Enhet og nåde

Enhet er å legge ned sitt eget, og la Jesus være Herre i ens liv.

Kan man være kristen uten å ha Jesus som Herre?

Hva innebærer det å ha Jesus som ens Herre?

Er ikke det å lyde Jesus i alt?

Jesus ga oss to bud.

Det ene var at vi skulle elske Gud,

Det andre var at vi skulle elske hverandre.

Men hvordan kan vi elske hverandre når vi ikke kjenner Gud, og ikke engang vet hva det å elske innebærer?

Så la oss begynne med å elske Gud!

Når man elsker noen så ønsker man å være sammen med dem.

Det å være sammen med Gud, det levende vann, gjør at man bare vil ha mere av Gud.

Gud som alltid er der med sitt nærvær!

Vi har ett kjøtt som søker andre ting, men så har vi en ånd, som elsker å være sammen med Gud. Og når vi går til Gud med vårt hjerte så vil han fylle det! Og vi vil få del av Hans kjærlighet.

Gud er god.

Tenk at snart kommer brudgommen og henter bruden!

Bare de som er rede får komme med.

Gud spør ikke hvilket samfunn vi tilhører, for det eneste viktige for brudgommen er om bruden elsker han! Brudgommen vil ikke gifte seg om ikke kjærligheten er gjensidig.

Når vi elsker Jesus så vil vi også holde Hans bud.

Vi bør søke Jesus ansikte mot ansikte, og spørre Han; Hva vil du?
Det er godt å søke Jesus ansikte mot ansikte uten å bruke ord. Det er bedre med ett ord fra Jesus enn hundre ord i fra meg.

Jesus er egentlig ikke så komplisert. Jeg spurte Jesus engang hvordan Han mente vi skulle gjøre konkret for å få til enheten. Han svarte bare: Elske meg, og være hyggelige i mot hverandre.

Og når jeg tenker på det, så er det så enkelt! Fordi det er Jesus som skal lede oss, og vi bør ikke ta den plassen. Det betyr så mye for Gud at vi er hyggelige i mot hverandre!

Når vi er hyggelige i mot hverandre, så bygger vi hverandre opp. Vi annerkjenner hverandre.

Men så kan du mene at vi skal dømme hverandres feil. Støte ut fra forsamlingen den vi mener har synd. Fordi det er bibelsk. Men hva gjorde Jesus? Støtet Jesus ut synderne? Eller tok han dem til seg? Var det ikke så at Jesus var kjent som syndernes og tollernes venn!

Bør vi ikke ligne Jesus mest av alt?

Men Jesus var hard imot de religiøse, kan noen svare da. Men var det ikke nettopp det Jesus var streng imot, at noen støtet ut andre, fordi de syns de var bedre enn dem! Og at det kolliderer imot enhets- og kjærlighets prinsippet!

Var det noen syndere som ikke var gode nok for Jesus?

Når vi møter mennesker vi føler avsky for. Er det ikke oss selv vi da bør ta i tur med? Gå til Faderen med vår synd, og få tilgivelse i Jesu navn?

For Gud føler ikke avsky for noen, bortsett fra de som vender seg vekk fra Ham. Men når Gud ser en synder, så føler Han ingen avsky, fordi Han kjenner mennesket helt og fullt. Ingenting er gjemt hos et menneske! Og selv om et menneske skulle være fullt av det andre føler avsky for, så føler ikke Gud avsky, Gud føler en lengsel for at alle mennesker skal bli frelst!

Gud ønsker at alle skal bli frelst! Og Gud gleder seg mer over en synder som omvender seg enn 99 rettferdige ! Gud elsker alle mennesker, og Han ønsker at vi også skal gjøre det. At vi skal se mennesket slik Hans ser det. Ikke synden i mennesket, som vi så lett ser, og som vi elsker å dømme. Gud har ett hjerte fullt av nåde! Og når mennesket får møte Guds nåde så vil det forandre seg, slik vi også vil gjøre. Mennesker forandrer seg ikke av kristne som dømmer de ut av fellesskapet. Hvor mange syndere hadde fulgt Jesus om Han hadde oppført seg slik?

Vi trenger å vise nåde, slik vi selv har fått nåde fra Gud.

Nåden og loven i skjønn harmoni!

Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1520131.ece

Jeg har til tider problemer med å forstå mitt eget dobbeltsyn. Men å få se to jeg er veldig begeistret for, men allikevel motsetninger, stå sammen i enhet, da gikk et lys opp for meg. Akkurat slik ser det ut inni meg også.

