Himmelriket

Jeg tror ikke på fortapelsen, eller jeg tror på fortapelsen, men jeg tror Jesus vil lede alle mennesker til sitt rike, slik den gode hyrde gjør, og leter og leter etter den " sauen" som har kommet seg bort, helt til han finner den.
Himmelriket og helvete er noe de fleste tenker fins på den andre siden av livet vårt, når vi dør. Men det tror ikke jeg. Jesus sier ganske tydelig at himmelriket er inne i dere!
Hva vil det si å ha himmelrike inne i seg. Himmelriket må jo være et sted der Jesus er konge og at vi er en del av hans rike. Så er det forskjell på hvor mye vi opplever av det riket. Jesus sier: Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.
Om man er fattig så lengter man etter det man er fattig på. Er man tørst så lengter man etter vann. Og Jesus sier: Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» og
Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.
Og om vi sulter i oss selv så er himmelrike vårt og Jesus sier: Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»34 Da sa de: «Herre, gi oss alltid dette brød. Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Fra døperen Johannes' dager og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det til seg.
31 Også denne lignelsen la han fram: «Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø; men når det vokser opp, er det større enn andre hagevekster og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene.
Helvete fins også nå på jorden. Der mennesker ikke finner noen hvile, der deres indre skjærer tenner og er i evig pine. Det er noen som har et helvete inni seg.
Men det mysteriet som skjedde da Jesus døde og la døden dø. Da Jesus gikk ned til dødsriket og løste de fangne. De som var fangne i dommen om å ikke klare de kjærlighetsbud som krevdes for å være i Guds rike. De ble kjøpt fri fra sin synd. Og man kan lure på om Jesus gjorde det for alle eller bare for noen få, men jeg vil tro "den gode hyrde" er et bilde på Jesus selv, og at han elsker alle mennesker og dør for alle.

