Du var sterkere enn synden

 Jesus, du er min store Kjærlighet. Jeg vil være sammen med deg bestandig. Jeg vil at du skal være luften jeg puster inn. Du er så stor Jesus. Som reddet alle mennesker fra djevelens planer. Jesus, du er vår redningsmann. Jesus jeg får ikke nok av deg. Jeg brenner sånn etter mer av deg. Og du bare gir og gir. Hvordan skal det her ende? Du er så dyp, Jesus. Du er en brønn jeg vil drukne meg i, for å finne livet. Jesus, jeg vil danse med deg. Du er så lett å være sammen med, og din glede gjør at jeg vil danse. Jesus, det er så mye vondt i verden, og mennesker lider. Det er en sånn kontrast til det livet jeg lever i deg. Jesus la mennesker finne skatten du er. Jesus du stod foran vår Gud Fader dommeren med våres synder, som du tok på deg. Tenk du bar verdens synd, men ble frikjent. Og det var ikke fordi dommeren var snill. En rettferdig dommer er ikke snill, han er rettferdig. Og om et menneske hadde stått der med sin synd så hadde det fått se kontrastene til Guds kjærlighet og sin selviske oppførsel. For vi mennesker er født med arvesynden noe vi ser fra barnealder at man er selvisk. I Guds hellighet ser vi syndene våre i Guds lys og vi ser at vi er onde. Men Gud elsket oss så høyt at han sendte deg til jorden. Ikke for å dømme oss, men for at vi skulle bli frelst av deg. Og Jesus, hvordan kan du stå med verdens synd foran dommeren og bli frikjent. Var det at din kjærlighet var en så dyp borg ett så støtt fjell at helvetes porter ikke kunne fange deg? Det står i bibelen at kjærligheten skjuler en mengde synder. Når dommeren så på deg når du stod der med verdens synd, var det allikevel bare kjærlighet han så? For du vant over synden, og din kjærlighet er som havet. Når man ser ut over det så ser man ikke enden. Jesus, jeg er så forelsket i din kjærlighet. Jeg har blitt avhengig av den, verre enn hva en alkoholiker tilfredsstilles av alkohol, mer tilfredsstilles jeg av deg. Og hos djevelen er det mange ting man kan bli avhengig av. Og de går ned i pinsler og trelldom til djevelen. De blir bare tilfreds en stund. Lykken er kortvarig. Og den er dyrere enn den smaker. Men å bli avhengig av deg Jesus er bare en stor lykke. For man går fra gledesrus til gledesrus, og du forvandler meg sakte, slik at jeg blir ett sannere jeg. Og det fins ikke noe negativt ved å brenne etter deg. For mer man brenner etter deg mer får man. Å Jesus for en lykke. 

Da jeg var rundt tyve år så brant jeg også slik etter deg. Men så i ditt lys fikk jeg se noe jeg hadde fortrengt. Jeg gråt og sa at det får ikke være sant. Jeg fikk sterk hodeverk og kastet opp, så fortrengte jeg det meste av det igjen. Men noe husket jeg at jeg hadde sett og jeg tryglet og ba deg årevis om at det ikke måtte være sant. Jeg turte ikke søke deg i dypet tilfelle jeg skulle se det igjen. Og med årene ble jeg mer og mer sliten. Til slutt var jeg så sliten at jeg lurte på om jeg skulle dø. Men plutselig var jeg ikke lenger sliten, den slitne personen var borte. Og andre personer var i meg. Og jeg husket overgrepet, det lå der nakent framfor meg som om det skulle vært i går. Og jeg måtte takle sorgen. Fra flere traumer. Men det fine Jesus, er at nå kan jeg søke deg av hele hjertet og jeg har ikke mer å være redd for at skal være skjult. Jeg har fått mye profesjonell hjelp og det har vært godt å kunne åpne seg for noen som forstår. Men den sterke gleden i hjerte, den sterke trygge plassen, den har du gitt meg, Jesus. Det fins visst ingen ende på den gleden jeg får av å se inn i dine mysterier. 

For du er et mysterie Jesus. Du viser meg så mye spennende. Jeg får være i din himmel når jeg trenger det og du viser meg at sannheten bare er god. For det er du som er sannheten. Og du kom ned til jorden for å fortelle om den. Jesus jeg elsker sannheten. I den fins tro, håp og kjærlighet. Og størst blant dem er kjærligheten. 

Jeg elsker å skrive kjærlighetsbrev til deg, Jesus. La meg bli fullstendig ett med deg. 

Takk for korsfestelsen, Jesus

 

Jesus, takk for at du tok all vår synd på deg. Alle mennesker synder og kan ikke være sammen med Gud som er hellig når man har synd i seg. For da blir Gud en fortærende ild. Men Gud elsket oss så høyt så han lot deg ta straffen. En grusom straff, for det verste for deg var ikke torturen, men at du som ikke visste av synd, ble gjort til synd og tok straffen vår. Det står i jes. 53

«Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.»

‭‭Jesaja‬ ‭53:4‬ ‭N11BM‬‬

«Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.»

‭‭Jesaja‬ ‭53:6‬ ‭N11BM‬‬

Å Jesus, la meg forstå din lidelse. La meg ta del i den. For Jesus, jeg vil vite hvilken straff du tok for å frelse meg. Jesus, du led noe helt forferdelig under korsfestelsen. Men det å ha verdens synd på deg, hvordan var det? Du ropte til Gud: min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg.  Hvordan føltes det å være borte fra Gud? På korset bar du vår synd. Tilgi meg Jesus, for det du gjorde på grunn av meg. Og du gjorde det av kjærlighet. Det står i Jes. 53:10 men det behaget Herren å knuse ham. For Gud så framover der det står: Når du gjør hans sjel til et skyldofferet, skulle han se etterkommere og leve lenge.

Jesus du måtte lide så mye mer enn bare den fysiske straffen. Og jeg må rope det ut, for du gjorde det for oss. Du led uerhørt mye fordi Gud knuste deg med sykdom, Gud lot straffen vi skulle hatt straffe deg. Og hvilken straff ville Gud gitt meg, jeg som har syndet masse? Jeg hadde ikke kunne vært foran Guds ansikt, jeg hadde fått kjent en rettferdig dommer som er hellig og som ikke tåler synd og ondskap dømme meg. For Gud er dommer, og han er rettferdig. Uten deg Jesus hadde jeg vært fortapt. Jeg hadde blitt kastet i ildsjøen, i Guds vrede over min synd, og min samvittighet som fortærte meg. For da hadde den minste synd kommet fram i lyset, og den hadde ikke tålt det, og jeg hadde sagt, ve meg, som har urene lepper som det står i jesaja.

«I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.»

‭‭Jesaja‬ ‭6:1-5‬ ‭NB‬‬

Jesus du måtte møte Gud med all verdens synd på deg. I gamle testamentet flere år før din død skriver jesaja om den slik

«Hvem trodde det budskapet vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart? Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som fra en rot i tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? De ga ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere - han som bar manges synd, og han ba for overtredere.»

‭‭Jesaja‬ ‭53:1-12‬ ‭NB‬‬

Jesus du led så mye for min skyld. Takk Jesus, jeg elsker deg så høyt. Jeg vil korsfeste meg sammen med deg, slik at jeg kan oppstå sammen med deg. Jeg vil være fullstendig ett med deg. Å Jesus, hva opplevde du i døden og på korset. Jeg vil så gjerne vite Jesus. For du gjorde det for meg. Slik at jeg kan prise deg for at du frelste meg. Hva frelste du meg fra? Du min redningsmann. Du er så god Jesus og jeg priser deg med hele mitt liv. Mitt hjerte roper etter å vite hvilken lidelser du måtte gå igjennom for min synd. Slik at jeg kan lide med deg og være med deg hele tiden. Jeg elsker deg så høyt Jesus. 

