Viser innlegg med etiketten Ekumenik. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ekumenik. Vis alle innlegg

tirsdag 16. desember 2008

Korstog for ekumeniken


Jeg henger meg med på "kors-toget" for ekumenik som Charlotte Therese har startet.

Jeg tror på enheten fordi en kropp uten enhet ikke fungerer som den skal.

Jeg tror at nærmere vi kommer Gud, mer vil vi få kjærlighet til hverandre. En slik kjærlighet som Faderen har til Sønnen, og Sønnen har til oss, så Han ga sitt liv for vår skyld.

Jeg vil bidra med en bønn i fra Pave Johannes Paul II:

En bønn i fra Pave Johannes Paul II

Hellighets Ånd,
guddommelige vindpust som beveger universet,
kom og forny jordens åsyn!
Vekk i dine troende lengselen
etter fullkommen enhet
så de kan være et virksomt tegn for verden
og et redskap for den inderlige forening
med Gud og med alle mennesker.

Kom, kjærlighets og freds Ånd!
Fellesskapets Ånd,
Kirkens sjel og styrke,
la nådegavenes og tjenestenes rikdom
bidra til Kristi legemes enhet,
la legfolk, ordensfolk og presteskap
harmonisk arbeide sammen
for å bygge Guds rike.

onsdag 8. oktober 2008

På Pilgrimsreise til Nidarosdomen


Jeg ønsker å reise tilbake i tid, til da det bare var en kirke.
Jesus grunnfestet kun en kirke og når Jesus kommer for å hente bruden bør Kirken være èn.
Alle Kirkesamfunn har hatt så mange feil, så vi har alle noe å skamme oss over.

Men når vi ser på hverandre bør vi se på hverandre med kjærlighetens øyne, slik Gud ser på oss. Det er bare slik vi kan bli ètt. Men vi må også stå for det Kirken igjennom alle tider har stått for (Katolsk) og stå fast på grunnsannhetene i Kristendommen (Ortodoks liturgi)

Jeg ønsker å dra tilbake i tid da Den Ortodokse og Katolske Kirke var èn.

Jeg vet det finns en del stener å måtte passere, som forakt fra katolikker, da spesiellt konvertitter. Eller Ortodokse. Eller protestanter. Vi har alle feil, innser vi ikke det tar vi Guds rolle. Vi skal alle stå til doms for Gud. Da er det de med kjærlighet i hjertet som har fulgt Jesus og Hans bud. Desverre vil det både være katolikker, ortodokse og protestanter som vil komme til kort.

Men at Gud vil at Kirken skal være ètt det står i Hans ord. Det er Jesu bønn for menneskene. At vi skal væreett slik Gud er ett. Og om Gud er tre og allikevel èn, så kan vi også bli en, selv om vi er tre. Vi har alle svakheter og styrker. Vår styrke er at vi tror på den samme Gud, en Gud som gjør under.

onsdag 23. januar 2008

"Jag är kroppens huvud, men det enda Jag ser är deras huvuden, inte Mitt. Säg åt dem att böja sina huvuden och de skall se Mitt, säg åt dem att böja sig djupt så att Jag kan få lyfta upp dem till Mig."



ETT ENHETSBUDSKAP:


DERAS SPLITTRING HAR SKILT MITT HJÄRTA FRÅN DERAS, VAR SANNINGENS FÖRSVARARE


7 oktober 1991


Allt jag äger, vill jag bruka till din ära. Det är inte mycket jag äger, faktiskt nästan ingenting eftersom jag är ringa, fattig, svag och mycket eländig, ta emot det som jag äger, Herre.


Min närhet - Hans förtrolighet. - till dig har upptänt en eld i dig och räddat dig och många andra.


Jag behöver din fria vilja; ge dig själv till Mig och Jag skall låta strömmar springa fram ur dig. Jag behöver en djup fattigdom om Jag skall kunna nå ut med Mina verk. Jag skall förse din själ med vad den behöver, ty du är Min brud.


Vassula, era städer är fyllda med döda och stanken från dem stiger upp ända till himlen, de ruttnar i miljontal. Be, be om fred, kärlek, tro och enhet.Den Helige våndas över vad som måste komma, Han är så bedrövad att det inte kan beskrivas med ord. Jag kommer bli tvungen att låta Min hand falla över detta onda släkte.


Dotter, för Min skull, tag upp enhetens kors och bär det över hela världen. Res från land till land och säg till dem, som talar om enhet men som inte upphör att tänka det motsatta och som fortsätter att leva på motsatt sätt, att deras splittring har skilt Mitt hjärta från deras. Ropa för till slut skall Min röst bryta igenom deras dövhet. Jag är med dig i denna vedermöda, så frukta inte.


Jag har anförtrott Mitt kors åt dig, detta kors skall helga dig och rädda dig, så bär det med kärlek och ödmjukhet.


Åkalla ständigt Mitt Namn. Din uppgift, Mitt barn, är att vittna om kärleken och att visa på Min helighet i deras brist på kärlek och trohet. Fortsätt din väg utan fruktan och var ett eko av Mig.Vittna med glädje, med iver, vittna med kärlek om kärleken.Närhelst Mina fiender genomborrar dig, gläd dig! Och ge alla dina sår åt Mig så skall Jag genast lindra din smärta.
Varje gång du lyfter blicken och söker Mig, skall Mitt hjärta, rikt på barmhärtighet, inte motstå dig. Du är Mitt barn som Jag har adopterat, som Jag har fostrat och mättat, så frukta inte människorna, de kan inte förstöra dig.


Snart skall Jag befria dig. Fram till dess, res runt med Mitt enhetskors och förhärliga Mig. Var sanningens försvarare och försvarare av den enda kyrka som Jag har grundat. Res till varje land och presentera dig för dem.
Säg dem att Jag önskar fred och en enda kyrka i Mitt heliga Namn - säg dem att den som påstår att han är rättfärdig men ändå förblir splittrad, han skall få äta av den frukt han har sått och förgås.


