Forskjellen på mennesker og dyr

Jeg syns tiden er litt spennende å tenke på. Spesielt når man begynner å tenke på stjerner som vi ser nå som kansje ikke finns lenger! Ser vi på en hvilken som helst stjerne på himmelen, ser vi den slik den var da lyset forlot den. Det kan dreie seg om milliarder av år tilbake i tid.

Og reiser vi fortere enn lysets hastighet så reiser vi framover i tiden! Gud er raskere enn lysets hastighet. Så for Gud er ikke tiden en tid som det er for oss.

Gud sa, slik ble det.

Det som skiller mennesker og dyr er at vi mennesker fikk noe i fra Gud. Vi er ikke bare skapt av Gud, men vi fikk også noe ifra Gud. Gud blåste i mennesket sin ånde. Livets ånd!

Vi vet jo at alt liv her på jorden er her en stund og så forgår det. Men Gud er evig! Og når Gud blåste av sin ånde på oss mennesker så fikk vi også av hans liv. Vi fikk en ånd som er fra Gud inne i vårt indre!

Gud ønsket seg noen som var av han selv! Vi ble hans barn! Født av Gud! Vi fikk Guds ånd inni oss! Og det gjør at vi helt naturlig leter etter vår åndelige far! ABBA FADER! ; Roper det i vår ånd når vi har fått kommet tilbake til Gud. Men noen fortrenger åndens lengsel , andre kommer på ville veier.... Men vi mennesker har noe som ikke dyrene har. Vi har en ånd som leter etter sin Far!

I førsten da var alt bare såre vel! Det første mennesket hadde det godt med Gud. Det hvilte i Guds kjærlighet. Gode frukter var det godt av! Gud sørget over at mennesket hadde alt det behøvde.

Det er slik Guds barn kan kjenne idag også! Det er jo en forskjell, for alle menneskene rundt oss lever ikke i Guds kjærlighet. Hadde vi alle gjort det så hadde det ikke funnets noen krig her i verden. Vi hadde levd i en dyp harmoni med vår Far!

" Tenk om jorda var en ballong som vi alle bodde på, og ingen folk var fattig eller rike. Og om alle hadde samme Gud som alle trodde på, da ville jorda vøri himmelriket! " Synger May-Britt Andersen. Og akkurat så hadde det vært. Jorda hadde vøri himmelriket!

Kristne kan få oppleve himmelriket inni seg, så vi vet at det finns! For i himmelriket så lever alle i Guds kjærlighet!

"Døden er en vinning for meg!" sa vel Paulus. Da snakket han om å dø vekk fra denne verden. Fordi han hadde opplevd hvordan det er i himmelriket, hjemme hos sin Far!

Vi fikk alle en ånd i fra vår Far. Men ikke alle har livet! Adam og Eva trosset Gud, og gikk sin egen vei. De brøt båndet som var knyttet til Gud, de valgte å høre på slangen istedet for Gud. Og ved å høre på slangen så kom troløshet - synden inn i deres ånd, som skilte dem i fra Gud.

Deres ånd ble død. Ikke så at den ble borte, fordi ånden er noe evigt, fordi den er i fra en evig Gud! Men ånden mistet Livet som er Gud.

Gud er Hellig. En ild som brenner der det finns urent. En kraft som skapte et univers med sine ord. Gud er Hellig. Ingen klarer å være i Guds nærvær uten selv å være hellige.

Men vi kan alle få Guds liv tilbake i vår ånd fordi Gud sendte sin Sønn til verden. Gud sendte Livet til verden som tok vår synd på seg. Livet ble ofret, men Livet var sterkere enn døden, og stod opp igjen den tredje dagen. Og ved å ta imot Jesus så får vi tilbake kontakten med vår Far, som alle menneskers ånd roper etter, selv om ikke alle er villige til å høre åndens rop. Noen fyller heller åndens rop med andre ting... Men det kan aldri erstatte våres Far!

En Far som står der med åpne armer, som ønsker av hele hjertet å få alle sine barn tilbake til seg! Så vi kan arve evig Liv!

Skapelsesberetningen

Ingen mennesker kan ha observert skapelsens begynnelse, fordi vi var enda ikke skapt! Så derfor må Gud ha fortalt om hva som hendte. Og når Gud forteller noe gjennom sine profeter så er det oftest dype meninger bak hvert ord.