Jesus, du fortalte dine disipler st de også måtte lide døden for sin tro. Og de gjorde det. De gjorde det med glede. Men de gikk ikke igjennom det du måtte igjennom. Det du ba Gud om å ta din kalk fra deg om det var mulig. Du Jesus var ikke redd for fysisk lidelse. Du, mesteren var ikke svakere enn dine følgere som med glede gikk i døden  for deg. Jesus du var redd for å møte Gud med verdens synd på dine skuldre. Du møtte Gud og Guds dom. Og ropte. Min Gud, min Gud. Hvorfor har du forlatt meg? Matt. 27:46 Noe David profeterer over i Salme 22:2 mange hundre år tidligere. Hvor David skriver om din korsfestelse så her:

«Til sangmesteren. Etter «Morgenrødens hind»*. En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er min klages ord. Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke - og om natten, jeg tier ikke. Like fullt er du hellig, du som troner over Israels lovsanger. Til deg satte våre fedre sin lit. De stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble reddet. Til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme. Men jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk. Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet: Sett din vei i Herrens hånd! La ham redde ham! Han skal befri ham siden han har behag i ham. Ja, du er den som dro meg fram av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst. På deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors skjød har du vært min Gud. Vær ikke langt borte fra meg, for trengselen er nær, og det er ingen som hjelper. Sterke okser omringer meg, Basans okser omgir meg. De spiler opp sin munn imot meg som en rovgrisk, brølende løve. Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller seg at. Mitt hjerte er som voks, smeltet inne i meg. Min kraft er opptørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer. I dødens støv legger du meg. For hunder omringer meg, de ondes hop gjerder meg inne. De har gjennomboret mine hender og mine føtter. Jeg kan telle alle mine ben. De stirrer, de ser på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe. Men du, Herre, vær ikke langt borte! Du min styrke, skynd deg å hjelpe meg! Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold. Frels meg fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører meg! Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovprise deg. Dere som frykter Herren, pris ham! All Jakobs ætt, gi ham ære! Og vis ham ærefrykt, all Israels ætt! For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet. Han har ikke skjult sitt åsyn for ham, men da han ropte til ham, hørte han. Fra deg kommer min lovprisning i en stor forsamling. For deres øyne som frykter ham, vil jeg holde mine løfter. De nedbøyde skal ete og bli mette! De som søker Herren, skal prise ham. Må deres hjerter leve til evig tid! Alle jordens ender skal minnes det og vende om til Herren, og alle hedningenes ætter skal tilbe for ditt åsyn.»

‭‭Salmene‬ ‭22:1-28‬ ‭NB‬‬

https://bible.com/bible/102/psa.22.2-23.NB

Jesus takk for at du frelste meg, og det var en så høy pris. Du vant over døden, noe jeg ikke hadde klart selv, og nå kan jeg gå sammen med deg og vinne over døden. Jesus jeg vil være ett med deg og forstå hvilken lidelser jeg har forsaker.  For de er så store og fortjener din pris. Jeg er så takknemlig i hjertet for det du har gjort. 

Jesus, jeg ber om at hele verden blir frelst, og at all din lidelse kommer til nytte. For du vil at alle skal bli frelst. Og tenk, du har gjort det mulig. ❤️

Herrens dag åpenbarer seg med ild.

 

Kjære Jesus. Takk for ditt offer. Takk for at du har gjort det mulig at alle kan bli frelst. Jeg tror at i tillegg til den torturen korsfestelsen gav, for vår synd. Så måtte du bære all synd inn til Gud. For selv om en forbryter får dødsstraff, blir korsfestet. Så blir hen ikke helliggjort av korsfestelsen. Han vil fortsatt ha sin svarte samvittighet når han kommer til den andre siden og ser seg selv i Guds hellighet og renhet. Jesus, jeg tror at du måtte bære all synd da du møtte Gud på den andre siden. At Gud så deg med verdens synd på dine skuldre. For synden forsvinner ikke ved å dø i verden. Synden må bli slettet i ildsjøen. I ilden fra Gud, for Gud er en ild. Og når vi mennesker kommer til den andre siden, til Gud, så vil vi møte ilden, for Gud er ild. Og de som har blitt helliggjort på jorden vil komme rett til himmelen. De som ikke er helliggjort vil enten møte den rensende ild, fordi du renser oss fra all synd. Eller så vil de ikke ha hjelp fra deg og da vil ilden være en pine fordi samvittigheten dømmer en.  Som Olav Muller skriver: 

Vi skal ikke forestille oss dommen á la lagmannsretten i Trondheim. Gud som er ren ånd, sitter ikke på et dommersete og han veier ikke synder og gode gjerninger opp mot hverandre, for så - alt etter utfallet - å sende den ene til helvete og den andre til himmelen. Guds rettferdighet er identisk med hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.

Egentlig er det vel Gud som indirekte dømmer oss ved vår egen samvittighet. Den særskilte dom er vel ikke noe annet enn en videreføring og konsekvens av den totalbeslutning vi med eller uten Guds nåde tok i dødens grenseland. 

http://www.katolsk.no/tro/tema/eskatologi/artikler/purgator

Vi får håpe at alle blir frifunnet av deg Jesus, og at du ikke forgjeves tok noens synd på deg. For du gleder deg mer over en synder som vender om enn 99 rettferdige. Du leter til du finner alle dine får.

Jesus, da du tok vår synd på deg og kom til Gud med våres synder. Så tror jeg at din kjærlighet var sterkere enn all vår synd tilsammen da du møtte Guds ild. For kjærligheten skjuler en mengde synder.  Så du brøt forbannelsen over våre liv, og du går sammen med oss i den rensende ild og viser oss veien til helliggjørelse. For det er bare de helliggjorte som får se Guds ansikt.. 

Jesus jeg tror at himmelen er full av de hellige, av helgenen. Og de kjemper den gode strid sammen med oss i himmelen. Som det står i Joh. Åp. 20:4

«Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.»

‭‭Johannes' åpenbaring‬ ‭20:4‬ ‭N11BM‬‬

De hellige, helgenen lever sammen med deg i himmelen og hersker sammen med deg og ber for oss. Det er så sterkt å tenke på. Vi er ikke alene. 

Og jeg tror Jesus at bruden er de hellige i himmelen og de blir det nye Jerusalem gjort i stand som en brud. 

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.»

‭‭Johannes' åpenbaring‬ ‭21:1-2‬ ‭N11BM‬‬

Og folkeslagene skal vandre i den.

Jeg tror den nye jord blir en fullkommen og vakker plass. Der det er full rettferdighet. Der ingen sulter eller er syke. Der alle tjener deg som er Kjærlighet. Jeg ber hver dag om at alle må bli frelst, og få oppleve din herlighet.

For du er så god Jesus. Du er så befriende å være sammen med. Jeg lengter sånn etter å bli helliggjort. Om det skjer her på jorden eller i skjærsilden. Det er så godt å bli renset av deg. Jesus la meg alltid vandre i ditt lys. Fyll meg hver dag med din kjærlighet. Jeg trenger deg så sterkt. Jesus du er så god. Jeg elsker deg. La meg alltid være ett med deg. 

Lær meg å elske min neste slik du gjør, Jesus

 

Kjære Jesus. Det er alltid så godt å være med deg. Du er så fullkommen og det er ikke mennesker. Derfor liker jeg aller best å være med deg, for jeg syns mennesker er så kompliserte. Og mer man kjenner et menneske, mer kompliserte blir de. Og da ser jeg, jeg er like komplisert selv. Og allikevel elsker du meg. Du holder aldri noen tordentale, du får meg ikke til å skamme meg for min synd. Du trykker meg aldri ned og forteller meg hvilket avskum jeg er. Du viser meg bare godhet og nåde. Du er full av åndens frukter bestandig som f. Eks kjærlighet, glede og fred. Og du Jesus synder aldri. Allikevel elsker du meg. De som er religiøse som må gjør ting, og mene ting fordi de er redd for deg, og derfor vil tilfredsstille deg, de kjenner deg ikke slik jeg kjenner deg, for du er så befriende, du gjør meg så godt. Jesus, du har all rett til å dømme meg, men du kommer istedet med nåde. Jesus, ingenting er bedre enn deg. 

Jesus, jeg har så langt igjen for å bli lik deg. Men jeg kan ikke gi meg fordi veien er så lang. Og jeg vet at du vil at jeg skal elske min neste som meg selv. Jeg tar jo imot din nåde, da må jeg også vise kjærlighet til min neste. Jeg skal jo ikke dømme min neste. For meg skal ikke saken handle om hvordan min neste oppfører seg, for meg er saken hvordan jeg oppfører meg. Og jeg vil likne deg, Jesus. Jeg vil lære av helgener som viser kjærlighet der hat råder. Mitt livsløp må handle om meg og min oppførsel mot min neste, for jeg kan bare forandre meg selv, jeg kan ikke forandre andre. Jesus jeg er så glad i deg. Jeg vil gå sammen med deg der jeg møter min neste og elske de fordi du elsker de. Jesus, la meg lære av Frans av Assisi. Der han sier: «Forkynn evangeliet - om nødvendig med ord.» La meg være et lys for deg, slik at det jeg får oppleve med deg, blir delt ut til min neste. For du er så god, Jesus. La meg bringe din godhet ut i verden. La meg starte nå, Jesus. Ved å hele tiden holde øynene på deg. 

En bønn jeg vil meditere på i kveld er: 

Frans av Assisis bønn

Herre gjør meg til redskap for din fred!

La meg bringe kjærlighet der hatet rår.

La meg bringe forlatelse der urett er begått. La meg skape enighet der uenighet rår.

La meg bringe tro der tvilen rår.