Tala också om för dem hur Jag avskyr falska hjärtan; och att deras högtidligheter och deras anföranden tröttar ut Mig. Säg dem hur Jag vänder Mig bort från deras högdragenhet och styvhet. Deras omdöme förefaller i sanning storartad och imponerande för människor, men inte för Mig, Jag kan inte gratulera en döende kyrka som går mot sin upplösning. Säg dem som önskar höra att: om de inte sänker sin röst kommer de aldrig att höra Min.


Om de sänker sin röst, kommer de att börja höra Min och så göra Min vilja. Jag är En, trots detta har de alla skapat sig en egen Kristus. Jag är kroppens huvud, men det enda Jag ser är deras huvuden, inte Mitt. Säg åt dem att böja sina huvuden och de skall se Mitt, säg åt dem att böja sig djupt så att Jag kan få lyfta upp dem till Mig.


Låt dem inte skrämma dig, Mitt barn, var tålmodig som Jag är tålmodig. Var klok genom att förbli vid Min sida. Du skall bära Mina smycken - Hans kors, spikar och törnekrona. - så att du förblir Mig trogen. Dessa skall hela tiden påminna dig om Mig. Be, Min brud, be till din brudgum och Jag skall till slut belöna dig. Förhärliga Mig och Jag säger dig: arbeta hårt, gör uppoffringar och ingenting kommer att vara förgäves.
Säg dem att Jag skall upprätta Mitt rike Mitt


i fattigdom


hos dem som har tid att lyssna till Min Ande, som tillber Mig och gör Min vilja - i dem gläder sig Min själ!


Dotter, Jag älskar dig trots ditt elände. Låt Mig fortsätta Mina verk i dig. Anpassa dig till Mig som Jag anpassar Mig till dig och genom dig kommer Min närvaro att kännas, och genom dig skall Jag föra detta släkte till enhet. Känn dig trygg, för Jag är med dig. Mitt sigill är på din panna och med detta sigill och med Min nåd skall Mitt rike upprättas på jorden, på det sätt som Jag önskar. Ta emot Min frid. Kom ihåg: Jag är med dig hela tiden. Kom, träd in i Mina sår.




Budskapet på engelsk:

tirsdag 8. januar 2008

Vassulas arbeid for enhet



VAD SÄGER KYRKAN?
VATIKANEN OM VASSULA
Den 10 juli 2004 sände kardinal Joseph Ratzinger ett brev angående Troskongregationens hållning till Vassula och budskapen. Lars Messerschmidt, generalvikarie i katolska kyrkan Danmark, menar att Troskongregationen därmed inte längre har några dogmatiska betänkligheter angående Vassula.
"Situtionen har blivit förändrad!", svarade kardinal Joseph Ratzinger, nuvarande påven Benedikt XVI, när han blev tillfrågad: "Vad kommer ert departement att svara om någon ställer frågan: Är Notifikationen fortfrande giltig?"
Kyrkans position till TLIG (läs engelska vittnesmål)

Kardinal Franjo Kuharic, Ärkebiskop i Zagreb:"Vad hon talar om bekräftas i Evangeliets sanning."

Kardinal Sfeir, Maronitiska Patriarken i Antioch och för hela östern:"Gud vare med dig. Må Gud välsigna dig och stödja dig i all strävan att nå fram på enhetens stig."

Kardinal Toppo, Ärkebiskop i Ranchi. Indien:"Det märkliga med Vassula är att hon inte har haft en kateketisk vägledning. Hur det än må vara så har hon blivit överlämnad ensam till en teologisk utbildning. Likväl är hennes karismatiska undervisning i överensstämmelse med Skriften,Traditionen, teologernas och helgonens texter."

Biskop Karl Sigurbjörnsson, Luthersk biskop, Island:"Hennes heliga gåvor är Guds befrielse av Hans Kyrka, en lugnande manifestation på tro.

Äkebiskop Ramon C. Arguelles i Lipa, Filippinerna:"Fru Rydéns tidigare liv är saknar betydelse. Hon är redan ett redskap för Gud i våra dagar för att förverkliga Guds dröm, den heliga Faderns dröm och Kyrkans dröm, som är kanske den allra största händelsen under dessa första år i det tredje årtusendet: ENHETEN AV ALLA KRISTI LÄRLJUNGAR!"
Äkebiskop Vincent Concessao I New Delhi, Indien"...Allt vad vi har hört är skrivet i Bibeln, men det är framfört på ett väldigt personligt sätt som förtäljer att Herren fortsätter att tala. Han är så underbar att välja Sina vägar - Han är överraskningarnas Gud och vi vet inte hur Han vill använda oss att förmedla budskapen ... Vassula, tack så mycket. Gud välsigne dig och dina medarbetare."

Biskop Riah Abu El-Assal, Anglikansk biskop i Jerusalem:"Så länge som människor har ett rent hjärta och sinne, kommer Gud att öppna deras ögon och se Honom ansikte mot ansikte - inte som någon i himlen, utan någon som aktivi och står mitt ibland oss i vår värld. Detta är vad True Life in God strävar till att visa."

Biskop Jeremiah /FERENS/ Ärkekbiskop för den Ukrainska Oberoende Orthodoxa Kyrkan i Sydamerika:"Tusentals människor från olika platser i världen är ärade ... hedrade genom Guds Nåd efter att ha läst budskapen, som är förmedlade av fru Vassula Rydén. Den största välsignelse en människa kan få är omvändelsens nåd."

onsdag 2. januar 2008

Bønneuken for kristen enhet 18.-25. januar

Bønneuken for kristen enhet feirer i 2008 100-årsjubileum. Bibelteksten for årets økumeniske bønneuke, som avholdes den 18.-25. januar, er hentet fra 1. Tessalonikerbrev. Teksten "Be uavlatelig!" (1 Tess 5,17) fremhever den grunnleggende plassen bønnen har i det kristne forsamlingslivet når Kirken vokser i forholdet til Kristus og til hverandre. Denne teksten tilhører en serie imperativ der Paulus oppfordrer forsamlingen til å leve ut fellesskapet i Kristus som Gud har gitt, ved i praksis å være hva det i prinsippet er; nemlig et legeme i Kristus og synlig som fellesskap på sitt sted.
Oslo katolske bispedømme, ved økumenisk sekretær sr. Else-Britt Nilsen OP, oppfordrer menigheter og klosterfellesskap til å markere 100-årsjubileet i egne sammenhenger, delta i lokale fellesarrangementer og til å feire en votivmesse for kristen enhet i alle menigheter og klosterfellesskap denne uken.
http://www.katolsk.no/nyheter/2008/01/02-0005.htm

Libera - Always With You

søndag 21. oktober 2007

Vi får ingen vekkelse uten enhet


Enhet hva er det?

