Jesus, takk for at du tok all vår synd på deg. Alle mennesker synder og kan ikke være sammen med Gud som er hellig når man har synd i seg. For da blir Gud en fortærende ild. Men Gud elsket oss så høyt så han lot deg ta straffen. En grusom straff, for det verste for deg var ikke torturen, men at du som ikke visste av synd, ble gjort til synd og tok straffen vår. Det står i jes. 53
«Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.»
Jesaja 53:4 N11BM
«Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.»
Jesaja 53:6 N11BM
Å Jesus, la meg forstå din lidelse. La meg ta del i den. For Jesus, jeg vil vite hvilken straff du tok for å frelse meg. Jesus, du led noe helt forferdelig under korsfestelsen. Men det å ha verdens synd på deg, hvordan var det? Du ropte til Gud: min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg. Hvordan føltes det å være borte fra Gud? På korset bar du vår synd. Tilgi meg Jesus, for det du gjorde på grunn av meg. Og du gjorde det av kjærlighet. Det står i Jes. 53:10 men det behaget Herren å knuse ham. For Gud så framover der det står: Når du gjør hans sjel til et skyldofferet, skulle han se etterkommere og leve lenge.
Jesus du måtte lide så mye mer enn bare den fysiske straffen. Og jeg må rope det ut, for du gjorde det for oss. Du led uerhørt mye fordi Gud knuste deg med sykdom, Gud lot straffen vi skulle hatt straffe deg. Og hvilken straff ville Gud gitt meg, jeg som har syndet masse? Jeg hadde ikke kunne vært foran Guds ansikt, jeg hadde fått kjent en rettferdig dommer som er hellig og som ikke tåler synd og ondskap dømme meg. For Gud er dommer, og han er rettferdig. Uten deg Jesus hadde jeg vært fortapt. Jeg hadde blitt kastet i ildsjøen, i Guds vrede over min synd, og min samvittighet som fortærte meg. For da hadde den minste synd kommet fram i lyset, og den hadde ikke tålt det, og jeg hadde sagt, ve meg, som har urene lepper som det står i jesaja.
«I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Jesaja 6:1-5 NB
Jesus du måtte møte Gud med all verdens synd på deg. I gamle testamentet flere år før din død skriver jesaja om den slik
«Hvem trodde det budskapet vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart? Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som fra en rot i tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? De ga ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere - han som bar manges synd, og han ba for overtredere.»
Jesaja 53:1-12 NB
Jesus du led så mye for min skyld. Takk Jesus, jeg elsker deg så høyt. Jeg vil korsfeste meg sammen med deg, slik at jeg kan oppstå sammen med deg. Jeg vil være fullstendig ett med deg. Å Jesus, hva opplevde du i døden og på korset. Jeg vil så gjerne vite Jesus. For du gjorde det for meg. Slik at jeg kan prise deg for at du frelste meg. Hva frelste du meg fra? Du min redningsmann. Du er så god Jesus og jeg priser deg med hele mitt liv. Mitt hjerte roper etter å vite hvilken lidelser du måtte gå igjennom for min synd. Slik at jeg kan lide med deg og være med deg hele tiden. Jeg elsker deg så høyt Jesus.
Jesus, du fortalte dine disipler st de også måtte lide døden for sin tro. Og de gjorde det. De gjorde det med glede. Men de gikk ikke igjennom det du måtte igjennom. Det du ba Gud om å ta din kalk fra deg om det var mulig. Du Jesus var ikke redd for fysisk lidelse. Du, mesteren var ikke svakere enn dine følgere som med glede gikk i døden for deg. Jesus du var redd for å møte Gud med verdens synd på dine skuldre. Du møtte Gud og Guds dom. Og ropte. Min Gud, min Gud. Hvorfor har du forlatt meg? Matt. 27:46 Noe David profeterer over i Salme 22:2 mange hundre år tidligere. Hvor David skriver om din korsfestelse så her:
«Til sangmesteren. Etter «Morgenrødens hind»*. En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er min klages ord. Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke - og om natten, jeg tier ikke. Like fullt er du hellig, du som troner over Israels lovsanger. Til deg satte våre fedre sin lit. De stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble reddet. Til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme. Men jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk. Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet: Sett din vei i Herrens hånd! La ham redde ham! Han skal befri ham siden han har behag i ham. Ja, du er den som dro meg fram av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst. På deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors skjød har du vært min Gud. Vær ikke langt borte fra meg, for trengselen er nær, og det er ingen som hjelper. Sterke okser omringer meg, Basans okser omgir meg. De spiler opp sin munn imot meg som en rovgrisk, brølende løve. Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller seg at. Mitt hjerte er som voks, smeltet inne i meg. Min kraft er opptørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer. I dødens støv legger du meg. For hunder omringer meg, de ondes hop gjerder meg inne. De har gjennomboret mine hender og mine føtter. Jeg kan telle alle mine ben. De stirrer, de ser på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe. Men du, Herre, vær ikke langt borte! Du min styrke, skynd deg å hjelpe meg! Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold. Frels meg fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører meg! Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovprise deg. Dere som frykter Herren, pris ham! All Jakobs ætt, gi ham ære! Og vis ham ærefrykt, all Israels ætt! For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet. Han har ikke skjult sitt åsyn for ham, men da han ropte til ham, hørte han. Fra deg kommer min lovprisning i en stor forsamling. For deres øyne som frykter ham, vil jeg holde mine løfter. De nedbøyde skal ete og bli mette! De som søker Herren, skal prise ham. Må deres hjerter leve til evig tid! Alle jordens ender skal minnes det og vende om til Herren, og alle hedningenes ætter skal tilbe for ditt åsyn.»
Salmene 22:1-28 NB
https://bible.com/bible/102/psa.22.2-23.NB
Jesus takk for at du frelste meg, og det var en så høy pris. Du vant over døden, noe jeg ikke hadde klart selv, og nå kan jeg gå sammen med deg og vinne over døden. Jesus jeg vil være ett med deg og forstå hvilken lidelser jeg har forsaker. For de er så store og fortjener din pris. Jeg er så takknemlig i hjertet for det du har gjort.
Jesus, jeg ber om at hele verden blir frelst, og at all din lidelse kommer til nytte. For du vil at alle skal bli frelst. Og tenk, du har gjort det mulig. ❤️