La meg bringe sannhet der villfarelse rår.

La meg bringe lys der mørket ruger.

La meg bringe glede der bedrøvelse hersker!

Å Mester!

La meg ikke søke så meget å bli trøstet som det å trøste. Ikke så meget å bli forstått som det å forstå.

Ikke så meget å bli elsket som det å elske!

For det er gjennom at man gir at man får.

Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv. Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!

Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!

Amen.

Bevar ditt hjerte framfor alt

 Jesus takk for at du drypper av din kjærlighet inn i mitt hjerte. Jeg lærer å ha kontakt med hjerte og kjenne ditt nærvær i hjertet. I hjertet finns livet, og livet er du. For uten deg fins inget liv. I livet fins tro, håp og kjærlighet. Når jeg har kontakt med deg i mitt hjerte så får jeg tro på at du gjør under. Og jeg får håp om et paradis. Og jeg får se kjærligheten vinne over det onde. Jesus du er verdens håp. Hjertene er mørke, men du står der med åpne armer. Jesus, du drypper av din olje. La meg alltid bevare mitt hjerte inntil deg. For du er sterkere enn mørkets makt. Du gjør meg så godt. Jeg vil ta troen med meg fra hjertet og leve i tro. Leve i din mystiske verden. Din verden er et mysterium. La meg bli en del av det ved å gripe tak i troen og leve i tro. For da finner jeg hvile for min sjel og håp for hverdagen. Du er så god, Jesus. Jeg vil gå i tro med deg. 

Den hellige Isak av Ninive

 St. Isak av Syria er en av mine favoritthelgener og han har minnedag den 28 januar. Han levde på 600 tallet. Han elsket å tilbringe tiden i ørkenen sammen med Gud og han mediterte over Guds kjærlighet. Han hadde stor kjærlighet til Gud, mennesker, dyr og planter. Han elsket stille bønn og kontemplasjon. Jeg liker at han ikke tror Gud har skapt et tortursted for de som ikke tror på Gud, men at Guds kjærlighet er ilden i helvete, og da tolker jeg det slik de første kristne trodde, at å leve nær Gud og direkte oppleve Guds kjærlighet. Om dette ble opplevd som lykke eller plage var avhengig av ens innstilling til Gud. Jeg tror at mennesker blir opplyst om seg selv i Guds kjærlighet og lys.Og de som hater eller elsker lyset fordi det lyser opp deres gjerninger, og de som elsker mørket for deres gjerninger er onde står det om i Joh. Kap.  1 og 3.  Derfor kom Jesus til jorden og tok verdens synd på seg, slik at vi kan ha det godt i Guds store kjærlighet.  For at vi skulle ha Fred med Gud, og ha god samvittighet. For å ha vond samvittighet er som å ha hjertet i brann. 

«Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.»

‭‭Hebreerne‬ ‭10:19-22‬ ‭N11BM‬‬

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»

‭‭Johannes‬ ‭3:16-17‬ ‭N11BM‬‬

«Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»»

‭‭Johannes‬ ‭3:19-21‬ ‭N11BM‬‬

«Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle.»

‭‭1. Timoteus‬ ‭2:1-6‬ ‭N11BM‬‬

Et par sitater av den hellige Isak av Syrien:

« Bli forfulgt, heller enn å forfølge. Bli korsfestet, heller enn å korsfeste. Bli urettferdig behandlet, heller enn å behandle noen urettferdig. Bli undertrykt, heller enn å være nidkjær. Vær barmhjertig, heller enn dømmende. «

« En liten, med vedvarende disiplin har stor kraft; som en myk dråpe som vedvarende faller, og huler ut hard stein.» 

Om den hellige Isak fra katolsk.no:

Mot slutten av sitt liv i ødemarken følte Isak, av kjærlighet til sin neste, seg forpliktet til å dele de erfaringene han hadde gjort seg. Resultatet var en samling av tekster om det åndelige liv, Tractatus mystici. Fra tidlig på 700-tallet til begynnelsen av 1700-tallet var ingenting kjent om Isak i Europa bortsett fra hans navn og hans arbeider. Først i 1719 ble en biografi om ham utgitt i Roma, samlet av en anonym arabisk forfatter. I 1896 ble det avdekket flere opplysninger om Isak, da den lærde franske soteriologen abbé Chabot utga noen arbeider fra 700-tallet om syrisk historie av biskop Iezudena av Barsa, hvor beretningen om Isak ble funnet.

Isak regnes som helgen i den ortodokse kirke med minnedag 28. januar. Han er også kjent som Isak Syreren eller Isak av Syria. Hans Tractatus mysticisiteres i Den katolske kirkes katekisme. Bror Roger av Taizé tok utgangspunkt i et sitat fra Isak av Ninive i et brev skrevet til det store Taizé-ungdomsmøtet i Paris i nyttårshelgen 2002: «Gud er en Gud som elsker og kan ikke annet enn å elske. Gud søker alltid etter oss mennesker». Dette var Isaks konklusjon etter å ha studert Johannesevangeliet i mange år og å ha meditert over 1.Joh 4,8: «Gud er kjærlighet».

https://www.katolsk.no/biografier/historisk/isaknini

Den hellige Isak sa også:  «Kjærligheten er søtere enn livet; men enda søtere enn honning og en honningkake er en innsikt om Gud, som føder kjærlighet.» 

Jeg vil ha mer av deg, Jesus

 

Jesus la meg komme nærmere deg. For nærmere deg, nærmere kommer jeg fullkommenhet. Nærmere vi kommer verden, og alt som er i verden, mer får vi se hvor ufullkommen den er, og hvor ufullkomne mennesker er. Og alle de feil jeg ser i mennesker er som å se i et speil av meg. For jeg er like ufullkommen som verden. Men jeg strekker meg framover mot deg, Jesus. Det er som øyebalsam å se deg. For du er så god, du er kjærlighet. Du holder ikke fast på det onde jeg gjør. Jesus la meg alltid ha øynene vendt mot deg, og la meg lære av deg. For du har gode tanker for menneskene, selv om de ikke selv har gode tanker. Jesus det er bare du som kan forvandle verden. Vi trenger deg så sårt. Jesus jeg trenger deg. Jeg trenger lyset ditt, at det lyser på den vei jeg bør gå. Jesus du er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom deg. 

«Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. 

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.» Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?» Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.» Dette sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum.»

‭‭Johannes‬ ‭6:33-35, 47-59‬ ‭N11BM‬‬

https://bible.com/bible/29/jhn.6.33-59.N11BM

Takk for at du er verdens lys Jesus. For verden er så mørk. Kom med ditt lys, kjære Jesus. Verden er så tørr som en ørken. Kom med ditt levende vann, Jesus. Verden hungrer etter rettferdighet. Kom Jesus med det brød som gjør at man ikke sulter mer. Verden er så fattig. Kom Jesus, for du er overflod. Verden er så full av hat og splittelse. Kom Jesus, for du er kjærlighet. 

Jesus jeg elsker deg. La meg komme nærmere deg. Og la verden få smake på deg. For du er god. 

Du holder løfter, Jesus

 

Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil og dere skal få det. Joh. 15:7

Kjære Jesus, du er mitt alt. Jeg lærer å bli ett med deg og kjenne ditt nærvær hele tiden. Du skal være den luften jeg puster inn, og atmosfæren i rommet. Jeg må fornekte mitt kjøtt og la deg vinne skikkelse i meg. Jesus jeg elsker deg, la det skje fort. Og når jeg har dødt og du har tatt skikkelse i meg, så vil det kjennes som at jeg har funnet meg selv. Og du har sagt at da vil dine løfter til meg gå i oppfyllelse, og ordet om at hva jeg enn ber om, så vil jeg få det. Det vil være fremsteg, og fremsteg er det hele veien jeg går med deg. For jeg lærer om deg. Du er så god Jesus. Jeg skjønner at jeg ikke kan få alt jeg ber om nå når jeg ber. For jeg har ikke blitt helt ren, og ville kanskje be om feil saker og ikke alt i din ånd. Det er spennende å gå med deg. Du er lyset som viser meg vei. Jesus jeg lengter etter mer fra deg. Rens meg, Jesus. Tilgi meg min synd. 

La hele verden få kjenne senregnet. Kom med ditt regn. Verden er fattig og tørr. Grip inn i verden og fyll den med din herlighet. La mennesker lengte etter deg. Du er konge over alt, la mennesker få lyst til å følge dine bud. For de er kjærlighet. Jesus jeg lengter sånn etter deg. La ditt åsyn være tydeligere enn verden, slik at jeg ikke slipper deg av syne. Jeg lengter sånn etter å miste meg selv, for det er da jeg finner meg selv. Jeg lengter sånn Jesus. Hør min bønn. 