Er det å kompromisse med sine meninger?

Nei, det er å legge vekk sine meninger. De fleste meninger vi har er ikke engang i fra Gud.

Enhet blir det når vi legger ned vårt eget.

Enhet blir det når kjærligheten kommer først!


Enhet er å elske sin neste. Å elske sin neste er å gjøre noe godt i mot sin neste. Om vi bestemte oss for å gjøre noe godt imot alle vi traff hver dag, så ville vi ha fått en så sterk enhet så at alle kunne se at vi hadde noe det er vært å tro på.


For dette klarer vi ikke uten Jesus!

Det er kun om vi kryper nært inntil Guds hjerte vi klarer å elske hverandre slik Han elsker oss.

Vi trenger å gå inn i vårt bønnekammer, og søke Gud av hele vårt hjerte.

Vi trenger å lengte etter å få kjenne Guds kjærlighet i våre liv!

Og vi trenger en bevisthet om at Gud elsker alle sine barn, og at Gud tar avstand ifra den splid våre meninger lager. Ikke gjør Gud så sneversynt som deg selv. Gud har ett stort hjerte! Og det er å bli lik Han vi må streve etter. Og... ikke prøv å gjøre Gud så liten som deg selv. Da vil du aldri bli kjent med Gud.


Enhet er å elske hverandre. Fordi det er i Kjærligheten enheten finns! Og uansett hvilket trossamfunn vi tilhører så spiller ikke det noen rolle, når vi legger ned våre meninger! For da blir vi like, fordi vi blir lik Jesus!

Og da vil vi få erfare at enheten finns i Jesus, og ikke i hvilket kirkesamfunn man tilhører.

Vi blir en brennende lampe med samme olje. Problemet idag er at det finns så mange lamper , men hva skal vi med lamper når de mangler olje? Skaff deg oljen, før det blir for sent.

onsdag 10. oktober 2007


Enhet og nåde

Enhet er å legge ned sitt eget, og la Jesus være Herre i ens liv.
Kan man være kristen uten å ha Jesus som Herre?
Hva innebærer det å ha Jesus som ens Herre?
Er ikke det å lyde Jesus i alt?
Jesus ga oss to bud.
Det ene var at vi skulle elske Gud,
Det andre var at vi skulle elske hverandre.
Men hvordan kan vi elske hverandre når vi ikke kjenner Gud, og ikke engang vet hva det å elske innebærer?
Så la oss begynne med å elske Gud!
Når man elsker noen så ønsker man å være sammen med dem.
Det å være sammen med Gud, det levende vann, gjør at man bare vil ha mere av Gud.
Gud som alltid er der med sitt nærvær!
Vi har ett kjøtt som søker andre ting, men så har vi en ånd, som elsker å være sammen med Gud. Og når vi går til Gud med vårt hjerte så vil han fylle det! Og vi vil få del av Hans kjærlighet.
Gud er god.
Tenk at snart kommer brudgommen og henter bruden!
Bare de som er rede får komme med.
Gud spør ikke hvilket samfunn vi tilhører, for det eneste viktige for brudgommen er om bruden elsker han! Brudgommen vil ikke gifte seg om ikke kjærligheten er gjensidig.

Når vi elsker Jesus så vil vi også holde Hans bud.
Vi bør søke Jesus ansikte mot ansikte, og spørre Han; Hva vil du?
Det er godt å søke Jesus ansikte mot ansikte uten å bruke ord. Det er bedre med ett ord fra Jesus enn hundre ord i fra meg.
Jesus er egentlig ikke så komplisert. Jeg spurte Jesus engang hvordan Han mente vi skulle gjøre konkret for å få til enheten. Han svarte bare: Elske meg, og være hyggelige i mot hverandre.
Og når jeg tenker på det, så er det så enkelt! Fordi det er Jesus som skal lede oss, og vi bør ikke ta den plassen. Det betyr så mye for Gud at vi er hyggelige i mot hverandre!

Når vi er hyggelige i mot hverandre, så bygger vi hverandre opp. Vi annerkjenner hverandre.

Men så kan du mene at vi skal dømme hverandres feil. Støte ut fra forsamlingen den vi mener har synd. Fordi det er bibelsk. Men hva gjorde Jesus? Støtet Jesus ut synderne? Eller tok han dem til seg? Var det ikke så at Jesus var kjent som syndernes og tollernes venn!

Bør vi ikke ligne Jesus mest av alt?

Men Jesus var hard imot de religiøse, kan noen svare da. Men var det ikke nettopp det Jesus var streng imot, at noen støtet ut andre, fordi de syns de var bedre enn dem! Og at det kolliderer imot enhets- og kjærlighets prinsippet!

Var det noen syndere som ikke var gode nok for Jesus?