Slik tror jeg det også er med skapelsesberetningen! For jeg tror det åndelige har en stor del i denne fysiske verden, for hvorfor skulle ellers den Åndelige Gud skape verden om han ikke fikk være en del av den?

Jeg syns skapelsesberetningen er en spennende fortelling. Og jeg tror vi fortsatt er i skapelsesberetningen , for Gud skaper mennesker og liv enn i dag! Og Gud skaper vel ikke på sabbaten ?

Når det gjelder åpenbaringer profeter har fått enten fra Joh Åp. eller Daniel så forstår jeg deler av det, mens andre ting blir som en gåte. For Paulus sa: For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. 1. Kor. 13:9-10,12

Første dagen så sa Gud: Bli lys! Og det ble lys.

Jeg vil ta med 1. juledags talen til paven, om hva han sier om lyset:

“God is light”, says Saint John, “and in him is no darkness at all” (1 Jn 1:5). In the Book of Genesis we read that when the universe was created, “the earth was without form and void, and darkness was upon the face of the deep.”“God said, ‘Let there be light’; and there was light.” (Gen 1:2-3). The creative Word of God – Dabar in Hebrew, Verbum in Latin, Logos in Greek – is Light, the source of life.All things were made through the Logos, not one thing had its being but through him (cf. Jn 1:3). That is why all creatures are fundamentally good and bear within themselves the stamp of God, a spark of his light.

Men på den tredje dagen etter at planter har begynt å spire å gro, så skaper Gud lys på ny.

" Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dagen. Og Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten. De skal være til tegn som fastsetter tider og dager og år. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen og lyse over jorden. Og det ble slik." 1. Mos. 1:13-15

På den tredje dagen så stod Jesus opp fra de døde! Og Jesus er jo verdens lys!

Jesus er det lyset som skiller mellom galt og rett. Jesus er kjærlighetens lov som vi kan ta imot! Og Jesus er årets begynnelse. Vår tidsregning begynner når Jesus kommer til jorden. Fordi Jesus er vårt lys her i verden, og fordi Jesus døde for våre synder, og stod opp igjen den tredje dagen!

Og når det snakkes om to lys på himmelen. Kan Jesus være bildet på solen og de hellige være et bilde på månen? For vi kan jo bare skinne når Guds lys skinner på oss!

GUDS LOV!

Kap.1

Gud sa, og det ble. Det er loven. Gud som er årsak til alt som er skapt, har skapt alt med sin lov. Gud sa, og det ble. Det som lød loven fikk liv, men det som ikke lød loven, det ble til død. Da Gud sa til Adam du skal ikke spise av frukten til kunnskap om godt og ondt, og Adam brøt med loven, så førte det til død.

Skapelsen skjer på den måten. Skapelsen er underlagt naturlovene, og bryter den med de, så vil det føre til død.

Gud er en personlig Gud. Vi kan bli kjent med Gud personlig. Men Gud er ikke bare personlig. Han er en Gud som er allesteds nærværende! Der loven er, der er Gud. Det er Guds ord som virker. Loven virker for at Guds ord skal gå i oppfyllelse. I det naturlige utvalg ligger loven som velger ut seg det som er overlevelsesdyktig, så det får utført det Guds lov sier. Alt liv kan utvikle seg enten til velsignelse eller forbannelse. Loven fører til at det som velsigner jorden fører til liv, mens det som er til forbannelse for jorden, fører til død. Det er en lov som skapte verden med sitt ord. Guds ord er en lov som jorden må adlyde, ellers vil det føre til død.

Gud sier om seg selv:
“Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, gjør alt dette.
Dere himler, la det regne ovenfra, la det strømme rettferdighet ned fra skyene! La jorden åpne seg så den kan bære frelse som frukt, og sammen med den skal den la rettferdighet spire fram.
Jeg, Herren, skaper dette.
Ve den som tretter med sin skaper - et skår blant andre potteskår av jord! Kan leiren si til ham som former den: Hva gjør du? Kan ditt verk si om deg: Han har ingen hender? “ Jes. 45:7-9

Gud sier om seg selv at han gir lykken og skaper ulykken. Gud er lysets opphav og mørkets skaper. Alt som er skapt er av Gud, selv det ikke følger Guds lov. Men det fører også til død, for at velsignelsen skal få overvinne. Det er Guds lov. Gud er ikke personlig i den loven der han gir lykken og skaper ulykken. Guds lov som utvelger seg det beste og utrydder det som ikke følger loven er det som gir lykken og skaper ulykken.