Merkedager

I vår kultur kommer veldig mange merkedager fra spesielt den katolske kirke har jeg funnet ut.
Snart er det Alle hjerters dag som opprinnelig heter Valentines day
14 Feb. - st. Valentines dag : ble feiret til minne om presten Valentin (død 273) Han helbredet en blind jente etter hva legenden forteller.
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/valentin
Dommeren sa til Valentin: «Dersom din Kristus er lys, som du sier, da vil jeg se om han kan gi lyset til min datter, som har vært blind i lange tider. Kan han det, da vil også jeg tro på ham». Da ba Valentin: «Herre Jesus Kristus, du som er verdens sanne lys, opplys også denne din tjenerinne». Straks fikk dommerens datter synet tilbake. Asterius og hans hustru ble ute av seg av forundring over dette miraklet, så de kastet seg ned foran Valentin og ville vite hva de måtte gjøre for å bli kristne. Deretter mottok Asterius og hele hans hus, til sammen 40 personer dåpen, etter at de var blitt godt forberedt av prestene.
Men da dette kom keiseren for øre, lot han dem alle kaste i fengsel, og den gamle Valentin lot han torturere og slås med køller og deretter halshogge. (....)
Kanskje det ikke var tilfeldig at festdagen for denne angivelige «apostelen for sann kjærlighet» ble lagt til 14. februar. For Kirken var urolig over at aktivitetene og ritene som var forbundet med den før-kristne romerske «ulvefestivalen» Lupercalia, fortsatte selv blant kristne. Denne festen ble feiret den 15. februar, enten for guden Faunus Lupercus eller fruktbarhetsgudinnen Februata Juno. Disse skikkene var tøylesløse, støyende og ungdommelige, forbundet med fruktbarhet og nytt liv. Det var dagen hvor unge menn valgte sin utvalgte kvinne ved direkte å henvende seg til dem eller ved å gå gjennom et slags lotteri der jenta ikke visste hvilken gutt som skulle bli hennes før lotteriet var trukket. Pave Gelasius I (492-96) bestemte da i 495 at Valentin skulle feires enda mer høytidelig, og gradvis ble den siste hedenske festivalen fortrengt.
-sitat slutt-
Karneval. 40 dager før 1. påskedag http://www.katolsk.no/praksis/syklus/artikler/karneval
Fastelaven. - 6 uker før Palmesøndag. Avslutnignsfest for karnevalet, og de tre siste dagene før fasten begynner, slik at man skulle "fete seg opp"
Tidligere var det en hedensk vårfest.
( Askeonsdag) http://www.katolsk.no/biografier/historisk/aske_ons
(Fasten) 40 dager lang
Påsken. Jesus død og oppstandelse
Fra http://www.katolsk.no/praksis/syklus/artikler/stilleuke
Opprinnelig ble hele historien om Jesu død og oppstandelse feiret på én eneste dag, søndagen. Men fra valfartene til Det hellige Land, som begynte på slutten av 300-tallet, er det bevart livfulle vitnesbyrd om hvordan byens nybygde kirker ble brukt til å dramatisere begivenhetene etter hvert som de utspilte seg i løpet av uken. -sitat slutt-
Pinse. 7 uker etter 1. Påskedag Til minne om at den hellige ånd kom til menigheten.
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/pinse
Først mot slutten av 300-tallet utviklet pinsen seg til en egen fest for den Hellige Ånds komme. Den galliske kvinnelige pilegrimen Egeria forteller ca 390 fra Jerusalem at etter nattevåken fant den egentlige pinsefeiring sted i Sionskirken. Man besøkte også stedene for pinsens begivenheter, og her ble tekstene fra Den hellige skrift om den Hellige Ånds komme lest. Pinsen var klart fokusert på den Hellige Ånds sendelse gjennom Kristus. -sitat slutt-
23/24. juni. -st. Hans feiring (Jonsok)
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/doeperen
Ser vi bort fra julen, er Johannes' fødselsdag uten sammenligning den festen som har vært mest populær i folkelig festliv. I middelalderen ble den markert med valfarter, prosesjoner og folkefester. I mange katolske land, særlig i Spania og Latin-Amerika, er 24. juni fortsatt en dag for folkelig feiring. -sitat slutt-
Tidligere en midtsommerfest som de fortsatt feirer i Sverige
29 Juli. - Olsok Minnefest for kong Olav
Fra: http://www.katolsk.no/biografier/historisk/aug03
Dyrkingen av Hellig Olav bredte seg hurtig over hele Nord-Europa. Det ble bygd St. Olavskirker ikke bare i Norden, men også i større byer som Novgorod (Kiev), London og York. Lenge etter reformasjonen i 1536 ble Olsok feiret som helligdag på Færøyene med bålbrenning, på samme måte som Jonsok. Ennå feires dagen der som en av de viktigste festene i året, men hos oss har alle de middelalderske tradisjonene dødd ut. -sitat slutt-