Når vi møter mennesker vi føler avsky for. Er det ikke oss selv vi da bør ta i tur med? Gå til Faderen med vår synd, og få tilgivelse i Jesu navn?
For Gud føler ikke avsky for noen, bortsett fra de som vender seg vekk fra Ham. Men når Gud ser en synder, så føler Han ingen avsky, fordi Han kjenner mennesket helt og fullt. Ingenting er gjemt hos et menneske! Og selv om et menneske skulle være fullt av det andre føler avsky for, så føler ikke Gud avsky, Gud føler en lengsel for at alle mennesker skal bli frelst!
Gud ønsker at alle skal bli frelst! Og Gud gleder seg mer over en synder som omvender seg enn 99 rettferdige ! Gud elsker alle mennesker, og Han ønsker at vi også skal gjøre det. At vi skal se mennesket slik Hans ser det. Ikke synden i mennesket, som vi så lett ser, og som vi elsker å dømme. Gud har ett hjerte fullt av nåde! Og når mennesket får møte Guds nåde så vil det forandre seg, slik vi også vil gjøre. Mennesker forandrer seg ikke av kristne som dømmer de ut av fellesskapet. Hvor mange syndere hadde fulgt Jesus om Han hadde oppført seg slik?

Vi trenger å vise nåde, slik vi selv har fått nåde fra Gud.

søndag 30. september 2007

Hvordan få brikkene på plass!


Hva vil det si å bli ekumenisk?


For at det i det hele tatt skal ha en sjanse, så er det Jesus som må være vårt knytningspunkt. Jesus må være hodet til alle sammen. Vi må også kunne skille på hva som er våre egne tanker og hva som er Gud. Gjøre en opprensning i oss selv, og finne ut hva som er tradisjon, frykt, vårt eget tankegods, og hva som virkelig kommer i fra Gud.


Og så handler det om å la Jesus vinne skikkelse i oss, og da vil kjærligheten og all god frukt komme vår neste til gode.


Det virker som Svenskene har kommet mye lengre enn oss i lengselen til enhet. Her har jeg tatt ett sitat fra Dagen i Sverige hvor Elisabeth Sandlund har gjort seg noen tanker. Har det noe for seg?

"Vad kännetecknar den nya ekumeniken? Här är mitt förslag till sju grundbultar. Listan kan göras längre och annorlunda. Och det får gärna ske på debattplats i Dagen!


1) Den nya ekumeniken står på Bibelns grund. Det är inte så att nyanser i bibelsynen är otänkbara men gemensamt är att Bibeln uppfattas som Guds ord även till oss moderna människor. Den måste förklaras så att den blir begriplig i vår tid men den ska inte och kan inte bortförklaras.


2) Den nya ekumeniken har Jesus Kristus i centrum, inte bara Jesus, vishetsläraren och det etiska föredömet, utan Kristus, Frälsaren och Herren. Bara när Jesus ständigt får vara i fokus kan kristna från till det yttre vitt skilda sammanhang förenas som syskon i tron.


3) Den nya ekumeniken inser behovet av kraft och vägledning från den helige Ande och räds inte att ta emot och bruka Andens gåvor.


4) Den nya ekumeniken är inte rädd för meningsskiljaktigheter. Den inriktar sig på att skilja stort från smått. Den förmår tolerera och till och med glädja sig åt olikheter i traditioner och synsätt och den duckar inte för en fri och öppen debatt.


5) Den nya ekumeniken bejakar en förlåtande livsstil, både för individer och för församlingar. Oförrätter i det förgångna eller felsteg i nuet reds ut och läggs åt sidan för att det ska vara möjligt att gå vidare. Jesus kräver varken mer eller mindre av oss än att vi ska förlåta varandra för att kunna få Guds förlåtelse. Det gäller inte minst relationer mellan kristna.


6) Den nya ekumeniken är en handlingens ekumenik mer än en sammanträdesbordens. Kristna från olika sammanhang firar gudstjänst tillsammans, ber tillsammans och arbetar tillsammans i diakonala projekt, i ungdomsverksamhet och i evangelisation.


7) Den nya ekumeniken riktar sig mer utåt än inåt. Dess syfte är inte att kristna ska ha det trevligt tillsammans. Det får bli en behaglig bieffekt. Nej, målet för enigheten är att göra den kristna tron attraktiv och trovärdig för alla dem som står utanför kyrkorna. Jesus uppmanar oss att vara ett, inte för vår egen skull, utan för att världen ska kunna tro. Och världen vill tro - om vi bara ger den en chans.
Elisabeth Sandlund "
Les mer:



Religiøs uten å vite det

Jeg som trodde jeg var så ureligiøs! Ikke står jeg i noen forsamling, og har alltid vært glad for at det ikke er noen forsamling som kom med frelsesbudskapet til meg, men at Jesus selv kom, og at jeg derfor ikke skylder noen forsamling noe.
Det er bare Jesus jeg trenger å være trofast imot. Men allikevel så møter jeg på religiøsitet inni meg, når jeg møter på en annen tradisjon enn den jeg er vant med. Spørsmål som jeg aldri har tenkt på, som jeg nesten ikke tør å tenke på. Om de døde. Men da mener jeg egentlig de som ikke er døde, men som lever hos Jesus. De er jo like levende som Jesus! Kan vi be dem om forbønn? Hva syns Jesus om det? Hvem skal jeg spørre? Jeg vet hva protestanter vil svare. Men er det protestanter som er Sannheten? Jeg tror ikke noen protestanter skulle svare ja på det, men mange protestanter skulle allikevel mene det i hvert fall at de har den fulle sannhet…. Religiøs uten å vite det.
Jeg er også religiøs. Men nå vet jeg det! Så da kan jeg gjøre noe med det! Det er ikke frykten jeg har fått prentet inn fra den tradisjon jeg er oppvoksen i som skal lede meg. Og hver gang jeg møter den frykten så står Jesus der. Skal jeg velge Jesus? - Hvem er det du skal følge, har Jesus spurt meg om mang en gang. Da tradisjonen virket som noe trygt å lene seg på. Men det er ikke frelse i en tradisjon, bare Jesus alene.
Jeg tror ikke noen kristne er fullkomne, og da blir heller ingen kirkesamfunn eller menigheter fullkomne. Skal vi lete etter det fullkomne så må vi gå til Jesus! Og allikevel så blir ikke vi fullkomne ,vi får bare se en bit av det fullkomne. Men jeg gleder meg, for jeg har funnet den fullkomne! Og Han bor INNI MEG!!!
Jesu kropp kirken og forsamlingen den er ufullkommen. Hvorfor forteller noen ufullkomne protestanter meg at katolikker er ufullkomne?
Hva er vitsen?

mandag 17. september 2007

Det kan ikke være lett å være Jesus med en sånn kropp....

