Jesus. Og problemet var nok at hele Livets Ord var ett hakk føre livet i Jesus. Livets Ord ville så mye.

For meg er Ulf Ekman en mann som hele tiden holdt sitt blikk på troen. Sannheten som var Guds Ord. Jeg tror Ulf Ekman virkelig ønsket at mennesker skulle bli kjent med Jesus, og oppleve hva Jesus gjorde for oss. Og fordi troen sa en ting, men virkeligheten sa en annen ting, så tror jeg Ulf Ekman måtte velge troen, fordi han ikke ønsket å rokke ved den.

Jeg tror ikke på Kenneth Hagins lære, om at det er opp til oss om vi tror eller ikke for å få det vi ber om. Fordi med en slik undervisning får vi blikket vårt bort fra Jesus, og bort på våre behov. Hele trosbevegelsen var blitt ett sted man fokuserte på sine behov. Og det tror jeg er grunnen til at kjærligheten til hverandre ble noe anspent og prestasjonspreget.

Jesus har sagt. -Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal du få det andre i tillegg.

Det å være en kristen handler først og fremst om Jesus. Ikke å elske Jesus for å få. Men om å ha hvilen i Jesus, og ikke bry seg om pastoren, eller om andre mennesker hva de vil mene, eller om økonomien, eller andre ting. Vi skal ikke ha de i bakhånden når vi tilber Jesus! Vi må ha en masse tid med Jesus, hvor Jesus bare får være Jesus, og vi kan lære Jesus bedre å kjenne.

Vi må få ordet ned til den gode jord. Der skal de dø, før det spirer igjen, og bærer en masse frukt.

Når man bare sender videre det ord man får, og det ikke blir en del av seg selv, så blir det en kopi man sender ut. Man blir ikke forvandlet ved Guds Ord, man blir bare en kopi av den man hørte ordet ifra.

Men for å bli Helliggjort i Jesus så må man dø med Ordet, og stå opp igjen med Ordet.

Vi har lov til å feile. Tenk hvor ille det var om vi ikke kunne få en ny sjanse. Og når vi selv får en ny sjanse i fra Gud gang på gang, skylder vi ikke da å gi vår neste en ny sjanse?

Vi er kalt til å velsigne. Og når vi velsigner andre så blir vi velsignet. Når vi tilgir andre, så blir vi tilgitt.

Til syvende og sist, så er det vår vandring med Jesus livet handler om. Meg og Jesus. Ikke den og den. Bare meg og Jesus. Det er der vi bør begynne, og det er der vi bør slutte. Alle som har gjort oss noe vondt, fortjener ikke å komme mellom meg og Jesus. Og når det bare blir meg og Jesus, så vil også Jesus ta itur med det som er vondt. I Jesus fins helbredelse.

Jeg er så glad for at jeg kan gi alt til Jesus, og la veien mellom meg og Jesus bli en vei mellom oss alene.

Og når jeg tenker på Ulf Ekman og Livets Ord idag, så ser jeg noen like ufullkomne som meg selv, som trenger den nåde jeg trenger selv.

Og jeg velsigner Livets Ord, og jeg er sikker på at de vil bære en masse frukt for Guds rike.

Mitt liv med Jesus

Den beste personen man kan bli kjent med er Jesus. Det er så fasinerende med Jesus fordi Jesus finner man ingen feil hos. Og bedre kjent man blir med Jesus, bedre blir Jesus. Det er jo også det som skiller Jesus fra mennesker. Jesus er fullkommen, vi er syndere; vi har feil.

Da er det jo så fantastisk at Jesus ønsker å bli kjent med oss!

Mennesker som ikke har møtt Jesus, de skjønner ikke hvor virkelig Jesus er. Men for meg er Jesus like virkelig som et vanlig menneske. Og det at Jesus er fullkommen. Min fantasi hadde da ikke klart å fantasere så fullkomment! Om jeg bare hadde klart å vise andre hvem Jesus er. Om jeg bare hadde...