31 oktober. - (Halloween ) Allehelgens aften
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/nov01
Allehelgensdag heter på engelsk All Saints eller All Hallows, og noen av skikkene i forbindelse med allehelgensaften 31. oktober, «hallowe'en» overlever i folkelige tradisjoner, men på grunn av deres tilknytning til ånder og spøkelser blir de av mange i dag feilaktig assosiert med Allesjelersdag 2. november. -sitat slutt-
Halloween har blitt en ny tradisjon idag som ikke støttes av kirken.
Advent -4 uker før 24 desember
Fra http://www.katolsk.no/praksis/syklus/artikler/advhist
Det kan ikke fastslås med noen grad av sikkerhet når nøyaktig feiringen av adventstiden ble introdusert i Kirken. Noen forberedelsestid før høytiden for Herrens Fødsel - julefesten - kan naturligvis ikke være eldre enn julefeiringen selv. Og man finner ingen feiring av Herrens Fødsel før mot slutten av det fjerde århundre, da den ble feiret i hele Kirken - av noen den 25. desember, av andre den 6. januar. I Gallia og Nord-Italia (Rotulus av Ravenna) har man nok feiret advent fra senest 2. halvdel av 400-tallet. Men det tok tid før festen ble overtatt i Roma eller fikk nedslag i de østre deler av kristenheten. -sitat slutt-
6 desember - Nilsmesse ("julenissen" )
Den dagen feires ikke her i Norge da julenissen har fått flyttet sin dag til juleaften. Men julenissen eller st. Nicolai er en helgen som den ortodokse og katolske kirke minne. Levde 280-345
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/nmyra
Nikolas er en av de mest populære helgenene i kristenheten. Hollandske protestanter tok legendene om ham med seg til Amerika og Ny Amsterdam (senere New York), og der ble hans hollandske navn Sinte Klaas (St. Nikolas) til Santa Claus. I Amerika ble hans legender forent med nordiske folkloretradisjoner om nissen som straffet slemme og ga gaver til de snille barna, og guden Tor med sin vogn trukket av geitebukker ble også trukket inn. På denne måten ble den papistiske helgenen forvandlet til en nordisk trollmann, og dermed oppsto den snille julenissen med sleden og reinsdyrene som kremmere overalt begjærlig har trykket til sitt bryst, både i kristne og ikke-kristne deler av verden. -sitat slutt-
13 desember - st. Lucia
Fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/lucia
Den hellige Lucia ble født rundt 286 (283?) i Siracusa (Syrakus) på Sicilia i Italia. Hun er en historisk skikkelse som uten tvil led martyrdøden i Siracusa, sannsynligvis rundt 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Hennes minne ble æret tidlig, en innskrift på gresk i Giovanni-katakomben i Siracusa fra rundt 400 nevner at en jente ved navn Euskia døde på Lucias festdag. -sitat slutt-
24/25 desember - Julaften/ 1. juledag -feiring av Jesu fødsel
fra http://www.katolsk.no/biografier/historisk/des25
Ifølge apologetenes og religionshistorikernes hypotese kom impulsene for denne festen fra den hedenske feiringen av Natalis Solis Invicti, «den ubeseirede solgudens fødsel», som ble feiret stort den 25. desember i Roma. Denne festen til ære for solguden var blitt feiret stort fra rundt år 200, da keiser Septimus Severus (193-211) opphøyde solgudkulten til riksreligion. Festen hadde sitt høydepunkt i sin popularitet i 274 da keiser Aurelian (270-75) påbød den over hele imperiet den 25. desember, som da var vintersolverv (lat: bruma). Keiserens håp var at festen skulle forene og styrke hans enorme imperium.
For å gjøre de kristne immune mot denne festens tiltrekning, etablerte Kirken i Roma ifølge denne hypotesen en fest for Kristi fødsel som skulle feires samme dag. Kirken kunne påpeke at allerede Det gamle testamente hadde beskrevet den forventede Frelseren som «rettferds sol» (For dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol gå opp med legedom under sine vinger – Mal 4,2 [3,20]). I Det nye testamente beskriver Jesus seg selv som «Verdens lys»(Joh 8,12), mens han i prologen til Johannesevangeliet kalles «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske» (Joh 1,9). Derfor har vår nåværende julefest bare datoen fra den romerske festen for solguden, ikke innholdet. Kristne kunne nå fremme den triumferende påstand til sine hedenske medborgere at de kristne feiret festen for Den sanne sol som alene kan gi lys og frelse til verden, Kristus, seierherren over mørkets makter og over syndens og dødens natt. -sitat slutt-