Hvordan ser Jesus på kroppen sin, mon tro? Harmonisk er den ihvertfall ikke. En kropp som ikke samarbeider, kan ikke være lett å forholde seg til. For vi er mange forskjellige lemmer. Men i den skaren finns det mange ulike meninger, og sterke meninger, og utkastede meninger! VI VIL IKKE HA DERE HER!

Eller er man i Jesus bare når man gjør og mener alt rett? Eller at de som følger ordre i fra høyeste hold er kroppen, og at det er fullkommen enhet i Kristi kropp?

Kansje det er ett midt i mellom...

At Gud har en plan for sin kropp, at den skal fungere. Kansje Gud vil la sin ild gå igjennom kroppen, så lemmene i kroppen forstår hvem de må lyde.


Det finns ikke mye demokrati i Jesu kropp. Der har vi monarki, hvor bare Jesus er kongen.

Ekumeniken blomster i Sverige


Jeg kom over noe fra SvD som jeg syns var interesant. Sikkert bare fordi jeg deler synet her.



Publicerat 22 april 2007 07:31
Ekumenik utmanar sekularisering

Avkristningen BROMSAS. Livets Ord, katolska kyrkan, pingströrelsen och Svenska kyrkans högkyrklighet möts i en ny ekumenik för att möta avkristningen. Fler än vi anar vill bevara det kristna kulturarvet. En reformatorisk ­kyrka fjärmar sig inte från bibeln och kyrkans tradition, skriver Livets ords pastor Ulf Ekman, som också är självkritisk.
Det är glädjande att en ny form av ekumenik nu växer fram i Sverige. Detta kan få större positiva konsekvenser än vad vi kan ana.1900-talets sekularisering har gjort att stora delar av det svenska folket för första gången någonsin inte har vare sig kunskap eller kulturell trygghet i det 1000-åriga kristna arv som är en omistlig del av vår historia.
En stor del av denna sekularisering har skett inom kristenheten själv. Företrädare för olika samfund har steg för steg förändrat trons innehåll så att det på väsentliga punkter skiljer sig från de fornkyrkliga trosbekännelserna.
Denna utveckling bort från den klassiska tron är inte begränsad till någon specifik kyrka utan förekommer mer eller mindre i alla samfund. Förändringen gäller bibelsyn, ­bibelbruk, dogmatik och etik och moral.
I försöken att vara tillgänglig för den moderna människan har kyrkorna ofta gjort misstaget att för mycket anpassa sig, och även förändra själva budskapet, så att dess egentliga innehåll riskerar att gå förlorat.Detta ska inte förväxlas med den uppgift kyrkan har att för varje ny generation översätta det tidlösa evangeliet så att det blir begripligt för den moderna människan.
Les mer her:
http://www.svd.se/dynamiskt/brannpunkt/did_15191939.asp

lørdag 15. september 2007


Troen på Jesus forener oss.


Jeg tror det er mange kristne som har mange religiøse tanker, og bruker en masse tid på dem, mens de ikke har tid og konsentrasjon til å omgås med Jesus. Det lager splittring.


Men når vi omgås med Jesus, og lar Han pregle oss, da blir ikke våre religiøse funderinger drivkraften. Om Jesus er drivkraften så vil vi søke enhet. Jesus sier i sitt ord at Han ønsker enhet, og når Ordet og ordet i bibelen samstemmer vitner disse om hverandre.


Det er Jesus som er fjellet vårt vi må bygge vårt hus på. Når prøvningene vil komme, så vil huset stå stødig når det stormer. Sanden er våre religiøse funderinger. De vil ikke klare av stormen, men kastes på havet. Slik som de greinene som ikke bærer frukt fordi de ikke får næring fra roten i treet. Treet er Peter, klippen. Som Jesus profeterte at Han ville bygge sin menighet på. Jesus er roten vi får kraften ifra.


Når vi søker Gud, så vil vårt hjerte lovprise Gud. Vi vil ære Gud med vårt liv. Gud blir kun æret når vi står sammen i enhet. En splittred kirke skaper uro, og viser ikke veien til Jesus, men en hel haug veier til selvhevdelse fra kristne som tror seg å ha sannheten.


Bare Jesus er sannheten. Et menneske som er imot enhet er det fordi den mener seg å ha sannheten. Det er Jesus som har sannheten, og sannheten finner vi om vi lever nære Jesus. Og når vi lever nære Jesus vil vi også finne ut at sannheten er mye større enn vi kunne ane.

Jesus alene er sannheten, derfor burde vi som trodde på Han slutte oss til Han som er sannhet, istedet for å prøve å overbevise hverandre om våre egne sannheter.

" Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett,

jeg i dem og du i meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i deg og du i meg, for at de skal være fullkommen til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg.

Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du har elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt." Joh. 17:22-24

fredag 31. august 2007


GUDS NÅDE
“ Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.
De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, baktalere, gudshatere voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldrene, uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.

Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme.” rom. 1:28-2:1

Når skal vi lære?
Det Gud bryr seg om er at vi skal ha det godt, godt med Gud, og godt med hverandre. Gud er kjærlighet, og hans tanker for oss er kjærlighet.
Gud ønsker enhet. Enhet er gunstig for Gud, fordi da kan kristne synliggjøre Guds kjærlighet til hverandre! Man gjør ikke det ved å dømme.
Så du menneske som dømmer, og som er stolt av det. Føler kanskje at du er blitt satt til en slags profet som har sitt kall til å advare kristne . Hva er det du driver med?
Om ditt kall er å lage strid i Kristi kropp, og advare i mot enhet, kan du vise meg et skriftsted på hvor Gud ønsker noe slikt! Å finne feil hos andre, det er lett det. Men du har også feil. Og at du har noen feil i læren om Gud, for det har du! Så kan du få nåde hos Gud. Men tar du imot nåde i fra Gud, men nekter din kristne bror Guds nåde?