Biskopen som bl.a er kjent for sine uttalelser om homofile forklarer for meg loven. Og jeg respekterer loven. Gud har satt alle lover, og jeg tror at hadde vi fulgt alle Guds lover, så hadde verden sett annerledes ut. Loven representerer det fullkomne, og fasiten. Jeg har blikket på loven som det fullkomne, men jeg lever i nåden fordi i den finns tilgivelse for hver gang jeg bryter med loven.

Jeg tror vi må ha loven som utgangspunkt, men fordi alle vil feile så trengs også nåden.

Og hvem representerer nåden bedre enn Finn Shjøll? Han er et forbilde for meg. Jeg ønsker virkelig å utstråle en slik kjærlighet som han utstråler. Varm og forståelsesfull. Han er et godt foredømme på hvordan en kristen bør oppføre seg.

Som biskopen så mener også jeg at standpunkt til homofilt samliv er bundet av Bibelens ord om ekteskap mellom mann og kvinne. Jeg tror også på familien, og at barn burde får bo sammen med sin far og sin mor. Men det er ikke altid så lett. Selv om jeg mener det er noe man bør ha som mål. Men jeg er alenemor. Og selv om jeg tror at min datter har det utmerket, og bedre om jeg hadde levd sammen med hennes far, så står jeg allikevel for mitt syn. Jeg tror på familien.
Og på samme måte så tror jeg at familien skal bestå av en mann og en kvinne, ikke to menn eller to kvinner. Det kommer av at jeg tror på at det finns konsekvenser når Guds lover blir brutt i lengden.

Men så opplever jeg Jesus også som dobbel moralist! Jesus som er Ordet, og som er Gud som har skapt lovene, kom til jorden med nåden. Da fariseerne og de skriftlærde tok fram loven som Jesus hadde laget, og lurte på om hva de skulle gjøre med en kvinne som hadde vært utro, fordi loven påkrevde at de skulle steine henne. Jesus vår Gud og lovens opphavsmann, hadde gitt jødene en lov som krevde at de utroe skulle bli steinet.

Men Jesus reddet kvinnen ved å forsvare henne. Han sa at den som er uten synd kan kaste den første stein. Og det sa Jesus fordi han ville redde henne. Fordi Jesus vet at vi alle er syndere, som trenger nåde. Ikke bare kvinnen som stod forann Jesus som hadde vært utro. Men vi alle er egentlig dødsdømte uten nåden fra Gud. Utroskap er et brudd på løftet om kjærlighet.

Når det skjer utroskap blir kjærlighetens lov brutt. Kjærligheten mellom to blir brutt, blir drept. Gud som er Kjærlighet blir avist, og Gud som er Kjærlighet har en fiende han hater, og det er Ondskapen. Men Gud som er Kjærlighet kan allikevel ikke slutte å elske. Han tar heller på seg all skyld, enn å se sine elskede bli rammet av Hans egen vrede.

Det er kjærlighetsbudskapet, og det er nåden.

Den nåden trenger vi mennesker for å omgås Gud. Og vi trenger den like mye. For enten velkomner vi Jesus i våre liv, eller ikke. Vi kan ikke bare ta en bit av Jesus.

Her viser bildet at om kjærligheten får komme først, så virker enheten. Og man trenger ikke å motarbeide hverandre. Jeg mener at både loven og nåden trengs for å skape kjærlighet og fred. Og finns det et vakrere symbol på kjærligheten enn å se Finn Schjøll og biskop Ole Christian Kvarme stiller opp sammen i UNICEFs kampanje for AIDS-syke barn.

Kapitel 4.

Gud lov fører til velsignelse, og for Gud er det viktig at kirken følger Guds ord, Guds lov som er gitt kirken som fører til velsignelse, slik at Guds vilje kan bli spredd på jorden.
Jeg liker en kirke som er som Peter, en klippe, som tåler å få litt motbør uten å rikke seg. Jesus er Ordet, og han er også loven. Jesus kom i et dilemma når de skriftlærde ville ta sette fast Jesus. Men fordi Guds vilje alltid er kjærlighet, fordi han vet hva som er best ikke bare for en, men for ett samfunn, så har Gud gitt oss lover. Loven som sier du skal elske Gud av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv. Vi alle synder imot disse budene. Men den største synden av dem alle er når man gjør om synden til noe “riktig” man begynner å elske synden, og se på det som kjærlighet.

“Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.
Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.
Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.
Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!
Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre.
For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer eg selv, skal opphøyes. Lukas 18:9-14

Her var det en mann som ikke så sin synd, og som heller ikke syns han trengte nåde. I dag så kan homofile like mye som en religiøs ha den holdningen. Eller kristne som drikker seg fulle, banner, liker bråk, og har en nedlatende holdning til de som ikke er som dem. Tolleren ble sett ned på, som en som gjorde urett. I dag er det like mulig at det er de som bryr seg om å “gjør rett” som blir sett ned på. Det sier kanskje litt om hvilken tid vi lever i.

Men står man foran Gud med ett stolt hjerte, og med forakt for sin neste, så spiller det ingen rolle for Gud i hvilken leir vi befinner oss i. Ønsker vi nåde for Gud, må vi komme til Gud som vi er, og med ydmyke hjerter. For Gud står de stolte imot, mens de ydmyke gir han nåde. Om du er syndfri, trenger du heller ingen nåde.

Detter gjelder også i dag. Noen nådeforkynnere vil få gjort Jesu ord ugyldig. Men å tro på Jesus er å tro på at hans ord er sant, og skal man ikke lenger tro på hva Jesus sa, så tror man heller ikke på Jesus.
Da kan man dikte evangeliet til det man vil selv. Ganske praktisk for noen.

Men etter Jesu død og oppstandelse så sa Jesus disse ordene:
"Meg er gitt all makt i himmel og på jord!
Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
Og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Matt. 28:20

De trygge rammene som det kristne samfunnet ga tror jeg ikke vi vil få tilbake. Nå framover handler det mest om vi har bygd vårt hus på fjell eller på sand.

hver meg synder nådig



Det har hendt Jesus har vist meg hva han føler for enkelte mennesker. Mennesker som ikke så mange kristne ser på med kjærlighet. Mennesker som kansje egentlig føler seg mest fordømt av kristne. Men når jeg får kjenne hva Jesus føler for de han har vist meg, så blir jeg kjent med et hjerte som bare ønsker å styrke det svake, sette det bundne fri, og fylle individet med sin kjærlighet. Man kan ikke la være å elske når man ser Jesus elske det ufullkomne. Vi er alle ufullkomne i forhold til Han. Og nærmere vi kommer Jesus, og blir lik Jesus, så vil vi se mer av Jesus, så vår ufulkommenhet vil alltid minne oss på at vi trenger Jesu blod for å dekke til vår ufullkommenhet.



Det står i bibelen at det¨å praktisere homofili er synd. Det har alle kristne fått med seg. Det står også at baksnakkelse er synd, og det står ingenting om at baksnakkelse er mindre synd. Skilsmisse er synd, men uvennskap mellom ektefeller er også synd. Hva er mest synd; å skille seg eller det som fører til at man skiller seg?

Løgn, pengegriskhet, urene tanker, ond lyst, avgudsdyrkelse og stridigheter er synder som Gud hater. Gud hater all synd! Og det værste blir for Gud da, de som dømmer en annen, når man selv har synd. Gud er kjærlighet, og han vet hva fordømmelse gjør med mennesker. Jesus sa at han ikke dømte noen, selv om Jesus kunne ha dømt, fordi Jesus er uten synd. Jesus elsker syndere, og det er syndere Jesus døde for.



" Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham (Jesus) for å høre ham.

Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!"



Jesus sa: " Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over en synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse." Luk 15:1-2,7



Når Jesus forteller at hele himmelen jubler over at en synder omvender seg, mener Jesus at de gleder seg over at vi vender oss fra synd som løgn, baksnakkelse, stridigheter osv? Jeg tror Gud gleder seg over det, men det aller største tror jeg allikevel er når syndere går i fra døden til livet, ved at vi tror på Jesus. Og Jesus vil ha alle. Han avviste ikke Paulus som het Saul, da Saul forfulgte og tilog med drepte kristne. Jesus aviste ikke horer eller tollere, noe som de religiøse knurret over. Jesus avviser ingen. Derfor er det også viktig at vi ikke avviser noen fordi de er en synder, fordi for Gud er alle kristne syndere, frelst av nåde. Om vi dømmer, vil bare vår dømming komme tilbake til oss selv.



" Han (Jesus) fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:



To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.

fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.

Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.

men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa. Gud, vær meg synder nådig!

Jeg sier dere. Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes" Luk. 18:9-15



Hvorfor er det slik? Den ene så seg som rettferdig, og da trenger han ikke Jesus, mens han som så seg som en som trenger Guds nåde, han vil få nåde.

For oss mennesker er det vanskelig å se hvilken bønner mennesker har til Gud, og det er det som teller, ikke hvor prektige, eller syndige vi er. For når det kommer til stykker trenger vi alle Guds nåde like mye, og da spørs det om vi har stolte eller ydmyke hjerter.