Meditasjon

 

Jesus, du er Ordet, og når man mediterer på Ordet så blir det mer og mer levende og rikt. Jesus når jeg ble kjent med deg så opplevde jeg at du var den samme som i evangeliene. Jesus det er godt å meditere på åndsfylte litteratur, om det er i bibelen eller andre åndelige tekster. Jeg vil grunne på dag og natt at du er Kjærlighet. Hva er Kjærlighet. I 1. kor. 13 står det om kjærligheten:

«Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»

‭‭1. Korinter‬ ‭13:1-13‬ ‭N11BM‬‬

https://bible.com/bible/29/1co.13.1-13.N11BM

Det er sterke ord jeg vil meditere over. Og du er Kjærligheten Jesus. Ved å meditere over hva kjærlighet er så mediterer man over deg også. Jesus la meg bli sterkere i kjærligheten. Å få den guddommelige kjærligheten må man være en gren på den guddommelige, som er deg. Størst av alt er kjærligheten, står det. La det bli en sannhet i alle mennesker. 

Det står også om meditasjon i katekismen. 

Det står: 

II. Meditasjon

2705. (158, 127) Meditasjon er fremfor alt søken. Sinnet søker å forstå kristenlivets "hvorfor" og "hvordan", for å kunne slutte seg til og gi svar på det Herren vil. Her trenges en konsentrasjonsevne som er vanskelig å mestre. Vanligvis benytter man seg av en bok, og for kristne er det ingen mangel på dem: de hellige Skrifter, Evangeliet især, hellige ikoner, dagens eller den liturgiske tids tekster, de åndelige fedres skrifter, bøker om spiritualitet, skaperverkets og historiens store bok, den side som skrives av Gud "idag".

2706. Å grunne over det som leses, fører til at man tilegner seg det ved å sammenholde det med en selv. Og her åpnes en annen bok: livets. Vi går fra tanker til virkelighet. Alt etter ydmykhetens og troens mål oppdager man de svingninger som hjertet står under innflytelse av, og man er i stand til å bedømme dem. Det dreier seg om å gjøre sannheten for å komme til lyset: "Herre, hva vil du jeg skal gjøre?"

2707. (2690, 2664) Meditasjonsmetodene er like forskjellige som de åndelige læremestre er det. En kristen skylder seg selv å ville meditere regelmessig, ellers ligner han de tre første jordsmonn i lignelsen om såmannen.163 Men en metode er bare veiledende; det viktige er, sammen med Den Hellige Ånd, å gå fremover på bønnens eneste vei: Kristus Jesus.

2708. (516, 2678) Meditasjon setter tanker, fantasi, følelser og lengsler i sving. Dette er nødvendig for at trosoverbevisningen skal kunne utdypes, hjertets omvendelse oppvekkes og viljen til å følge Kristus styrkes. Kristen bønn grunner fremfor alt over "Kristi mysterier", slik det skjer i lectio divina eller i rosenkransbønnen. Slik bedende ettertanke er svært verdifull, men den kristnes bønn må strekke seg enda lenger: etter å kjenne Herren Jesus i kjærlighet, etter å bli ett med Ham.

http://www.katolsk.no/tro/kkk/k4_07#h4

Jesus jeg vil være en gren som bærer god frukt. Lær meg om din Kjærlighet. 

Jeg vil grunne på din lov dag og natt. Der ditt bud er å elske deg av hele hjertet, og elske min neste som meg selv. Sakte men sikkert kjenner jeg at jeg kommer nærmere deg og blir kjent med kjærligheten. 

Renselsen i purgatoriet

 

Jesus, mitt mål er å bli lik deg. Jeg har ikke noe ønske om å bli et helgen alle beundrer. Jeg har for mange svakheter for det. Nei, jeg vil krype inn i din skygge og få med meg alt du gjør. Være i din nærhet bestandig. Jeg er ikke redd for skjærsilden. Jeg gleder meg faktisk til den. Det å få møte ditt rensende blikk og gi deg min synd. Jeg syns det er noe veldig rettferdig med skjærsilden. For der får vi se hva vår synd har forårsaket. Og det gjør vondt. Og først da kan vi gi vår synd til deg Jesus, som angrende synder. 

Olav Muller skriver ganske mye om skjærsilden, purgatoriet. Her er noe han skriver:

Gjennomlyst av Guds «røntgenøye» faller alle løgnens kulisser, alle våre forsvarsmekanismer, alle våre påtatte masker. Da først blir vi den person Gud ville vi skulle være.

La meg igjen referere til en episode i Det nye testamente - hvor menneskekjenneren Lukas skildrer best: Da disippelen Peter fulgte etter Jesus inn i yppersteprestens have, var han lutter god vilje. Flyktet hadde han gjort da Mesteren ble tatt til fange. Svikten skulle gjenopprettes. Men da han ble gjenkjent som Jesu disippel, fikk feigheten atter overtaket. Der stod han og bannet og sverget på at han ikke kjente dette mennesket. I samme øyeblikk ble Jesus ført ut av yppersteprestens hus. Jesus bare «så» på Peter. Han bare «så» på ham uten å si et ord. Peter gikk ut av haven og brat i gråt. Jesu blikk gjennomboret Peters sinn. Han så seg selv med Jesu øyne. Blikket fra hans guddommelige venn fikk hans oppskrytte selvbillede til å rause sammen. Jesu blikk lutret ham. Han valgte ikke nå håpløshetens desperate handling som Judas. Peter gråt, og hans gråt var befriende. Fra nå av var Peter en annen, han var gjenfødt.

Slik vil også Jesu guddommelige blikk lutre oss etter døden. Det blir en smertefull opplevelse, fordi den lutrer oss. Det blir en gledefull opplevelse, fordi den fører til befrielse fra all den livsløgn som sperret veien til sann lykke da vi levde på jorden. Det blir en saliggjørende begivenhet, fordi den åpner alle sinnets porer for gudslyset. Det er dette - som her er skildret - som er purgatoriet. Det dreier seg altså, som jeg sa innledningsvis, ikke om en kortere eller lengre straff som Gud ilegger oss, men om det lille mennesket - blandet opp som det er med intethet og skadet av synd - som «kolliderer» med den uendelig hellige Gud.

Vi kan finne analogier: Når vi befinner oss inne i en mørk hytte på fjellet like etter påske og så går ut i det skarpe solskinnet, vil det først blende oss, det svir i øynene. Gradvis vender vi oss til lyset, vi nyter det. Analogien halter i den forstand det her dreier seg om en prosess over vanlig tid. Purgatoriet er sannsynligvis tidløs, eller det dreier seg om en utenomsanselig, sammenfallende tid. Lutringen skjer i ett nu - i det syndige menneskets umiddelbare sammentreff med Guds hellighet.

Et annet billede: Vi har vært ute i kulden i tynne votter og fått neglebit. Vi kommer inn i et varmt rom. Først blir smerten bare verre. Så sprer varmen seg velgjørende ut i alle leddene. Imøtet med Gud roper vi med profeten Jesaja: «Ve meg! det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg har sett kongen, Herren, allhærs Gud» (Jes 6,5). Selverkjennelsens smerte blir til lutring. Vi går inn i den fulle gudsbeskuelse, som er himmelen.

Et tredje billede med innledning: Vi er skapt av Gud og for Gud. Hele vårt vesen roper etter vårt opphav. Gudsbilledet i oss lengter intenst etter orginalen, kunstneren selv. Vår menneskelige eksistens kan sammenlignes med en sydende vulkan. Ilden nede i krateret søker seg fritt løp. Men den slipper ikke uten videre opp av dypet. Tykke lag med stein og lava sperrer for utløpet. Når det kommer til utbrudd, river ilden med seg alt som sperrer og skyter opp mot himmelen. Slik også med gudslengeselen innni oss: Slagg av menneskelig selvviskhet dekker jegets krater. Tidvis slipper små porsjoner av kjærlighetens flammer gjennom risser og sprekker i vårt ego.

Møtet med Gud etter døden forårsaker et gigantisk utbrudd. Gud selv fjerner med sitt gjennomborende kjærlighetsblikk løgnens slagg, som tetter igjen så mang en pore i vårt veden. Dette smerter, renser, befrir. Resultatet: Kjærlighetens flamme skyter uhindret opp mot Gud. En ny tilstand inntrer - himmelen.

Forstår vi purgatoriet slik vi hittil har skildret det, sier det seg selv at vi her ikke kan operere med begreper som sted og vanlig tid. Det dreier seg om en tilstand, en eskatologisk begivenhet, et møte med Gud. Vi må derfor kvitte oss med all tingliggjørelse av purgatoriet, og ikke minst med folkefantasiens forestilling om purgatoriet som et halvveis helvete, et uhyggelig torturkammer hvor de stakkars sjeler pines av en hevngjerrig gud. Purgatoriet er ingen straff fra Guds side, men en kjærlighetsgjerning. Det er møte med den allkjærlige Gud som smerter oss, fordi vi ved egen skyld er blitt delvis fremmedgjort for uegenyttig kjærlighet. Slik forstått betyr purgatoriet frelse, glede, oppstandelse. Det er det glade budskap om purgatoriet vi forkynner.