Vi mennesker er ikke guder. Vi vet svært lite om Gud. Fordi Gud er noe som trengs en evighet til å forstå. Og mer vi forstår av Gud, større og mer komplisert blir Gud. Det er når vi begynner å forstå litt av Gud, at vi ser at Gud er utrolig stor, og i hvert fall større enn vårt intelligent.
Det som er spennende er da å se at faktisk så kan man lære mer om Gud ved å lære andre kristne å kjenne! Jeg har nettopp blitt så godt kjent med Gud, så jeg har forstått den sannheten. Og jeg lengter etter å lære å kjenne mer av Gud. Fordi Gud er noe så tilfredsstillende for min sjel.
Vi mennesker møter Gud på forskjellig måte. Fordi vi er forskjellige. Og da får vi oppleve forskjellige sider av Gud. Vi tenker på forskjellig måte, men om det er Gud/Jesus/Den Hellige Ånd vi søker og lengter etter, så er vel det den samme Gud vi kristne tror på! Selv om vi er forskjellig og ikke kjenner igjen måten den andre nærmer seg Gud, så trenger vi ikke å dømme den andre, fordi vi mener at den har feil lære? Og har vår bror/søster feil i noe i læren om vår Gud, så er ikke det noe rart. Fordi vi alle har noe rett og noe feil når det gjelder Gud. Ingen av oss er fullkommen, og tror du at du er fullkommen, det er da du vil få problemer med Gud. Bare innse at du ikke er fullkommen, men da må du også slutte å dømme søsken i troen fordi de ikke er fullkomne.
Men er vi åpne for hverandre, og har troen som en enhet. Troen på at Jesus er vår Herre! Da kan vi berike hverandre med det vi har fått av Gud!
Jeg er katolsk; dvs. altomfattende/allmenn i min tro. Jeg bryr meg ikke om hvilken menighet mennesker går i. men det er spennende med forskjellige menigheter. Spesielt de jeg ikke kjenner så godt.
Nå er det ingenting som er spennende med en kristen som ikke har Jesus i sentrum. Det er sikkert mye spennende med det menneske, men jeg mener for meg er det Jesus som jeg syns er spennende i mine trossøsken. Fordi Jesus er noe overnaturlig, og han lever i oss! DET er virkelig overnaturlig. Og det gjør kristne trossøsken til salt, og til lys. Hver for oss, så blir vi små lys. Vi skulle stå sammen å bli et virkelig sterkt lys, så vi kunne lyse på veien til Gud.

“ Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet?
Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?” Rom. 2:4



Kristi kropp

Som det er skrevet:

Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.

Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud.

Alle er veket av. alle sammen er blitt udugelige.

Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.

Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik,
ormegift er under deres lepper.

Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.

Raske er deres føtter til å utløse blod.

Ødeleggelse og elendighet er det på deres veier.

Freds vei kjenner de ikke.

Gudsfrykt er det ikke for deres øyne.

Men vi vet at det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal bli lukket og hele verden bli skyldig for Gud.
Derfor blir intet menneske rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger.

For ved loven kommer erkjennelse av synd. ( Rom. 3:10-20 )

For en bra beskrivelse på oss kristne idag!
Det er synd så mange kristne er stolte over å være sånn...
Men Jesus kaller på sine lemmer idag. Han ønsker å møte en brud som er opptatt av brudgommen. Jesus ønsker at vi skal dø ifra oss selv, og la han være hodet til alle. Da trenger vi ikke å sloss om hvem som har rett, fordi det er Jesus som er det rette. Vi holder øynene på Jesus, og søker ikke vår egen ære i å ha rett. Vi er ingenting, Jesus er ALT!

" For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.
Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.
For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov." Rom. 7:18-22

Her står det løsningen på problemet vårt!
Vi må la Jesus ta over styringen. Vi må la vårt indre menneske få tre fram. Vårt indre menneske som slutter seg med glede til Guds lov!

Tenk en kropp som begynner å følge hodet! For et vakkert syn det vil bli om Jesus får være hodet! Uten hodet er kroppen hjernedød. Vi trenger et hodet som vi følger, og da har vi ansvar for det Gud gir oss, og ikke like mye for det Gud gir til et annet lem.

" Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!
Gud være takk, ved jesus Kristus vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse for syndens skyld, og dømte synden i kjødet,
for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til.
For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.

" For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov." Rom. 8:1

onsdag 29. august 2007



Kapitel 2.
Jesus sa til Peter at Peter er den klippe som Gud vil bygge sin menighet på. Peter er et bra bilde på kirken. Peter var ivrig og ville mye, men han snakket ofte før han tenkte. Peter ville gjøre alt for Jesus, men da det gjaldt så sviktet Peter Jesus. Peter var langt fra fullkommen, og det er heller ikke kirken. Men noe som kirken har vært fram til nå er at den er trofast mot Ordet. Og gjennom historien har kirken feilet, men også gjort Guds vilje. Klosteret ble et sted for de syke, for de gamle, for de foreldreløse, for de fattige, for de som var på gjennomreise, for de som trengte å høre Guds ord, og for å lære om Gud.
Vi kan lett dømme kristne for det dem har gjort igjennom tidene. Men hva har vi selv gjort?

Bjørn Eidsåg utrykker dette slik:


Du låg skjeivande av angst på kne
og svetten rant som blo
og venene du hadde med
dei sov i største ro
dei svikta då du trengte dei
du hadde gitt dei alt
dei valde minste motstands vei
og svikta då det gjalt


Og eg har tenkt det sko 'kje eg ha gjort
eg sko ha kjempa saman med deg
holdt rundt deg og tørka svetten bort
- gjort ka eg kunne for å gle deg.


Dei dømde deg te død og pine
spotta deg og lo
og ein av dei du kalla dine fornekta og bedro
Han svikta då du trengte han
du hadde gitt ham alt.
han var ein veik og vesal mann
som svikta då det gjalt.


