Kjære Jesus. Du er så tålmodig med meg. Det går framover, men det går sakte. Jeg vil at det skal gå fort, mye fortere enn det gjør. Jeg gleder meg sånn til frukten jeg får når jeg mister meg selv helt og du blir alt. Jeg har et vanskelig kjød med svak vilje. Men min ånd roper etter deg. Du er så fantastisk, og jeg vet at når jeg mister meg selv, så vil jeg finne det. Og jeg gleder meg sånn til det. Jesus jeg elsker deg så høyt. Alt ved deg. Du gir meg en sånn glede når jeg er sammen med deg. Det du fortalte meg i dag er om jeg skal finne livet, miste bakkekontakten og stole helt på deg istedet, er å la deg gi livet i meg. Når jeg ser på deg, snakker med deg og hører på deg, da blåser du liv inn i meg. Men så vandrer tankene mine brått andre steder, og da siver luften ut, og blir erstattet med annen luft. Om vi tenker at du er helium luft som får meg til å leve i ånden, for det himmelske, så må jeg alltid få din luft inn i meg alltid. Og når jeg får det til så er det så godt. Det er balsam for min sjel. Og jeg kjenner gift inni meg når mitt kjød får meg i andre tanker. La meg alltid fylles av ditt helium slik st jeg kan sveve i deg og få mine bønner besvart. Slik du alltid fikk dine bønner besvart. For jeg vil bli lik deg. Ihvertfall gå i den retningen. Vær meg nådig, og ha tålmodighet med meg.
Jesus det er så godt at du er tålmodig med meg. Gjennom hele mitt liv har jeg lært å stole på deg. Det du fortalte meg da jeg begynte å høre din røst, sier du fortsatt i dag. Du er så sann, Jesus. Du er så fantastisk. Ha tålmodighet med meg, Jesus. Jeg har så mange feil, allikevel elsker du meg. Det er så rart, men du som er det eneste mennesket uten feil bortsett fra Maria, din mor. Du dømmer ingen som kommer til deg. Du vil være allés venn. Vi mennesker er flinke til å dømme, og dårlig til å se våre egne feil. Men du som er syndefri og kan dømme, du har ikke lyst til å dømme noen, du kommer til jorden for å bli en syndebukk, til å ta vår skyld på deg. Du er så fantastisk, Jesus. Du er så god. Du er ren kjærlighet. Og du åpenbarer kjærligheten for meg. For du viser meg så mye som gjør at jeg får det godt i hjertet.
Jesus, jeg ber om at alle mennesker får deg som venn. At de velger den gode kraften istedet for den onde kraften. Hvorfor skulle de velge den onde kraften? Den lurer de bare. De tror de har seier og lever i seiersrus, slik nazistene gjorde under andre verdenskrig. Men så vil de tape til slutt. For den gode kraften er sterkere enn den onde i sluttenden. Og da vil de avsløres og skamme seg. Da har de den dårlige samvittigheten tilbake. Jesus, jeg ber for de som velger den gode kraften, at de vender om.
Skjærsilden lager balanse i menneskehjertet. Når skjærsilden fins fins også rettferdighet. For selv om vi får syndene våre tilgitt må vi helliggjøres før vi får se Gud som du er i din hellighet. Jeg elsker skjærsilden for din ild vasker oss rene. Vi blir vakre i deg og vi blir sanne personer. Skjærsilden gjør at de som er onde, som bryter dine bud. De lyver og myrder. De må stå for det de har gjort i skjærsilden. Få syndenød. Det gjør at de slipper å komme til helvete, noe de fortjener. Men alle mennesker kan gjennom skjærsilden komme til himmelen. For selv om du tilgir oss og har tatt vår synd, må vi helliggjøres. Det sier bibelen også. Uten helliggjørelse får ingen se Gud.
Pater Olav Muller sier:
Møtet med Gud etter døden forårsaker et gigantisk utbrudd. Gud selv fjerner med sitt gjennomborende kjærlighetsblikk løgnens slagg, som tetter igjen så mang en pore i vårt veden. Dette smerter, renser, befrir. Resultatet: Kjærlighetens flamme skyter uhindret opp mot Gud. En ny tilstand inntrer - himmelen.
Forstår vi purgatoriet slik vi hittil har skildret det, sier det seg selv at vi her ikke kan operere med begreper som sted og vanlig tid. Det dreier seg om en tilstand, en eskatologisk begivenhet, et møte med Gud. Vi må derfor kvitte oss med all tingliggjørelse av purgatoriet, og ikke minst med folkefantasiens forestilling om purgatoriet som et halvveis helvete, et uhyggelig torturkammer hvor de stakkars sjeler pines av en hevngjerrig gud. Purgatoriet er ingen straff fra Guds side, men en kjærlighetsgjerning. Det er møte med den allkjærlige Gud som smerter oss, fordi vi ved egen skyld er blitt delvis fremmedgjort for uegenyttig kjærlighet. Slik forstått betyr purgatoriet frelse, glede, oppstandelse. Det er det glade budskap om purgatoriet vi forkynner.
Et massivt møte med Gud brøt ut etter døden. Gud fjerner selv svertingene av en løgn, kjærlighetens slagg, som hindrer så mange av våre trær. Det renser, lindrer smerter. Resultatet: Kjærlighetens flamme skyter beheftet med Gud. En ny tilstand kommer inn - himmelen.
http://www.katolsk.no/tro/tema/eskatologi/artikler/purgator
«For vår Gud er en fortærende ild.»
Hebreerne 12:29 NB
«Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning. Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvollen bygger med gull, sølv, kostbare steiner, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verket er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverket som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»
1 Korinter 3:6-15 NB
