Jeg vil skrive litt om hva det vil si å være i ørkenen åndelig sett. Da vil jeg begynne med noe sitatet om hva pave Frans sier om det å være i ørkenen.
Hentet fra: https://www.vaticannews.va/sv/norsk/news/2020-03/i-orkenen.html
Under generalaudiensen askeonsdag snakket pave Frans om hva som menes med «ørken», åndelig sett. Og denne uken lever han selv tilbaketrukket – «i ørkenen»I ørkenen taler Gud til vårt hjerte
I ørkenen er det stille. Vi hører bare vinden og vår egen pust. Det er rom for Gud. Paven minnet om «lyden av skjør stillhet», beskrevet i Første Kongebok (1 Kong 19,12).
Herren, Ordet, elsker å tale til oss i ørkenen. Det er der han gir Moses «de ti ord», altså de ti bud.
Lytt til Gud Bønn, faste, nestekjærlighet
Ørkenen er stedet for bønn. Vi trenger å lytte til Gud og snakke med ham. Vi trenger å være oss selv, foran Gud, sammen med Gud.
—————— sitat slutt ———
I Johannes åpenbaring kap. 12 står det om kvinnen som føder en gutt som skal styre verden. I tusenårsriket har kirken hatt mye makt og spredd seg over hele jorden og blitt den største religionen i verden. Det er i Kirkens tidsalder.
«Og den store ørnens to vinger ble gitt til kvinnen for at hun skulle fly ut til sitt sted i ørkenen, der hun blir sørget for i en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.»
Åpenbaringen 12:14 NB
https://bible.com/bible/102/rev.12.14.NB
Det står også om kvinnen og hennes tilværelse i åpenbaringsboken Hun skal være i ørkenen i en tid, tider og en halv tid. Om tider er tidsalder kan en tid være den tiden før kirken fikk makt og tider være kirkens tidsalder og en halv tid da djevelen blir sluppet løs.
Maria som er Jesu mor enligt bibelen blir sendt ut i ørkenen står det. Hun ber for oss og vil at vi skal frembære bønner til henne. Ørkenen er en plass der man ber
Og Maria har vist seg over hele verden. Og hennes budskap er at vi skal be.
Hva gjør Maria i ørkenen? Det er det jeg vil skrive litt om for Maria har virkelig vært til stede for oss mennesker. Noen protestanter tror Maria er i graven eller en helt alminnelig kvinne i himmelen. Men katolikker og ortodokse har fått mange vitnesbyrd på at jomfru Maria har vært virksom. Hun har virkelig vært i ørkenen som er bønnens sted.
Først vil jeg skrive om hva som skjedde i Lourde i Frankrike.
Vår Frue av Lourdes er en av de mest populære og elskede titlene til Maria som æres i den katolske kirke og over hele verden. 11. februar 1858 samlet en ung, fransk bondejente ved navn Bernadette ved sammen med søsteren og en venninne i nærheten av en dumpingplass i byen Lourdes der de bodde. Plutselig så Bernadette en vakker jomfru dukke opp med en gyllen rosenkrans, så hun begynte å be rosenkransen sammen med damen, uten å vite hvem hun var. Damen ba Bernadette komme tilbake til grotten, og etter en stund avslørte hun seg selv som "den ulastelige unnfangelsen", som var en tittel ukjent for Bernadette på grunn av mangel på utdannelse. Bare de som var teologisk lært nok til å forstå det nye dogmet, kunne tolke dette slik at det faktisk var en kvinne som hevdet å være Maria, Guds mor.
Etter Vår Frues instruksjoner, gravde Bernadette i jordbunnen, der Mary fortalte henne at en helbredende kilde med vann ville bli funnet. Kort tid etter reiste pilegrimer for å oppdage sannheten i denne påstanden, og mange ble kurert for forskjellige fysiske plager. I dag er Lourdes et av de mest populære pilegrimsreiser for å søke helbredelse. Her er 7 historier om godkjente, dokumenterte mirakler som skjedde for pilegrimer som reiste til Lourdes, som alle vil inspirere og oppmuntre vår tro på Gud til å vokse for alltid.
Fru Catherine Latapie
Det første dokumenterte miraklet i Lourdes skjedde i 1858 da Catherine Latapie følte en plutselig trang til å reise til Lourdes på søk etter helbredelse. To år tidligere hadde hun falt fra et tre og alvorlig skadet høyre hånd. Ulykken gjorde at to av fingrene hennes var helt lammet. Latapie møtte Bernadette ved grotten og vasket ganske enkelt hånden i den lille dammen som hadde dannet seg. Umiddelbart var lammelsen i fingrene borte, og hun kunne bevege dem akkurat som hun kunne før ulykken hennes.
Louis Bouriette
Det mest siterte miraklet knyttet til Lourdes skjedde med Louis Bouriette, en herre på 55 år i 1858. Gjort blind på høyre øye etter en gruveksplosjon (som drepte broren hans, som var ved hans side), hevdet Bouriette at han gikk umiddelbart for å be til “Our Lady of the Grotto” så snart Bernadette gravde i jorda ved dumpingplassen. Han vasket høyre øye gjentatte ganger på veldig kort tid og ba til Vår Fru inderlig om en helbredelse. Etter vasking kom synet helt tilbake, og i 1862 ble helbredelsen ansett som «av overnaturlig karakter».
Fru Blaisette Cazenave
En annen helbredelse knyttet til gjenopprettelse av synet tilskrives Blaisette Cazenave, en kvinne som led av kronisk konjunktivitt og en infeksjon som etterlot øyelokkene hennes flassende og sår. Tilstanden hennes ble merket som uhelbredelig da hun, i en alder av 51, brukte vannet på Lourdes som en lotion på øynene. Umiddelbart forsvant flasset fra øyelokkene, og synet ble fullstendig gjenopprettet. Selv smerten og betennelsen hun led, var helt borte.