Men eg vet at eg og svikte
fornekte og bedrar
eg gjer'kje det eg v et eg plikte
- eg e hjertelaus og hard.
e likasel for andres nød
ofte blind for venners sorg
ka bryr det meg dei andres død
min kulde e så fast ein 'borg.


Likavel e du lika gla' i meg
tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappå di av deg
og tar te å vaska beina mine

Likavel e du lika gla' i meg
tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappå di av deg
og tar te å vaska beina mine


Kirken står for det som fører til velsignelse. Gud sa til mennesket: Vær fruktbar og bli mange, fyll jorden. Gud sa, det er loven. Om man følger loven vil det føre til velsignelse, følger man ikke loven vil det føre til forbannelse. Om menn vil gifte seg med menn, eller kvinner med kvinner, så følger ikke de loven om at de skal formere seg. I hvert fall ikke på naturlig måte. Det beste sted å føreslekten videre på er gjennom familien, og Gud ønsket man skulle være trofast i familien. Utfylle hverandre, i stedet for likestilling. I dag så har nok mange barn det mye tøffere enn før. De har ikke lenger den trygge rammen som familien skulle gi. Man skulle tro at i et så rikt land som Norge at barn hadde det bra. Men jeg har fått høre at det er flere barn enn noen gang nå som har det tøft.
Kirken gir de trygge rammene som gjør at mennesker kan leve i velsignelse.

fredag 24. august 2007


Puslespillet


Mange brikker, men bare et bilde. Man trenger flere brikker for å få et glimt av bildet. Og flere brikker man har, mere riktig blir bildet.

Gud er for meg et puslespill.

Han er så veldig mye, så mye forskjellig. Men når man begynner å se litt av bildet, så ser man at brikkene hører sammen. Gud er Hellig og tåler ikke synd, men Gud er også nådig og elsker synderen. Gud er streng, men også mild. Det er bare når man har fått brikken på plass, jeg forstår at det er det som er det riktige. Jeg ønsker meg alle brikkene fra Gud. Ikke bare de som tar seg best ut en og en. Alle trengs for å få det riktige bilde. Det er spennende med puslespill, jeg liker puslespill. Men mest av alt liker jeg å bli bedre kjent med Gud.

søndag 19. august 2007



Jeg leste i noe jeg syns var så bra i fra en av Den Katolske Kirkes artikler, om hvilket syn DKK har på andre religioner og kirkesamfunn, så jeg lyst til å dele noen av de tankene jeg fikk over det jeg leste.

Når vi har blitt kjent med Jesus, og fått en personlig relasjon med han og vet at Han er Gud, og at Han lever, så gir det oss en fred verden ikke kan gi.

Det kan ikke beskrives, men må oppleves den kontakten man har med Gud. Gud er kjærlighet, og det er ved å lære Gud å kjenne vi blir kjent med Kjærligheten, og hva Kjærlighet er.

Når jeg er sammen med Jesus så har jeg sannheten. Jeg er ikke redd for at noen skal kunne ta i fra meg sannheten, fordi Jesus er så mye bedre enn alt annet. Ingenting er som Gud!

Derfor er det så viktig at vi har en personlig relasjon til Jesus, så vi lærer han å kjenne. Da blir vi en del av Han, og Han viser oss den veien vi skal gå.

Det jeg har erfart er at hos Jesus så finns det ingen frykt. Det jeg har lært av Jesus er at jeg trenger ikke å frykte for noe annet enn for Jesus selv. Gudsfrykt er en god frykt, fordi den inneholder så mye kjærlighet. Kjærlighet som binder meg til Han. Gud skulle ikke likt at jeg begynte å gå vekk fra han, og jeg kjenner at når jeg er i Hans “hage” så er Hans FRED over meg, nærmer jeg meg “gjerdet“, så kjenner jeg Gud kaller på meg.

Hvorfor jeg har Gudsfrykt er fordi Gud er den Han er. Han har skapt hele universet, og er allvitende, allesteds nærværende. Han er en Veldig Gud.

Og ved å bli kjent med Jesus, så forstår jeg at det er sant. Og jeg vet også at Gud ikke tåler synd. Og i Gud finns det ikke noe mørke. Mer jeg blir kjent med Gud, mer må jeg vende meg til Hans lys. Guds lys, gjør noe med en. Man får frykt for Gud, men samtidig så mister man frykten for alt annet.

Nå begynner jeg vel å nærme meg bort fra temaet, men det er noe som jeg mener er viktig for oss kristne, og det er at vi må holde oss så nærme Jesus, så at vi ikke lurer oss selv, og blir ledet av frykt.

Det finns bare en vei til frelse, og den veien er Jesus. Jesus er veien, sannheten og livet.
Når det er noe vi har erfart, så er det også noe vi vil dele med oss. Og jeg likte så godt det jeg leste i fra DKK. Måten å få spredd evangeliet på er ikke gjennom fordømmelse, men ved å gi mennesker respekt, og erkjenne det gode fra deres religion. Her trengs det visdom. Alle religioner har en lengsel etter Gud, og det er jo flott. Spesielt når vi ønsker å dele med oss av hva Jesus har gitt oss.


Hvordan Den Katolske Kirke ser på andre religioner. http://www.katolsk.no/artikler/nonkat.htm
Det er noen punkter jeg vil sitere fra DKK, artikkel:
”Går vi denne teksten grundig etter i sømmene, merker vi hvordan skrivet uttrykker sin dype respekt for alle mennesker.


  1. fordi vi alle er runnet av en og samme rot og danner et menneskelig fellesskap med Gud som felles far.

  2. fordi vi alle er besjelet av den samme religiøse lengsel
    og fra bunnen av vår natur søker svar på tilværelsens store gåter, som topper seg i Gudsmysteriet.