Det står mer om der her: http://www.katolsk.no/tro/tema/eskatologi/artikler/purgator

Jesus, det fins ikke noe bedre enn å være i din nærhet.  Og det å bli renset fra sin synd er godt. Det kan også skje her på jorden. I begynnelsen av 20 års alderen da jeg begynte å høre din Røst, og se din skikkelse, så kom djevelen inn på banen også. Han gjorde alt for å hindre meg å gå med deg. Han kom med anklager imot meg, og det varte i tre måneder. Han fortalte meg at jeg ikke elsket deg høyt nok og minte meg på hvilke synder jeg hadde gjort. For hver synd brast mitt hjerte og jeg trodde at jeg mistet deg. Det var for godt til å være sant at jeg fikk ha deg i livet. Men så kom du nær meg, og du viste meg tilgivelse. En gang i dusjen så så jeg vannet bli til blod, åndelig og du dusjet meg ren fra synd med ditt blod.  Det var så godt å få tilgivelse og bli renset av deg. Men djevelen så min svakhet, og det var at jeg var usikker på om jeg elsket deg nok. Djevelen fortalte at jeg ikke elsket deg nok og at jeg ikke var bra nok for deg. Men så fortalte du meg at jeg kom til å dø martyrdøden, men at du skulle være med meg, så jeg skulle ikke frykte. Jeg ble så glad. Jeg fikk fred og da visste jeg at jeg elsket deg. Og da sa jeg klart fra til djevelen at jeg elsket deg, og djevelen stakk av da og hadde ingen makt over meg med sine anklager. Jeg var stolt og glad for at jeg skulle dø martyrdøden. Da kunne jeg vise alle at jeg elsket deg. Men så en stund etter så sa du at det ikke skulle skje , du sa du hadde sagt det for at jeg skulle skjønne at jeg elsket deg. Jeg ble forvirret og lei meg. Skjønte ikke at du som er Gud kunne lyve. Men så viste du meg bibelhistorien om Abraham som blir bedt om å ofre sin sønn av deg. Men når Abraham skal til for å ofre sønnen, så roper du at han ikke skal gjøre det. Det var en prøve.  Så kunne  jeg også se på det som en prøve.

 Du er det mest verdifulle på jorden. Mange martyrer har gitt sitt liv for deg. Fordi du fortjener det. Bare du kan gi liv og overflod i våre hjerter. Jesus jeg er så glad i deg. Jeg frykter ikke skjærsilden.  Å bli renset av deg er som å bli til gull av rustent jern. Jesus du er det beste som har hendt meg. Du er skattekammeret. Den som finner det finner gull og diamanter. Du er lyset i mørket. Du lyser opp så vi ser vår synd. Men om vi ikke stikker av, men blir værende, så renser du oss og din rettferdighet er god nok for oss begge. Og når vi blir rene kan vi glede oss i ditt lys. For det er vakkert. Det er ingenting jordisk som overgår det. Der er frihet og glede. Der er ditt mystiske liv som vi kan få ta del i. Jesus du er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom deg. For det er du som tok verdens synd på deg. Tenk hele verden kan glede seg, for vi har en frelser som gjør at vi alle kan finne paradiset i våre hjerter, og etter døden evig liv. For det er din vilje at alle blir frelst. Jesus takk for alt. I deg fins håpet. Du som er Kjærlighet.

Padre Pio

 

En av mine favoritthelgener er padre Pio. Eller  St. Pio av Pietrelcina som han bli kalt. Kanskje fordi han ga seg helt til deg Jesus. Det ønsker jeg å gjøre også. Ikke la noen begrensninger få stoppe meg, men å gå dypt inn i deg. Da møter man mystikken, kjærligheten og helligheten. Jeg elsker dem alle. Jeg vil ha alt av deg. Søke dypere i deg. Jesus du er så spennende. Tenk alt er mulig for deg. Og så er du så kjærlighetsfull slik at jeg føler en slik varme i hjertet. Og så er du hellig. Alt er rent ved deg, og du opplyser mitt hjerte slik jeg ser min synd. Og renser meg. Du er så god Jesus, og det er så godt å være sammen med deg. Jeg blir oppmuntret av helgenen til å søke deg, og padre Pio inspirerer meg til å gå dypere i deg. For hva kan da skje? Jeg vil ikke ha noen begrensninger. Å være hos deg og kjenne ditt nærvær er det viktigste. Jeg elsker deg Jesus. Jeg vil lære å kjenne deg fullt ut. Jeg går på den veien du viser meg, det er så spennende. Du viser meg en vei inn i ditt indre. En vei inn til ditt rike. For ditt rike er ikke av den her verden. Ditt rike er inni oss. du viser meg inn i ånden, og når jeg er i ånden så er jeg på en måte to steder. For jeg er både i kroppen og i ånden. En gang i ånden så plutselig så stod jeg på et fortau i en stor by med mange biler som kjørte forbi. Da forstod jeg hvordan man kan være flere steder samtidig, og jeg tenkte på padre Pio som kunne være flere steder samtidig. Jesus padre Pio reddet jo en mann fra å ta livet av seg ved å komme til denne mannen og få han på andre tanker. Ved hjelp av bilokasjon at han var to steder samtidig. Padre Pio stoppet også bomber ved å ta de i mot høyt opp i luften da det var krig.  Jesus, padre Pio må ha gått veldig dypt i deg, slik at det overnaturlige ble en del av hans liv. Jesus jeg vil også at du blir en del av mitt liv. Men det aller største ved deg er kjærligheten. Det å være elsket av deg. Det at du vil at jeg skal holde øynene på deg hele tiden. Det å ha deg som min bestevenn. Jesus det er det største i mitt liv, og ingenting inspirerer meg mer enn deg. Men jeg strekker meg også framover og da ser jeg på helgener som har levd nærme deg. De har vist at du er et skattekammer. Og de har fått se litt av ditt skattekammer. Det vil jeg også bruke mitt liv til. Og gå inn i deg og se ditt skattekammer. Jesus la meg komme nærmere deg. 

Her er en historie om padre Pio 

Historiene om underlige hendelser forbundet med Padre Pio, om hans mirakler og hans svært konkrete konfrontasjoner med Den onde, er så mange og så utrolige at man nesten kvier seg for å feste lit til dem. Likevel er de ofte godt dokumentert og bevitnet av troverdige mennesker. Han ble tilskrevet bilokasjonens gave (det vil si evnen til å være til stede flere steder på en gang). Det finnes historier om folk som har møtt og sett ham, for eksempel i Roma, mens han etter 1918 faktisk aldri dro fra San Giovanni Rotondo. Den eneste gangen han var i Roma, var i 1917 da han fulgte sin søster Graziella, som senere ble Birgittasøster.

Et av de best kjente eksemplene på Padre Pios bilokasjon er det som den italienske generalen Luigi Caderno opplevde som syttiåring etter det som mest av alt lignet oppløsningen av de italienske militære enhetene ved Caporetto fra 24. til 30. oktober 1917. Sivilbefolkningen fryktet de italienske ekssoldatenes plyndring mer enn østerrikernes angrep. General Caderno hadde ansvaret for disse styrkene, og han ble gjort til syndebukk og ble avsatt. Dette tok han så tungt at han overveide å begå selvmord, spesielt om kvelden den 7. november 1917 i Palazzo Zara. Før han trakk seg tilbake til sitt rom, ga han vaktene beskjed om at ingen måtte forstyrre ham. Deretter tok han en pistol opp fra en skuff og satte i en patron, samtidig som han tenkte over den handlingen han hadde bestemt seg for å gjennomføre.

I samme øyeblikk knirket det i døren, og en asketisk og mystisk munk trådte frem fra mørket. Hans blikk var bydende, og han gikk bort til generalen og omfavnet ham og talte mildt til ham. Han sa at han var sendt fra Gud og talte i hans navn. Munkens ord kastet lys over generalens nedtrykte sinn, og da han plutselig forsvant som han var kommet, hadde generalen allerede lagt pistolen til side. Caderno fikk senere oppreisning.

Etter krigen leste han en dag i avisen om en stigmatisert kapusinermunk i Sør-Italia som tiltrakk seg pilegrimer fra hele verden. Caderno var klar over at munken som hadde reddet ham, var fra kapusinerordenen, og i 1920 bestemte han seg for å reise til San Giovanni Rotondo for å møte ham. Da han så Padre Pio, ble det helt klart for ham at det var denne munken som på mystisk vis hadde besøkt ham i 1917. Før han rakk å stamme frem et eneste ord, rettet Padre Pio blikket mot ham med et skjevt smil og sa: «Det var ellers litt av en fæl natt vi opplevde den gangen, general...».