The Angelus ~ Singing in Latin ~ (El Angelus ~ Canto en Latin)

Vi er kalt til å være lys

Matt 22: 36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?»37 Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’38 Dette er det største og første budet.39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Så om vi følger disse to budene så følger vi loven og profetene. For som det står så hviler disse to bud på hele loven og profetene.

Nå er det desverre mange kristne som mener kalt er varmt og varmt er kaldt, og som mener kjærlighet er noe annet enn det kjærlighet er. Som mener at personangrep, trakasering, dømming, hat osv er kjærlighet. De juger for seg selv da de sier de ikke hater mennesker, men synden, når de med sine frukter viser at de hater. 

Hva slags frukter er det vi kristne bør trakte etter? En kveld jeg leste i bibelen så fant jeg bare en masse ord over hvilke frukter vi skulle bære, slik Paulus formaner

Ef. 4: 29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.30 Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag.31 Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap.32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. 

Det står så klart gjennom bibelen hva kjærlighet er. Det er trist å se at mange kristne ikke viser tegn på åndens frukter, men mener de har alle. Må Gud bære over med dem. Gud som er Kjærlighet blir sorgfull der kjærligheten blir fortrengt.

1. kor 13:1  Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.


Hvordan skal vi klare å være lys?
Om vi er inntil stammen som er Jesus og følger Hans røst så vil Han vise oss av sin Kjærlighet slik at vi kan vise den samme Kjærlighet til verden. Ved å være i bønn til Gud og leve i Hans nærvær så vil Han forme oss så vi blir Han mer og mer lik. Da kan verden få se Guds lys i verden.

Bønn og leve i Guds nærvær og leve i Guds ord vil gjøre oss ett med vår Fader og vi vil også få være en del av Hans Kjærlighet. Og den står det mye om i bibelen. Og det største budet var å elske vår Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og av all forstand. Og det vil føre til at vi blir kjent med Jesus og vil klare å følge det andre budet som er like stort. Og elske vår neste som oss selv.

Og det er noe veldig godt å elske vår Gud med hele oss, fordi Han har lagt himmelrike ned i vårt hjerte så vi får smake på det. Og v vil oppleve en fred som overgår all vår forstand og det levende vann som strømmer over og som gjør at vi aldri mer skal tørste. Det er så herlig å være i Guds nærvær. Der får vi se Gud elsker slik Jesus elsket de som fariseerne og skriftlærde utstøtte. Vi får se en Gud som ER Kjærlighet og da får vi smake av en Kjærlighet som er større enn menneskers Kjærlighet og en fullkommen Kjærlighet. Den får oss til å se mennesker i Guds lys. Og se at Gud elsker. Ikke dømmende som fariseerne og de skriftlærde som foraktet synderen. Det likte ikke Gud og gjorde Gud sorgfull, enda det var de fariseerne og skriftlærde som mente at de kunne skriften.

Gud er Kjærlighet og kristne er kalt til å bære Guds lys.

Bønn av Padre Pio

Stay with me, Lord, for it is necessary to have You present so that I do not forget You. You know how easily I abandon You.
Stay with me Lord, because I am weak, and I need Your strength, so that I may not fall so often.
Stay with me Lord, for You are my life, and without You, I am without fervor.
Stay with me Lord, for You are my light, and without you, I am in darkness.
Stay with me Lord, to show me Your will.
Stay with me Lord, so that I hear Your voice and follow You.
Stay with me Lord, for I desire to love you very much, and always be in Your Company.
Stay with me Lord, if You wish me to be faithful to You.
Stay with me Lord, for as poor as my soul is, I want it to be a place of consolation for You, a nest of Love.
Stay with me, Jesus, for it is getting late, and the day is coming to a close, and life passes, death, judgment, eternity approach. It is necessary to renew my strength, so that I will not stop along the way and for that, I need You. It is getting late and death approaches. I fear the darkness, the temptations, the dryness, the cross, the sorrows. O how I need You, my Jesus, in this night of exile.
Stay with me tonight, Jesus, in life with all its dangers, I need You.
Let me recognize You as Your disciples did at the breaking of bread, so that the Eucharistic Communion be the light which disperses the darkness, the force which sustains me, the unique joy of my heart.
Stay with me Lord, because at the hour of my death, I want to remain united to you, if not by Communion, at least by grace and love.
Stay with me Jesus, I do not ask for divine consolation because I do not merit it, but the gift of Your presence, oh yes, I ask this of You.
Stay with me Lord, for it is You alone I look for, Your Love, Your Grace, Your Will, Your Heart, Your Spirit, because I love You and ask no other reward but to love You more and more.
With a firm love, I will love You with all my heart while on earth and continue to love You perfectly during all eternity. Amen.