  3. fordi vi alle er skapt i Guds billede. ”


Når vi finner det vi har felles med andre, i stedet for å kritisere, så får også lettere vist hva vi har fått erfare. For vi kan bare gi av det vi har fått.
Jeg tror vi i dag og framover vil få merke sterk åndelig lengsel hos veldig mange, men at de søker andre veier enn Jesus for å finne veien til Gud.
Skal vi nå de menneskene så må vi møte dem med respekt. Ikke så at vi forlater sannheten som sier at det er bare gjennom Jesus det finns frelse. Men en respekt som den Gud viste da han ga oss en fri vilje, og ved å være åpne for andre, så kan vi også forstå de og deres religion bedre. Men da bør man være så trygge i sitt Gudsforhold så man vet at Jesus er veien, sannheten og livet.


Jeg syns det er mye visdom i artikkelen fra DKK, og jeg skulle ønske at alle protestanter ville lese den nøye.
Jeg ønsker bare å gi enda et sitat fra denne artikkelen som forteller litt om hva det vil si å være katolikk.
De stiller et spørsmål om hvem som vil bli frelst, og dette her burde alle DKK-kritiske protestanter få med seg.

Sitat DKK:
"Jeg har hittil ikke berørt et spørsmål som svært mange er opptatt av i Kristen-Norge: Hvem blir frelst? Dette finner vi svar på i et annet konsilsdokument som omhandler Kirken (De Ecclesia).


  • Farligst ser det ut til å være for katolikker som kun forholder seg til kristendommen i det ytre og ikke i hjertet.
  • Uten navns nevnelse blir protestantiske kirkesamfunn nevnt og sett på som veier til frelse.
  • Guds frelsesplan innbefatter også ikke-kristne som tror på og tilber Gud.
  • Men også de som ikke er kommet frem til klar gudserkjennelse, men som gjennom skygger og billeder søker den ukjente Gud - og under nådens impulser prøver å gjennomføre hans vilje slik de erkjenner den ved sin samvittighet - kan nå frem til den evige frelse.
  • Og det guddommelige Forsyn vil ikke nekte den nødvendige hjelp til frelse til dem som ikke har hatt muligheter til å nå frem til en bevisst gudserkjennelse, men som, for visst, ikke uten Guds nåde, strever for å leve rett. Alt det gode og sanne som finnes hos disse, blir av Kirken betraktet som tilløp til evangeliet og en gave fra ham som opplyser hvert menneske for at det til slutt skal eie livet. "


Mange protestanter tror at DKK ønsker å føre mennesker bort ifra Jesus og sannheten. Det tror de fordi de ikke kjenner fakta.
Jeg har ikke noe ønske om at kristne skal bli katolikker, men ønsket er at vi kristne må bli ett, så Gud kan bli herliggjort gjennom oss. Burde ikke det være alle kristnes ønske?

fredag 17. august 2007




Moder Teresa har sagt:

" Do not wait for leaders;do it alone,person to person"

" I see God in every human being.When i wash the leper`s wounds, I feel I am nursing the Lord himself.Is it not a beautiful experience?"

" Do not think that love, in order to be genuine, has to be extraordinary,What we need is to love without getting tired."

" Many people mistakes our work for our vocation. Our vocation is the love of Jesus"

" Jesus is my God.Jesus is my Husband.Jesus is my Life.Jesus is my only Love.Jesus is my All! "

" The miracle is not that we do this work,but that we are happy to do it"

" I have found the paradox,that if you love until it hurts,there can be no more hurt,only more love"

" If you judge people, you have no time to love them"

" I am not sure exactly what heaven will be like, but I do know that when we die and it comes time for God to judge us, he will NOT ask, How many good things have you done in your life?, rather he will ask,How much LOVE did you put into what you did? "

torsdag 16. august 2007

Veni Creator Spiritus
Kom Skaperånd, kom til oss inn.
Med nåde gjest hver sjel, hvert sinn,
og fra det høye senk din fred
i hjertene du skapte, ned.

Se, Trøsteren, det er ditt navn:
en Trøster sendt oss fra guds favn,
med liv og kjærlighet og ild
og sjelens salve, sval og mild.

Syvfoldig gave har du bragt,
du stråle fra guds høyre hånd,
du tolk han lovet, og den makt
som løser bundne tungers bånd.

Ditt lys i våre sjeler tenn,
varm hjertet med din guddoms glød,
og legedom og styrke send
ned til vår svakhet og vår nød.

Hold fienden borte fra vår sti,
bevar oss alltid i din fred.
Fra ondskaps snare sett oss fri
og trygt på veien frem oss led.

Du som er ett med Gud, vår far,
og ett med hans enbårne sønn,
la oss i deg, å flamme klar,
få skue dem. Det er vår bønn.

Høylovet vær, Gud Fader god,
og sønnen som av grav oppstod
og Ånden som han sendte ned
Høylovet i all evighet. Amen.

Fra 800-tallet


" Mester! Hvilket bud er det største i loven?
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
Dette er det største og første bud. men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.
På disse to bud hviler hele loven og profetene."

Tenk om kristne hadde vært mere opptatt av det Gud syns er viktigst! For om hele loven hviler på disse to bud, så er det selvsagt fordi det er det som betyr mest.

Gud er kjærlighet. Om vi skal lære oss hva kjærlighet er så må vi omgås med Gud. Og fordi Jesus tok vekk skillet fra oss og Gud, så kan vi omgås med Gud.

" I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler.
Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.
Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.
Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen.
Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere." Joh.15:8-12

Vi kristne krangler fordi hver enkelt tror den har funnet sannheten og at den andre da må være en løgner.
Vi burde istedet se på oss selv som løgnere, og proklamere Jesus Kristus som den eneste sannheten. Og at det er bare Jesus som er veien, sannheten og livet. Derfor trenger vi å føre mennesker til sannheten istedet for å tro at vi kan være sannhet for noen.
Vi bør søke Gud og få den ene sannheten som kan forandre menneskers hjerter, og da kan vi kansje si som Paulus:
Men vi var milde iblant dere, som en mor når hun varmer sine barn ved sitt bryst. I inderlig kjærlighet til dere ville vi gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt liv. For dere var blitt oss så kjære." 1.Tess2:7-8