Kjære Jesus. Det er så godt å ha deg i hjertet. Du viser meg den vei jeg skal gå. Jeg skal leve i bønn til deg. Leve i kontemplasjon. Det vil si at jeg hører din Røst og ser deg framfor meg hele tiden. Og du leder meg. Det du gjør det gjør jeg også. På den måten vokser jeg. Og jeg tror på bønnesvar. Det er ett herlig kall jeg har fått av deg, Jesus. Å få be til deg hele tiden og kjenne din kraft og herlighet i ditt nærvær. Det er så spennende å gå med deg og komme nærmere og nærmere deg. Samtidig helliggjør du meg. Jeg får opp synder jeg har gjort og bærer de fram til deg og ber om tilgivelse. Og jeg får sterkere kjærlighet til min neste og prøver å ikke se andres feil, bare mine egne, for det er bare de jeg kan forandre.
Jesus jeg ber for Ukraina. Det er godt å be for Ukraina istedet for å bare sitte å se på. For når vi ber så gir vi deg autoritet til å handle. For det er vi mennesker som har fått makt til å råde over jorden. Derfor ber jeg også om at mange mennesker må be, og at lyset blir sterkere enn mørket. Jeg tror på en oppvåkning blant mennesker nå. Vesten har hatt det så bra materielt så de har ikke hatt behov for deg Gud. Men nå rakner det ene etter det andre. Jesus jeg ber om at de kommer til deg og at de får din fred i sine hjerter, og at de ber en masse for verden.
Jesus du er det virkelige livet. Jeg har min store glede i deg. Du er så god at mange kristne har blitt nonner og munker og valgt deg framfor verden. De har valgt den gode delen på kaka. De har gleden i deg. Jesus jeg vil også leve fullt og helt med deg. Se på deg og lære. Gjøre som deg. Så får jeg se hva som skjer. Spennende er det. Jeg vil leve for deg. Takk Jesus for at du er på menneskenes side. Tenk hvor ille det hadde vært om du ikke brydde deg og ikke hjalp oss. Men du hjelper oss og du elsker oss. Og du er kjærlighet.
Til slutt noen favoritt vers fra bibelen som jeg aldri får nok av:
«Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting. Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting.
Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.
Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt.
For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent.
Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»
1 Korinter 13:1-13 NB
https://bible.com/bible/102/1co.13.1-13.NB