Bildet av Jesus

Hva slags bildet har vi av Jesus? Det betyr mye for det er av det bildet vi skal formes. Selv så former Jesus sitt bildet av seg ved å vise seg for meg, og sin kjærlighet for andre. Kjærligheten som er enda større enn den jeg tenkte at han hadde. Og det er ikke en kjærlighet med mange vilkår. Det er en varm og sterk kjærlighet som bare ønsker å få være en del av den andres hjerte. Da får det meg til å tenke på noe jeg har hørt; at det eneste som er synd er å ikke tro på Jesus. En tro som tar imot Jesus og lar han vokse og omforme en. Da vil det skje som Jesus sier, at om man holder seg til stammen så vil man bære stor frukt.

Viss vi alle hadde latt oss forme av den kjærlighet som Jesus har så ville verden se at Jesus var synlig på jorda. Om vi hadde latt oss vokse med Jesus sin kjærlighet så hadde himmelens rike blitt synlig på jorda.

Jeg elsker Jesu sin Kjærlighet. Den er som en ild. Med et sterkt lys. Den er brennende, men brenner bare bort våre egne fordommer imot andre.

Jeg vil bli en større del av den Kjærligheten. Selv om kristne skulle dømme meg for at jeg fulgte den kjærligheten og ikke deres syn på Jesus ved å dømme andre syndere.

Jeg må følge Jesus slik Jesus åpenbarer seg for meg. Og om han ikke dømmer, hvordan skal jeg klare det?

Det er befriende å tro på Jesus og lære kjenne Han. For Han viser meg inn i sin himmel der hvor bare barmhjertighet fins. Der bare nåden fins. Der troen er sterkest og overvinner alt. Den gir meg håp for alle mennesker. Vi vil alle bli forvandlet, vi vil alle få lik sjanse. Og kjærligheten drar oss til seg. Den brenner vekk alt det onde. Kjærligheten er størst. Alt skal forsvinne, men aldri kjærligheten. Den skal vinne over alt det onde.
Derfor skal vi alle bøye oss for Han . Han som er kjærlighet. Fordi han har vunnet over alt det onde. Og engang skal vi bli lik Ham.

Tekst til miserere mei, Deus

The original is written in Latin:

Miserere mei, Deus: secundum magnam misericordiam tuam.
Et secundum multitudinem miserationum tuarum, dele iniquitatem meam.
Amplius lava me ab iniquitate mea: et a peccato meo munda me.
Quoniam iniquitatem meam ego cognosco: et peccatum meum contra me est semper.
Tibi soli peccavi, et malum coram te feci: ut justificeris in sermonibus tuis, et vincas cum judicaris.
Ecce enim in iniquitatibus conceptus sum: et in peccatis concepit me mater mea.
Ecce enim veritatem dilexisti: incerta et occulta sapientiae tuae manifestasti mihi.
Asperges me hysopo, et mundabor: lavabis me, et super nivem dealbabor.
Auditui meo dabis gaudium et laetitiam: et exsultabunt ossa humiliata.
Averte faciem tuam a peccatis meis: et omnes iniquitates meas dele.
Cor mundum crea in me, Deus: et spiritum rectum innova in visceribus meis.
Ne proiicias me a facie tua: et spiritum sanctum tuum ne auferas a me.
Redde mihi laetitiam salutaris tui: et spiritu principali confirma me.
Docebo iniquos vias tuas: et impii ad te convertentur.
Libera me de sanguinibus, Deus, Deus salutis meae: et exsultabit lingua mea justitiam tuam.
Domine, labia mea aperies: et os meum annuntiabit laudem tuam.
Quoniam si voluisses sacrificium, dedissem utique: holocaustis non delectaberis.
Sacrificium Deo spiritus contribulatus: cor contritum, et humiliatum, Deus, non despicies.
Benigne fac, Domine, in bona voluntate tua Sion: ut aedificentur muri Ierusalem.
Tunc acceptabis sacrificium justitiae, oblationes, et holocausta: tunc imponent super altare tuum vitulos.