Her kan man lese om padre Pio  http://www.katolsk.no/biografier/historisk/padrepio

Hvem blir dømt?

 Jesus la meg komme dypere i deg. Slik at du overkler meg med din nåde. Jesus jeg vil grave i ditt skattekammer.  Det er så mye bedre enn det jordiske. Jesus jeg ber om at alle blir frelst til slutt. Tenk at det er mulig, for du tok verdens synd på deg. For mennesker er det umulig, men for deg er alt mulig. Du bryr deg virkelig om alle mennesker. Og det er den som har gått seg vill som du har ekstra omsorg for. Det fins så mye håp i det bibelverset der en rik man spør om hvorfdan han blir frelst. Du sier at han må gi bort det han eier, og da går han trist bort. Så sier du at det er lettere for en kamel å gå igjennom et nåløye enn for en rik å bli frelst. Hvem kan da bli frelst ?  Jesus sier st for mennesker er det umulig. Det ordet kan vi ta inn i mange tilfeller. For det er mange steder i evangeliet at Jesus viser folk inn i fortapelsen. Om man ikke tilgir, så skal man ikke bli tilgitt. Om man ikke viser barmhjertighet og gir mat og vann til de fattige så blir man dømt. Om man gjør mange undergjerninger, men ikke har nær kontakt med Jesus, så blir man nektet inngang. Hvis armen eller benet eller øyet synder så er det bedre å rive det bort istedet for å komme til fortapelsen. Om man tar dyrets merke på pannen eller hånden så blir man kastet i ildsjøen. Om man ikke tror på Jesus så går man fortapt.  Om man er røver eller spotter eller driver hor  eller baktaler så går man fortapt.  Man kan jo lure på om noen klarer å bli frelst. Men Jesus sa at for mennesker er det umulig.  Jesus viser oss hvordan vi skal leve. Han viser oss det fullkomne. Om vi er i han så bærer vi god frukt. Om vi ikke bærer god frukt så river han av grenen og lar den brenne.  Tenk hvor mange det gjelder som ikke bærer god frukt. Jesus vil at vi skal følge han i alt og være hans disipler. Jesus du vil vi skal være fullkomne slik du er fullkommen. Men hva skjer når vi ikke er fullkomne? Havner vi da i fortapelsen, ilden eller ildsjøen? Er det ikke håp for oss? Du sier at for mennesker er det umulig. Det sier jo hvor håpløst det er. Vi er fordømte, for vi gjør alle synd.  På et eller annet punkt så er vi fordømte til ildsjøen, Guds fortærende ild. Fortærende ild som Gud er er et sted man blir fortært, hvor man gråter og skjærer tenner.  Det er jo i nærheten av Gud det er det værste sted å være når man har synd. Og det er Gud som er vår dommer.  

Jeg tror at det er å se sin egen synd som fortærer oss. Altså Gud er lyset som viser oss vår synd. For Gud er rettferdig og det å få se seg selv i Guds lys er rettferdighet.  Men det gjør vondt og er fortærende. 

Men tilbake til den rike mannen. Jesus du sa at det er umulig for mennesker å bli frelst, når disiplene lurte på om hvem kan da bli frelst. Men du sa noe annet også, Jesus . At for mennesker er det umulig, men for Gud er alt mulig. Tenk for Gud er det mulig å frelse oss. Og vi vet hvorfor. For det kostet deg Jesus en veldig dyr pris da du tok vår synd, slik at vi kunne bli frikjøpt av deg. Du reddet oss. Og vi er alle dømt i oss selv, men du har gjort alt som står i din makt til å frelse oss. Så ingen kristen bør si at den er frelst for at den gjør sånn, men så dømmer den en annen til fortapelsen fordi de gjør sånn. Vi vet ikke om hvem som kommer til fortapelsen, om noen i det hele tatt gjør det. For for Gud er alt mulig. For mennesker er det umulig, men alt er mulig for Gud.  

Jeg vil sitere noe fra pater Olav Muller om purgatoriet:

Personlig vil jeg tro at den Gode Hyrde - som hvileløst vandrer i fjell og ur for å finne og redde den bortkomne sauen - gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Han viser seg som det «Verdens Lys» han nå en gang er; Han åpenbarer seg for den kristne som kjenner hans navn; Han gir seg til kjenne for tilhengerne av de store verdensreligioner og søkende agnostikere; Han viser seg for den primitive hedning som i livet søkte det ene Lyset i naturgudenes mange små og spaltede lyskilder. Hvert menneske, som står på dødens terskel, må nå velge Lyset eller mørket.

Valget blir definitivt. Den som velger Lyset blir frelst. Den som - jeg spør om det er mulig - i hat mot Lyset, velger mørket, vil for all evighet sperre seg selv inne i selvdyrkelsens fengsel. Denne endegyldige beslutning på grensen mellom liv og død er ikke vår egen prestasjon når den går i positiv retning: Gud gir oss nåde - lys og kraft til å velge riktig. «Jeg er veien, sannheten, og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg» (Joh 14,6). Kristus er «Det sanne Lys, som opplyser hvert menneske» (Joh 1,9). Slik har alle - som søker sannheten og lever etter den loven som står skrevet i deres hjerter (Jfr. Rom 2,14-16) - Kristi lys i seg allerede her og nå under sitt jordiske liv. Men vår smålige selvsentrering lar det ikke skinne fritt. Syndens slagg truer stadig med å kvele det. I døden sprenger Lyset løgnens sperringer. Kristi Lys i oss blir vår hjelp til å velge Lyset for alltid.

La oss fortsette vårt klassiske skjema. Når sjelen - forstått som jeget - vandrer over i den hinsidige verden, blir den umiddelbart stilt for Guds domstol. Vi taler om den særskilte dom. Her må vi kvitte oss med visse naive forestillinger, som vi dels ubevisst går og bærer på - også i voksen alder. Vi skal ikke forestille oss dommen á la lagmannsretten i Trondheim. Gud som er ren ånd, sitter ikke på et dommersete og han veier ikke synder og gode gjerninger opp mot hverandre, for så - alt etter utfallet - å sende den ene til helvete og den andre til himmelen. Guds rettferdighet er identisk med hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.

Egentlig er det vel Gud som indirekte dømmer oss ved vår egen samvittighet. Den særskilte dom er vel ikke noe annet enn en videreføring og konsekvens av den totalbeslutning vi med eller uten Guds nåde tok i dødens grenseland. La oss se litt nærmere på konsekvensene av denne totalbeslutning, altså på de muligheter som foreligger etter døden og dommen.

Helvete

La oss begynne med den mest uhyggelige mulighet, nemlig helvete. Kirken tar i sin teologi utgangspunkt i Bibelen og dens lære om fortapelsens tilstand. Her har vi mange bibelsteder å holde oss til både i det gamle og nye testamente (Matt 12,41; Matt 10, 28; Matt 5,29; Matt 25,41.42). De fleste eksegeter mener det her dreier seg om autentiske jesuord og ikke urkirkens katekese. Hva disse bibelstedene fremhever er muligheten for å gå fortapt. Bibelen har aldri uttalt seg om hvorvidt mange, noen eller et eneste menneske har valgt denne muligheten, og det har da heller ikke den katolske kirke. Vi har lov til å håpe at alle mennesker når det herlige mål de er skapt for - beskuelsen av Gud i Himmelen.

Vi håper, men vi vet ikke. Hvis noen går fortapt, er det fordi de selv velger denne mulighet like inn i døden. Og Gud respekterer den menneskelige frihet til de grader at han tillater at det skjer.

http://www.katolsk.no/tro/tema/eskatologi/artikler/purgator

Jesus takk for at du er den gode hyrde som passer godt på sauene, og om det er en som går seg bort så går du etter den og forlater de 99 andre. Og du gir deg aldri. Jesus jeg ber om at du som ingenting er umulig for frelser alle, slik at du ikke døde forgjeves for noen.  Jesus jeg ber om din nåde skal fylle oss alle. Jesus jeg trenger din nåde. La meg komme nærmere deg.  Takk for at du er du Jesus. Jeg ber for alle mennesker. At de må bli kjent med deg og få liv i overflod. 