Jeg har nok hatt lett for å få kontakt med det åndelige. Jeg har egentlig opplevd åndelige ting fra jeg var barn. Og ikke bare fra Gud. Men første gangen jeg begynte å høre Guds stemme, da var jeg i førsten av 20 års alderen, og jeg hørte Jesus si til meg med en stemme som var like tydelig som han skulle ha snakket i telefonen. " Du elsker ikke deg selv." Jeg tror ikke det gikk opp for meg helt da at jeg hørte en stemme uten å se noe. Jeg hadde vel heller ikke tenkt tanken at jeg ikke elsket meg selv, selv om jeg drev med selvskading. Selvskading var mer en måte å slippe vonde følelser på. Det blir som et myggestikk man presser negelen ned i. Det gjør vondt akkurat da, men i neste øyeblikk kjenner man ikke noe. man slipper kløen en liten stund. Slik var det også med selvskading. Det var nok mer det som forårsaket selvskadingen som gjorde at jeg ikke elsket meg selv. Men da Jesus sa det så ble jeg stolt, fordi det betydde at jeg var en god kristen. Jeg mente at det stod et sted i bibelen, men akkurat der og da husket jeg ikke hvor det stod. Jeg lette litt i bibelen, og uansett så fant jeg bare bibelvers som bekreftet hva Jesus sa. Jesus sa også at jeg måtte følge han, ellers kom jeg til å bli sinnsyk. Det trengte jeg ikke å få bekreftelse på, jeg visste at jeg begynte å forsvinne mer og mer i meg selv, og at omverden ble uklarere.

Det var en tøff tid jeg hadde de nærmeste månedene. Det var som en krig mellom Gud og djevelen som foregikk over meg. Det å tro på det overnaturlige ble ikke lenger ett valg. Valget var å tro på at Gud kunne føre meg ut av dette, fordi jeg visste at ingen andre kunne hjelpe meg med det. Mine vonde følelser var stengt bak en dør hvor ingen fikk komme. Gud viste meg at for han var ikke den døren stengt. Jeg kunne ikke gjemme meg for ham. Er det noe jeg har hørt mye Gud har sagt til meg så er det nettopp det :at for Gud kan jeg ikke gjemme meg.

Gud fortsatte å snakke til meg, men så begynte djevelen også. Og det hatet jeg. Jeg ville ikke lenger høre noen stemmer. Jeg hadde begynt å gå på møter i en pinsemenighet. Det var så rart fordi hver gang jeg kom dit, så pratet pastoren om det Gud hadde sagt til meg. Så han fortalte at lammene hørte Guds røst, men en fremmeds røst skulle de ikke følge. At vi kunne høre flere røster, men at vi som var Guds lam, klarte å skille røstene fra hverandre.

Slik skjedde det gang på gang. Først så viste Gud meg gjennom skriften at det han sa var rett, og etterpå så vitnet pastoren om det samme. Det var en veldig spesiell tid. Og jeg lærte meg å skille, og i Gud overvant jeg mørket.

Jeg har aldri sluttet å høre Guds røst. Og jeg har mer og mer blitt kjent med han som eier røsten, Jesus. Og Jesus har aldri sluttet å fasinere. Mer jeg er med Jesus, mer vil jeg ha. Det å være i Guds nærvær, og kjenne hans atmosfære, som er himmelsk, helt ukjent for det jordiske. En atmosfære jeg har inni meg. Et himmelrike i mitt hjerte. Det himmelrike ønsker jeg skal bli det som får størst kraft over meg. Det er det jeg vil rett øynene mine i mot. Når alt går imot meg, så er det bare å rette øynene på den sanne veien. Og da får alt ett annet perspektiv. For Gud er ingenting umulig. Og i den nåden og vissheten kan jeg leve i. Jeg er trgg på at den er sann.

Gjennom hele livet har Gud bekreftet seg for meg. Han har bevist seg for meg. Overbevist meg i det jeg ikke kan se. Troens vei. Og mer jeg har gått i tro, mer har jeg fått sett. Sett av Guds kjærlighet. Når jeg ber til Gud, så ber jeg ikke til en Gud langt borte. Jeg ber til Gud som er rett framfor meg. Og han er der bestandig! Gud er så varm og så full av kjærlighet. Hans smil og medfølende øyne. De omsluter meg. I Gud finner jeg hvilen. I Gud fant jeg Hvilen jeg ikke hadde. Da jeg fant den hvilen så fant jeg det jeg hele mitt liv hadde savnet. Og den hvilen er for meg like viktig nå som da. Å få kjenne Guds hvile, får verden til å stå stille. Det blir et øyeblikk mellom Gud og meg. Å hvile i Gud er som å drikke av en levende kilde. Å hvile i Gud er som å bli som en ørn som bæres av vinden. Å hvile i Gud er å miste seg selv. Miste det ubetydelige. Å finne hvilen er å finne seg selv. Finne seg selv i Gud.

Og den hvilen har Gud lovt alle de som søker han.