Skapelsen

“ Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere.” Matt. 17:20

http://www.youtube.com/watch?v=mXQFqlVMrrc&mode=related&search= kort film om skapelsen

Tenk om evolusjonsteorien er sann, det er jo slett ikke umulig, da kan man virkelig snakke om et lite trosfrø, som ingenting ble umulig for.
Og mer jeg tenker på det, mer liker jeg tanken på det. Gud gjør det store enkelt, Gud skapte verden med sitt ord, og det ble. Vi tenker at det skjedde i et nu, men selv om skapelsen skulle skjedd for Gud i ett nu, så betyr ikke det at vi er lik Gud. Vi som er inne i skapelsen ser ting helt annerledes enn hva Gud gjør.

Da Gud sa: Det bli lys! Så ble det lys, fordi Gud er Loven. Loven kommer ifra Gud. En lov som naturen følger.

Gud sa, og det ble. Helt til Gud skapte mennesket. Gud sa; treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, da brøt mennesket med loven, det brøt med Guds ord. Og mennesket brøt med Gud.

Før tenkte jeg at skapelsen har skjedd, og at den ble fullført da Adam ble skapt. Men skapelsen er ikke over! Hver dag skapes ting, og det er Gud som har æren for det. Skapelsen er over på den syvende dagen, for det er først da Gud kan hvile fra sitt skaperverk. Ja, for Gud søker alltid mennesker, og han ser alt. Gud har ikke tid til å hvile nå. Men når skaperverket er over, først da kan Gud hvile skaperverket.

"Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv.

Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.

Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp.

Da jeg var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én var kommet.

Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!

http://www.youtube.com/watch?v=wIYZ9HRKags En film om mennesket som blir skapt.

Skaperverket må for Gud ha vært et vakkert syn. Universet med planeter og stjerner som ble skapt, jorden en liten ubetydelig planet som ble utvalgt til å bære Guds skapninger. Og i Guds tanke var mennesket det ytterste målet. Mennesket som skulle være skapt i Guds bilde, og som skulle kunne omgås med Gud.
For Gud må skapelsen være en akkurat passe langfilm å se. Der Gud selv kommer inn i filmen, og får en hovedrolle, for Jesus er ikke en ubetydelig person i historien. Han er den mest kjente, og det er ikke en tilfeldighet at vår tidsregning begynner fra da Han besøkte jorden. Og 2000 år etter Jesu død og oppstandelse, så er fortsatt Hans ord like levende og virksomme. For Han sa før Han reiste. “ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne forgå.” (Mat.24:35)
Jesus sa også : Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” (Matt. 25:14)
Og i den siste tid skal det bli naturkatastrofer verre enn noen gang. Det er verken vanskelig å se at alle folkeslag skal få høre om Jesus, eller at naturkatastrofene kan komme. Vi lever i den siste tid, vi lever i en profetisk tid, hvor vi ser mye av Guds ord gå i oppfyllelse.

Lovsyng Herren fra himmelen, lovsyng ham i det høye!

Lov ham, alle hans engler, lov ham, hele hans hær!

Lov ham, sol og måne, lov ham, hver lysende stjerne!

Lov ham, du høye himmel, du vann som er over himmelen!

De skal lovsynge Herrens navn, for de ble skapt på hans bud.

Han lot dem få sin plass for alltid og gav dem en lov de ikke bryter.

Lovsyng Herren fra jorden, store sjødyr og alle havdyp,

ild og hagl, snø og skodde, du storm som setter hans ord i verk!

Dere fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer,

ville dyr og alle slags fe, krypdyr og flygende fugler!

Konger på jorden og alle folk, stormenn og styresmenn i verden,

unge menn og kvinner, gamle folk og gutter!

De skal lovsynge Herrens navn,

for hans navn alene er opphøyet;

hans herlighet er utbredt over himmel og jord.

Stor kraft har han gitt sitt folk.

Derfor lovsynges han av alle sine fromme,

av Israel, folket som får være ham nær.

Halleluja! Sal:148