Kontemplasjon og indre bønn

 

Takk kjære Jesus for at du er så god mot meg. Du som er allestedsnærværende  er tett ved sida mi bestandig. Jesus jeg vil bli som deg. Du har de åndelige frukter så sterkt at jeg ser at du er full av de. Som kjærlighet, det er som du har en sterk kraft slik at jeg kjenner din kjærlighet i mitt hjerte når du er nær meg. Jeg blir lett og får en sterk fred inni meg. For fred er også en av fruktene jeg kjenner sterkt når du er nær meg. Jesus jeg elsker deg så høyt. Takk for at du er nær meg bestandig. Og ditt smil er så fullt av glede, slik at jeg kjenner glede i nærheten av deg. Og du er mild. Jeg kan komme med all slags synd til deg og du er bare mild og lar meg begynne på nytt. Jesus du er så god. 

Jesus jeg vil vokse i deg. Slik at du vinner skikkelse i meg. Tro, håp og kjærlighet. Og størst er kjærligheten. 

Det er så godt å kontemplere. Det viste du meg i førsten av 20 årene. Så hadde jeg det inni meg da jeg var i trosbevegelsen. Men når vi ba på møter der så lengtet jeg etter kontemplasjon. Så ble jeg kjent med den katolske kirke. Og der lærte jeg at den bønnen jeg elsket het kontemplasjon. Og jeg har alltid følt at jeg har kommet hjem. Og det er så godt å be der når jeg er på messe. For å be kontemplasjon på messe gjør deg så vakker og det er så vakkert når alle ber til deg. 

I katekismen fins så sanne ord om bønn til deg, Jesus. Jeg vil sitere noen.  Det ble litt mye, for alt er jo så bra 

Tredje kapittel: Å leve i bønn

2697. (1099) Bønn er det nye hjertes liv. Bønnen bør besjele oss hvert eneste øyeblikk. Men vi har det med å glemme Ham som er vårt liv og vårt alt. Derfor er det at de åndelige fedre, etter tradisjonen fra Deuteronomium og profetene, fremhever bønnen som å "komme Gud ihu", uavlatelig å vekke "hjertets hukommelse": "Man skal komme Gud ihu oftere enn man trekker pusten".158 Men man kan ikke be "hver tid og stund" dersom man ikke setter av visse tider hvor man ber med vilje: dette er høydepunktene i kristnes bønn, både i inderlighet og i tid.

III. Stille bønn

2709. (2562-2564) Hva er stille bønn? Sta. Teresa svarer: "Stille, indre bønn er etter min mening ikke noe annet enn fortrolig, vennskapelig omgang hvor man på tomannshånd samtaler med den Gud man vet seg elsket av".164

Stille bønn søker den "som min sjel elsker" (Høys 1, 7).165 Dette er Jesus, og i Ham, Faderen. Han søkes, for å lengte etter Ham er alltid kjærlighetens begynnelse, og Han søkes i ren tro, en tro som gjør at vi fødes av Ham og lever i Ham. Man kan også meditere i stille bønn, men blikket er likevel rettet mot Herren.

2710. (2726) Å velge tidspunkt og varighet for stille bønn er avhengig av hvor fast man er i sin beslutning om å be. Valget er avslørende for hjertets hemmeligheter. Man samler seg ikke i stille bønn bare når man har tid til overs: man tar seg tid til å være til for Herren, fast besluttet på å ikke frata Ham tid underveis, uansett hvilke prøvelser og hvilken tørke møtet kan by på. Det er ikke alltid mulig å meditere, men det er alltid mulig å samle seg i stille bønn, uansett helsetilstand, arbeidsforhold og følelsesliv. Hjertet er stedet for søken og møte, i fattigdom og i tro.

2711. (1348, 2100) Å gå inn i stille bønn er som å gå inn i den eukaristiske liturgi: å "samle" hjertet, la hele vårt jeg samles, drevet av Den Hellige Ånd, å bo i den Herrens bolig som vi er, vekke troen for å gå inn til Hans nærvær som venter på oss, la maskene falle og vende vårt hjerte om til Herren som har oss kjær, slik at vi kan overgi oss til Ham som en offergave som skal renses og forvandles.

2712. (2822) Stille bønn er Gudsbarnets bønn, bønnen fra den tilgitte synder som går med på å ta imot den kjærlighet han elskes med, og som vil besvare den ved å elske enda mere igjen.166 Men han vet godt at hans gjenkjærlighet er den som Ånden utgyder i hans hjerte, for alt er nåde fra Gud. Stille bønn er å gi seg over, ydmyk og fattig, til Faderens kjærlighetsfulle vilje, i stadig inderligere forening med Hans elskede Sønn.

2713. (2259) Slik er stille bønn det aller enkleste uttrykk for bønnens mysterium. Stille bønn er en gave, en nåde; den kan kun tas imot i ydmykhet og fattigdom. Stille bønn er et paktforhold Gud slutter i vårt dypeste jeg.167 Stille bønn er fellesskap: der danner Den Hellige Treenighet mennesket, Guds bilde, "likt med seg selv".

2714. Stille bønn er også fremfor noe bønnens høydepunkt. I den stille bønn skjenker Faderen oss "kraft ved sin Ånd, så deres indre kan bli styrket, Kristus feste bo i deres hjerter ved troen, og kjærligheten være den grunn dere er rotfestet i" (Ef 3, 16-17).

2715. (1380, 521) Kontemplasjon er troens blikk, festet på Jesus. "Jeg ser på Ham, og Han ser på meg," sa bonden fra Ars, i bønn foran tabernaklet, på sin hellige sogneprests tid. Å gi akt på Ham er å gi avkall på "meg". Hans blikk renser hjertet. Lyset fra Jesu blikk opplyser vårt hjertes øyne; det lærer oss å se alt i lys av Hans sannhet og Hans medlidenhet med alle mennesker. Kontemplasjon vender også blikket mot Kristi livs mysterier. Den formidler "indre kjennskap til Herren" slik at vi kan elske og følge Ham enda mer.168

http://www.katolsk.no/tro/kkk/k4_07

Johannes Åpenbaring

 

Kjæreste Jesus. Jeg er så takknemlig for at jeg kjenner deg. Tenk at jeg skal få kjenne ditt nærvær hele tiden. Du som gjør meg så godt. Det er så godt å kjenne deg Jesus. Og når jeg leser bibelen er du den samme. Jeg har funnet lykken og du er bare god. 

Jesus jeg tror på hele bibelen selv om jeg ikke skjønner alt. Spesielt Johannes Åpenbaring syns jeg er vanskelig. For den er ganske skremmende. Men du sa til meg at du skal vise meg den litt og litt, når jeg går dypt inn i deg vil jeg forstå litt og litt. Det første du sa til meg var at når noen profeterer, når du åpenbarer noe for en person så handler det som regel om noe som snart skal skje. Når noen profeterer noe i dag, så handler det som regel ikke om noe som skal skje om to tusen år. Spesielt ikke når man gjentar mange ganger at det snart skal skje. Du viste meg at det meste i Johannes åpenbaring alt har skjedd, og at Johannes profeterte for de som da levde. Og det fantes mange onde krefter da. Og mye av det som står om i åpenbaringsboken er symbolsk. Slik som et sverd er symbolsk for Guds ord.  Slik er åpenbaringsboken full av symbolske ord. 

Johannes levde på en tid da jødene forfulgte de kristne. Jødene fornektet Jesus og ville ha en annen messias. I år 70 ble Jerusalem gjevnet med jorden, og tempelet ble revet slik Jesus sa det skulle bli. 

«Jesus forlot nå tempelet. Da han var på vei ut, kom disiplene til ham og pekte på tempelbygningene. Men han sa: «Ja, ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.»»

‭‭Matteus‬ ‭24:1-2‬ ‭N11BM‬‬

https://bible.com/bible/29/mat.24.2.N11BM

Mange kristne syns synd på jødene i dag og jeg tror også noen tror at jødene skal bygge et nytt tempel og regjere på jorda at det er Guds vilje.  Men jeg syns de de kristne går for langt. Det er Jesus sitt offer på korset og bare det som kan frelse mennesker. Jeg tror Gud aldri vil godta at jødene begynner å ofre dyr til han igjen. Det vil være å spotte Jesus. Og jeg tror grunnen til at tempelet ble revet var for at Gud hadde det fullkomne offer og ikke trengte tempelet lenger. For nå kan vi frimodig komme fram til Gud, for vi er renset i Jesu blod. 

Men Jesus sa at jødene ikke skulle få se han igjen før de sa velsignet er han som kommer i herrens navn. Så jeg tror de begynner å tro på Jesus før Jesus kommer tilbake. 

«Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»»

‭‭Matteus‬ ‭23:37-39‬ ‭N11BM‬‬

https://bible.com/bible/29/mat.23.37-38.N11BM

Men nå har jødene igjen fått tilbake landet og Jerusalem slik Jesus profeterte om:

«De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende.»