Henri Busquet
Virkelig inspirerende i naturen og et bevis på den unge mannens tro, var Henri Busquet bare 16 år gammel da han ble kurert. Busquet led i over et år med feber tilskrevet begynnelsen av tuberkulose, og utviklet deretter en nakkeabsesess og tilstanden forverret seg bare. Han ba foreldrene om en tur til Lourdes, men de nektet å ta ham dit. Vedvarende i sin tro, vendte han seg til en nabo og ba om helbredende vann fra Lourdes. Når naboen kom tilbake til ham med glasset med hellig vann, samlet Busquet sin familie seg for å be sammen mens vannet ble påført. Etter å ha sovet den natten, våknet han for å oppdage at såret hans hadde grodd og at infeksjonen hans var borte! Miraklet ble godkjent i 1862.
Justin Bouhort
Justin var bare 2 år gammel da han ble kurert i Lourdes. Kort tid før foreldrene brakte ham til Lourdes, fikk han tuberkulose og døde av det. Moren bar den unge Justin i armene og gikk til grotten av desperasjon, vel vitende om at hun kunne bli forvist på den tiden, siden det i 1858 var en periode hvor det var forbudt å besøke grotten. Likevel, og til tross for ropet fra folk som gikk forbi, ba hun ved fjellet og badet Justin deretter i hulen som nylig ble gravd av arbeidere. Da hun gikk hjem og bar hans slappe kropp i armene, skjønte hun at Justin fortsatt pustet og sov deretter fredelig gjennom natten. Justin ble fullstendig frisk og levde til og med for å delta på St. Bernadettes kanonisering i 1933.
Serge Perren
I en alder av 35 ble Serge Perren diagnostisert med en merkelig nevrologisk tilstand som påvirket synet hans og til tider lot ham være bevisstløs. Etter å ha blitt innlagt på et nevrologisk sykehus i 1964, fortsatte han å bli verre og gå tilbake til det punktet av total blindhet og tilbakevendende episoder med blackout. Prognosen var dyster. Som en troshandling valfartet Perren til Lourdes i 1969, men han kom tilbake uten noen som helst bedring i helbredelsen. Motløs fortsatte han behandlingen, men ble ansett som total uhelbredelig medisinsk. Etter konas oppfordring kom han imidlertid tilbake til Lourdes i 1970 bare for å berolige henne. Etter at han mottok Salving av de syke, kjente han umiddelbart en fysisk følelse i kroppen og kunne se, men uklart. Over tid gjorde han en mirakuløs og fullstendig bedring. Kort tid etter erklærte Lourdes medisinske kontor at helbredelsen hans var "sikker, øyeblikkelig og varig."
Vittorio Micheli
Vittorio Micheli var soldat i Alpinkorpset og tilbrakte lang tid på et militærsykehus etter en ubehandlet og ubrukelig diagnose av sarkom på venstre hofte. Leger og kirurger prøvde alle tilgjengelige medisinske alternativer i løpet av 1962, men uten hell. Etter et helt år på sykehuset ble hoften av Micheli fullstendig forverret. Likevel valgte han å pilegrimsreise til Lourdes med bispedømmet i 1963. Etter å ha badet i vannet skjedde det ikke noe bemerkelsesverdig umiddelbart med Micheli. Men merkelig nok ble han pålagt å returnere til militærsykehuset etter at pilgrimsreisen var over, og da viste forskjellige røntgenbilder og tester tydelig fysiske forbedringer i hoften! Faktisk hevdet rapportene at det var en "bemerkelsesverdig rekonstruksjon av hoften", og i taksigelsen har Micheli årlig kommet tilbake til Lourdes siden 1963.
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/feb11
Siden 1858 har det skjedd omkring 30.000 helbredelser i byen, hvorav rundt 7.000 er dokumentert (pr 2006). Et legekontor ble etablert i Lourdes i 1882 for å slå fast helbredelsenes autentisitet og for å forsikre seg mot svindlere og sjarlataner. De første miraklene gjaldt særlig tuberkulose, datidens store plage. I nyere tid er fire tilfeller av sklerose blitt helbredet i Lourdes, samt flere kroniske infeksjoner og lammelser.
Legekomiteen i Lourdes foretar først en sortering av de flere hundre beretninger som hvert år innløper til Lourdes. I øyeblikket behandles femti saker seriøst. For at en helbredelse skal kunne anerkjennes av kommisjonen som mirakuløs, må den være uventet, fullstendig og øyeblikkelig, og dens varige karakter må være etablert i mange år. Når alle kriterier er oppfylt, forelegges sakene for en internasjonal legekommisjon bestående av 25 spesialister på de sykdommer som er på dagsordenen. Legekommisjonen skal ha minst én erklært ateist som medlem for å støtte objektiviteten, og den arbeider i likhet med Helgenkåringskommisjonen etter bestemte kriterier som ofte medfører årtiers saksbehandlinger.6 Hvis denne komiteen til slutt enstemmig erklærer at det er snakk om en spontan, medisinsk uforklarlig helbredelse, sendes saken videre til biskopen i den helbredetes hjembispedømme. Den katolske kirke har dermed det siste ord og avgjør om det er snakk om et mirakel eller ikke, siden dette er et teologisk spørsmål.
Hva tidsskriftet for den norske legeforening skriver om Lourdes:
https://tidsskriftet.no/2009/09/internasjonal-medisin/mirakulos-helbredelse-i-lourdes
