Kjære Jesus. Jeg elsker deg og alt hva du er. Du er så full av kjærlighet så du rører ved hele mitt indre. Du er en ild. Gud er en fortærende ild. En ild som for noen smaker godt og for noen er en pine. Din ild den gjennomborer min sjel. Den lyser opp min synd. Den gjør at jeg får syndenød. Den gjør at jeg bøyer meg for deg. Du er hellig. Men å for en varme, å og for en glede. Og å for en frihet. For du gir meg din rettferdighet etter at jeg har hatt syndenød. Du gjør meg ren som snø.
«Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»
Jesaja 1:18 NB
Å Jesus din ild er så god. Alle mennesker kommer til å møte din ild, for det er en del av ditt vesen. Og mennesker vil oppleve deg forskjellig. Din ild er fantastisk god når vi er rene. Du er som ilden, god og varmende. I evigheten vil alle mennesker komme til deg, og da vil din ild oppleves forskjellig. De rene vil elske din ild. De som tar imot din nåde og vil bli renset, vil elske å bli ren. Jeg tror at alle som angrer sin synd vil få din nåde, fordi du har jo bært nettopp deres synd. Og den prisen var høy. Derfor tror jeg at alle som opplever din ild og ser sin synd og angrer vil møte din nåde etter ildens renselse. Og så fins det djevelen og hans demoner, som ikke angrer sine synder. De hater det gode, de hater ilden, og ilden vil være rundt dem som en ildsjø. At de ikke angrer det onde de har gjort gjør at din sannhet vil være fortærende. Din ild vil trenge seg inn rundt dem som en ild og de vil pines av sine onde gjerninger. Jeg håper at ingen mennesker får oppleve det. Det står i Wikipedia :
For de urkristne var helvete det samme «stedet» som himmelen: å leve nær Gud og direkte oppleve Guds kjærlighet. Om dette ble opplevd som lykke eller plage var avhengig av ens innstilling til Gud. Dette er fortsatt doktrinen i ortodoks kristendom.
Jeg tror himmelen er det åndelige stedet alle kommer til og at vi der får oppleve det gode himmelske, skjærsilden eller helvete. Så har Gud skapt en ny himmel og ny jord, der vi skal bo på den nye jord og den nye himmel er åndeverdenen til jorden. Hvor det åndelige og fysiske er i harmoni med hverandre.
Fra katolsk.no av pater Olav Muller:
Døden
Personlig vil jeg tro at den Gode Hyrde - som hvileløst vandrer i fjell og ur for å finne og redde den bortkomne sauen - gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Han viser seg som det «Verdens Lys» han nå en gang er; Han åpenbarer seg for den kristne som kjenner hans navn; Han gir seg til kjenne for tilhengerne av de store verdensreligioner og søkende agnostikere; Han viser seg for den primitive hedning som i livet søkte det ene Lyset i naturgudenes mange små og spaltede lyskilder. Hvert menneske, som står på dødens terskel, må nå velge Lyset eller mørket.
(…)
La oss fortsette vårt klassiske skjema. Når sjelen - forstått som jeget - vandrer over i den hinsidige verden, blir den umiddelbart stilt for Guds domstol. Vi taler om den særskilte dom. Her må vi kvitte oss med visse naive forestillinger, som vi dels ubevisst går og bærer på - også i voksen alder. Vi skal ikke forestille oss dommen á la lagmannsretten i Trondheim. Gud som er ren ånd, sitter ikke på et dommersete og han veier ikke synder og gode gjerninger opp mot hverandre, for så - alt etter utfallet - å sende den ene til helvete og den andre til himmelen. Guds rettferdighet er identisk med hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.
Egentlig er det vel Gud som indirekte dømmer oss ved vår egen samvittighet. Den særskilte dom er vel ikke noe annet enn en videreføring og konsekvens av den totalbeslutning vi med eller uten Guds nåde tok i dødens grenseland. La oss se litt nærmere på konsekvensene av denne totalbeslutning, altså på de muligheter som foreligger etter døden og dommen.
Helvete
La oss begynne med den mest uhyggelige mulighet, nemlig helvete. Kirken tar i sin teologi utgangspunkt i Bibelen og dens lære om fortapelsens tilstand. Her har vi mange bibelsteder å holde oss til både i det gamle og nye testamente (Matt 12,41; Matt 10, 28; Matt 5,29; Matt 25,41.42). De fleste eksegeter mener det her dreier seg om autentiske jesuord og ikke urkirkens katekese. Hva disse bibelstedene fremhever er muligheten for å gå fortapt. Bibelen har aldri uttalt seg om hvorvidt mange, noen eller et eneste menneske har valgt denne muligheten, og det har da heller ikke den katolske kirke. Vi har lov til å håpe at alle mennesker når det herlige mål de er skapt for - beskuelsen av Gud i Himmelen.
Vi håper, men vi vet ikke. Hvis noen går fortapt, er det fordi de selv velger denne mulighet like inn i døden. Og Gud respekterer den menneskelige frihet til de grader at han tillater at det skjer.
https://www.katolsk.no/tro/tema/eskatologi/artikler/purgator
Jesus, jeg elsker deg så høyt. Tenk du skal bo sammen med menneskene i den nye verden. I det nye Jerusalem. Og Jerusalem er de hellige i himmelen som blir løftet ned på jorden. Og de er bruden og du er brudgommen, og det blir bryllupsfest hvor alle brudgommens venner får komme til festen. Da vil det bare være glede igjen. Jesus jeg er så glad for at jeg har deg. Du er så fantastisk god. Din glede sprer seg i hele kroppen min og jeg kjenner at Guds rike er nært inntil meg. Jeg får allerede nå oppleve det himmelske. Få oppleve deg. Du er det beste som fins. Og leser man i bibelen kan man finne skatter som forteller om hvordan vi kan få kontakt med deg. Men leser man bare bibelen uten å ha kontakt med deg er man som de skriftlærde som ikke kjente deg da du kom på jorden.
Jesus, jeg ber om at din ild får komme ned på jorden, og renser mennesker slik at onde mennesker blir møtt med din kjærlighet og forvandlet til snille lam. Jesus kom med ditt regn, for jeg tror ikke det er så lenge til verdens ende.