‭‭Lukas‬ ‭21:24‬ ‭N11BM‬‬

Scott Hahn skriver i Lammets nattverd

I Apokalypsen hentyder Johannes til de harde prøvelsene som kristne var utsatt for i hans tid. Siden han sjelden nevner navn- og han gir aldri en tidsangivelse, unntatt hvor han sier at det var « Herrens dag» - foreslår fortolkerne en lang liste av kandidater til Åpenbaringens trengsler: Jerusalems fall og tempelets ødeleggelse ( år 70); keiser Neros blodige forfølgelser ( år 64); keiser Domitians forfølgelser ( år 96); jødenes forfølgelse av de kristne (50- og 60- årene).

På en måte - i en åndelig mening - er selvsagt alle disse fortolkningene riktige, for Åpenbaringen er en oppmuntring for alle kristne som gjennomgår prøvelser og forfølgelser, uansett i hvilken grad. Men i bokstavelig mening handler Åpenbaringen, tror jeg, primært om Jerusalems fall.

-sitat slutt-

Jesus jeg ber om å forstå mer av Åpenbaringsboken. Forstå symbolikken. For en ting vet jeg, og det er at du bare er god. Du ga ditt liv for at alle skulle kunne bli frelst. Jesus jeg tror og håper at alle finner veien til deg, og jeg er så glad for at det er mange katolikker som også tror på det, at alle som vil kan bli frelst. Jesus det er den viktigste bønnen jeg har. At du frelser alle. Spesielt den som trenger det mest. Jeg tror det er lettere for en katolikk å tro på det enn for protestanter. For katolikker tror på skjærsilden. Og det er et renselsesfest for alle syndere, uansett hvor ille synden er kan du rense den Jesus. I ilden. Og jeg tror uansett når det står om ild i det hinsidige så er det snakk om en åndelig ild, en rensende ild for alle som vil bli renset. 

«Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.»

‭‭1. Korinter‬ ‭3:11-15‬ ‭N11BM‬‬

Våre våpen er åndelige

«For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.»

‭‭Efeserne‬ ‭6:10-18‬ ‭NB‬‬

https://bible.com/bible/102/eph.6.12-17.NB

 Kjære Jesus. Jeg elsker deg. Du er kjærlighet, og de som er nær kjærligheten er ikke langt borte fra deg. Det fins gode og onde krefter i verden. Når du gjennom de kristnes bønn blir synlig i verden, så vil de som elsker det gode og kjærligheten komme til deg. Også mange onde mennesker vil bli forvandlet, for innerst inne så har de en lengsel etter kjærligheten. Det var de religiøse du hadde motstand fra da du var på jorden. Det kan dessverre skje igjen, at kristne som er mer opptatt av sin tolkning i bibelen ikke kjenner deg igjen når du byr folk til bryllup. Jeg ber om at regnet må komme slik at din herlighet blir fylt på jorden. Fyll alle som er åpne med din herlighet, la de se deg slik jeg ser deg. Du er majestetisk , du er Gud hvor ingenting er umulig for. Du kan smelte ishjerter me ditt lys og kjærlighet. Du er alfa og omega, det er du som står over englene og også demonene. Og du skal dømme levende og døde. Hadde du styrt menneskene og de ikke hadde fri vilje, så kunne du ikke dømt dem. Men du har gitt menneskene fri vilje, til å velge det onde eller gode,  derfor må de dømmes etter sine gjerninger. Og det fins en god og en dårlig nyhet til det. Den dårlige er at du Gud ikke kan blande deg med synd for du er hellig og ingenting ondt kan være i din nærhet. Derfor vil ingen mennesker klare å være hos deg, for du er en fortærende ild, en ildsjø for de med synd i sitt hjerte. Deres synd vil fortære dem. Men den gode nyheten er at du elsker alle mennesker som er dømt til ildsjøen i din fortærende ild, slik at du tok på deg alle menneskers synd. Derfor kan alle mennesker bli frelst om de lar deg ta deres synd, slik st man slipper helvete den ildsjøen som fortærer mennesker med deres synd. Jesus du ble menneske, du som er Gud. Tenk for en Gud vi har som velger å bli et menneske slik vi er. Det er et mysterium. Og du viste oss sannheten når du var på jorden. Og menneskene korsfestet deg Gud.Du som er kjærlighet. Men da tok du vår synd med deg opp på korset og videre til Gud. Du vant over det onde med det gode, og døden kunne ikke holde på deg, slik at du vant over synden. Slik at vi nå frimodig kan være sammen med deg og synden skiller oss ikke lenger fra deg. Vi får tilgivelse for vår synd med ditt blod. 

Jesus det er så godt å vandre med deg. Tilgi meg alle mine synder. Noen ganger er det krig i åndeverdenen og det er vanskeligere å konsentrere meg om deg. Men det er bare å stå på, for vi har en krig mot åndsmakten hvor vi bruker ditt sverd som er ditt ord imot den onde. Vår krig er imot åndsmakten og jeg vil at du Jesus vinner mot mørke slik at ditt lys opplyser verden. I Joh Åp kan man lese om din krig mot verden. Den er åndelig slik dine våpen er åndelige. Der dømmer du de som er styrt av den onde. Det var en krig i åndeverdenen hvor djevelen ville forgjøre alle kristne. Men du vant Jesus og kristendommen fikk makt over store deler av verden. Det fins mange syndige mennesker i kirken også, slik dine disipler heller ikke var fullkomne. Men det grunnleggende fins og står stødig i kirken. Og det er st vi kan ha samfunn med deg fordi du tilgir oss vår synd med ditt dyrebare blod. Jesus lær meg å krige i åndeverden slik st du får større plass i verden. 

 Jesus jeg har fått et talent fra deg. Jeg vil mangedoble det ved å vokse åndelig. Talentet som er min tro skal få vokse, jeg strekker meg etter deg slik at jeg får din tro. Jeg kjemper for å likne deg, ved å dø i fra meg selv. Ingenting gjør at jeg får større glede vedå la deg få rom i meg. Jeg strekker meg mot deg Jesus. Du er fantastisk og det er fantastisk å få ha deg i mitt hjerte. Jeg er helt din. 

Den katolske kirke

 Kjære Jesus. Det er så godt å være vennen din. Du vil at vi skal være ett hele tiden, og det er så godt å være sammen med deg. Du får meg til å være hel ved å ha kontakt med meg selv, og vi jobber mot målet at jeg skal bli mer fysisk av meg. Det gleder jeg meg til å bli, Jesus. Orke å være mer fysisk.

Kirken er din fysiske kropp. Jeg gleder meg til jeg kan bli en del av den. Være på messe. På messe så opplever jeg st alt man gjør i messe er i bønn til deg. Da ber jeg ikke bare i ånden, men hele kroppen er med. Vi ber bønner, synger sanger, hilser på hverandre. Tar korsets tegn. Lytter. Står sitter eller kneler. Hørselen er aktivert ved å høre du blir lovprist i bønn og salmer eller når pateren messer. Synet er aktivert ved at kirken er så vakker, og alt som blir gjort er vakkert. Det henger kunstverk på veggene av deg og andre bibelske personer. Vakre blomster og lys. Lukten er aktivert av røkelse. Og alt er gjort for å komme nære deg. Nattverden som jeg ikke får ta del i før jeg er katolikk er nok høydepunktet, da man fysisk inntar ditt kjøtt og blod. Man tar ikke bare del av deg åndelig, men man får ta del i deg fysisk. Og det jeg har skrevet om er bare messen. Kirken er jo mye mer enn det. Kirken er alle som har levd i deg. Kirkehistorie, mystikk, teologi. Nonner og munker som er motoren i kirken. Som ber hele tiden, studerer bibelen, tar hånd om de svake, foreldreløse, syke, de fattige. Skoler. Den katolske kirke er din fysiske kropp, Jesus. Og jeg gleder meg tilbe bli en del av den.

Jesus du sa at ditt rike ikke var av den her verden. Ditt rike er i himmelen. Og du og de hellige og englene og Maria har bedt og kjempet for kirken din kropp at den skulle utbre seg på jorden. Det har den også gjort. Din kropp har hatt stor makt. Jesus jeg tror den siste tid er her. For jeg tror djevelen er sluppet fri og har brukt tid på å forføre til og med de kristne. Jesus jeg ber om senregnet, at det må komme før du kommer igjen. For slik som djevelen var løs og forfulgte de kristne før kirken fikk makt, da var det tidligregn på jorden. Samme vekkelse ber jeg om skal komme igjen. For jorden er tørr og vi trenger ditt regn over oss.  For at skjørden skal bli moden.

Jesus jeg elsker deg. Du gjør at jeg har et fantastisk liv. Det er så mye glede i deg. Jesus la alle mennesker få bli kjent med deg. Det er Nåde over nåde. Du er verdens skatt. Jeg er så takknemlig for at jeg kjenner deg. Du er liv i overflod.