Kjære Jesus. Du sier at min tro vokser. At jeg ikke ser det for jeg strekker meg framover etter mer. Men store ting har skjedd etter at jeg begynte å be kontemplasjon. Det er en stor forskjell på hvordan jeg har det inni meg. Jeg er så lykkelig for hva du har gjort for meg. Og nærmere jeg er deg nærmere er jeg din vilje. Og da skal jeg få se mer av din herlighet.
Jeg kan ikke tro fram noe, har du vist meg. Det er hvor mitt liv er som viser hvor mye tro jeg har. Troen er i mitt liv. Ikke i min tanke. Du viste meg at alle gangene jeg har opplevd under så har jeg blitt overrasket. Jeg har ikke prestert noe noen gang. Men har vært i ditt nærvær. Som da jeg skulle begynne på livets ord sin bibelskole. Jeg fikk influensa med høy feber og var skikkelig syk dagen før skolen begynte. Jeg visste at jeg ikke klarte å gå på skolen dagen etter. Jeg pratet med deg og du sa jeg skulle legge hånden min på brystet. Og en sterk varme spredte seg i meg og jeg ble øyeblikkelig frisk. På livets ord lærte vi mye om helbredelse og det å tro. Vi skulle prestere tro. Men jeg har aldri klart å bli helbredet eller helbrede andre en gang ved den metoden man lærte å bli helbredet på livets ord. Det funker ikke å prestere tro. Men man kan leve i tro. Slik jeg gjør med deg nå, Jesus. Jeg er der jeg er og du leder meg. Jeg har blitt helbredet flere ganger fordi du er nær meg. Jesus, du sa søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal du få det andre i tillegg. Og det virker. Om man presterer tro så er man falsk. Man prøver å være noe man ikke er. Men om det er du som er der i fokus i ens hjerte, så går vi på samme vei for vi er ett, og der man går sammen med deg skjer det under.
Det betyr ikke at man må ha kommet så langt i forholdet med deg. Jeg fikk ofte bønnesvar i min ungdom, og mye rart skjedde. Men jeg prøvde ikke å prestere noe. Jeg hadde deg nært til mitt hjerte og ba enkelt. Det var sterkt å oppleve deg da også. Jesus, jeg vil leve nær deg. Og skjer det bønnesvar så er det fordi du vil det. Og nærmere jeg kommer deg mer vil jeg få se av din herlighet. Du sa til meg i dag at jeg skal få bønnesvar når du vil. Når tiden er moden og at det ikke ligger på meg. Jeg kan ikke prestere noen ting.
Mitt mål er å bli like ett med deg som du er Faderen. For tenk hvilken tro som var i deg. Du visste at Faderen ville høre din bønn, uansett hvor rar den var. Jeg tror aldri jeg vil få så sterk tro at jeg kan gå på vannet. Men Peter klarte det nesten, og for deg var det ikke noe problem. For du var helt igjennom ett med Faderen. Du var ikke en vanlig person som presterte en så mektig tro. Nei du var helt gjennomsyret av tro på å bli hørt av Faderen. Du hadde auktoritet til å kaste ut demoner. Demonene var livredde deg. De som skremmer mennesker med sin ondskap. Men de ble små i selskap med deg.
Jesus, mens jeg går her nede på jorden på din sti, så vil jeg komme nærmere deg. Jeg vil se din herlighet. Og du skal bli større i meg og jeg skal bli mindre i meg. Noe du sier skjer. Men jeg vil alltid ha mer av deg. Jeg kan alltid komme nærmere deg. Jesus forvandle meg slik du vil ha meg. Det er så spennende, fylt av glede. Du er så full av de gode frukter. Jeg elsker din frukt. Gi meg så mye god frukt at jeg kan bære god frukt selv. Jeg elsker ditt paradis. La meg alltid ha sjelen min i din sjel. Slik at jeg kan bære god frukt. Som Hellige Frans av Assis sa: Forkynn evangeliet, om nødvendig bruk ord.
«Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.»
Johannes 11:40-42 NB
https://bible.com/bible/102/jhn.11.40-42.NB
