Kjære Jesus. Så godt det er å være sammen med deg. Du er den som kjøpte meg fri. Jeg lengter sånn etter å bli ren. Jeg stod ved Gud Fader med en skål full av ditt blod. Og jeg fikk et kors malt på min panne med ditt blod. Jeg kjente renselsen skje inni meg. Det var Guds ild som er sterkere enn min synd. Det var så godt Jesus. Så befriende, og jeg kjente fred med Gud Fader. Jeg kjente at jeg levde. Men så spurte jeg om hvorfor jeg måtte ha blodet på meg. Kunne ikke renselsen skje uten blodet. Men du fortalte at blodet var prisen for min renselse. Uten blodet hadde jeg ingen rett til å bli kvitt min synd.
Du er så god Jesus. Takk Jesus for alt. Du er så fantastisk. I morgen skal jeg trene på rutiner. Du oppmuntrer meg til det. Det å trosse min angst. Jeg skal gjøre rutinene jeg har bestemt meg for i morgen, og se hvordan det føles. Jeg spurte deg om du ikke kunne tvinge meg, men du sa at det måtte skje av fri vilje. Men jeg vet du vil støtte meg. Det er så godt å ha deg. Jeg er ganske bundet av angst. Men allikevel så har jeg det så godt med deg. Bønnen er det beste i hverdagen. Og så skal du hjelpe meg så jeg får det like bra fysisk og psykisk som jeg har det åndelig. Du bryr deg om hele meg. Du er det beste jeg har. Du er lyset som viser vei. Du er trøsteren når jeg går feil. Du får meg opp igjen og jeg kan fortsette å leve nære deg. Du er balsam for hjertet mitt. Du er gleden i hjerte mitt. Du gjør det enkelt å elske for din kjærlighet fyller alle rom. Du er kjærlighet, Jesus. Og når jeg blir kjent med deg blir jeg kjent med hva kjærligheten er. Og kjærligheten er bare helt fantastisk og befriende, de som tror at kjærligheten er både god og ond, de kjenner ikke deg. Du er bare god. Du er som du vil at vi skal være, elske vår neste, våre venner og våre fiender. Kjærligheten er velvillig og gjemmer ikke på det onde, den gjør bare godt mot sin neste.
Som det står i Kor. 13
«Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.
Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting.
Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.
Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt.
For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent.
Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»
1 Korinter 13:1-13 NB
https://bible.com/bible/102/1co.13.4-13.NB