 English translation

This translation is from the 1662 Book of Common Prayer, and is used in Ivor Atkins' English edition of the Miserere (published by Novello):

Have mercy upon me, O God, after Thy great goodness
According to the multitude of Thy mercies do away mine offences.
Wash me throughly from my wickedness: and cleanse me from my sin.
For I acknowledge my faults: and my sin is ever before me.
Against Thee only have I sinned, and done this evil in thy sight: that Thou mightest be justified in Thy saying, and clear when Thou art judged.
Behold, I was shapen in wickedness: and in sin hath my mother conceived me.
But lo, Thou requirest truth in the inward parts: and shalt make me to understand wisdom secretly.
Thou shalt purge me with hyssop, and I shall be clean: Thou shalt wash me, and I shall be whiter than snow.
Thou shalt make me hear of joy and gladness: that the bones which Thou hast broken may rejoice.
Turn Thy face from my sins: and put out all my misdeeds.
Make me a clean heart, O God: and renew a right spirit within me.
Cast me not away from Thy presence: and take not Thy Holy Spirit from me.
O give me the comfort of Thy help again: and stablish me with Thy free Spirit.
Then shall I teach Thy ways unto the wicked: and sinners shall be converted unto Thee.
Deliver me from blood-guiltiness, O God, Thou that art the God of my health: and my tongue shall sing of Thy righteousness.
Thou shalt open my lips, O Lord: and my mouth shall shew Thy praise.
For Thou desirest no sacrifice, else would I give it Thee: but Thou delightest not in burnt-offerings.
The sacrifice of God is a troubled spirit: a broken and contrite heart, O God, shalt Thou not despise.
O be favourable and gracious unto Sion: build Thou the walls of Jerusalem.
Then shalt Thou be pleased with the sacrifice of righteousness, with the burnt-offerings and oblations: then shall they offer young calves upon Thine altar.
http://en.wikipedia.org/wiki/Miserere_(Allegri)

Miserere Mei Deus Gregorian

Guds Kjærlighet for alle

Jeg er så glad at Gud viser en så enorm Kjærlighet. Ja, Han selv er Kjærlighet. Det fins et helvete. Og Jesus var bestyrtet over det helvete. Ikke mange ville slippe inn til himmelen uten ved Jesus. De Jesus mest fordømte var troende, ikke synderne. De ga han kjærlighet og nåde. Men de som var mest ivrige i å dømme etter skriften de var Jesus harde imot. Fordi han ville ikke at de skulle havne i helvete. Fordi de som vil komme til himmelen av egen kraft er de som er mest utsatte. De selvrettferdige.
Men Jesus kom ikke til verden for å dømme verden men for at alle skulle bli frelst. Og veien til frelse er å tro på Jesus. Jesus gikk til og med så langt så han evangeliserte for de i dødsriket.

Jeg er så glad jeg tror på en Gud som ikke gir opp et eneste menneske. Fordi Gud elsker hvert eneste menneske. Og vanlige mennesker kan syns det er grusomt at noen skal havne i helvete. Gud syns det enda mere. For når man ikke er helt rettferdig, i samme stoff som kjærligheten selv, så vil man stå utenfor kjærligheten, det vakreste av alt. Og man vil få det veldig vondt med seg selv. Man vil da havne i helvete. Men det er ikke Guds plan for noe menneske. Hans plan er at alle skal få bli frelst.
Og hvordan jeg vet det er at Han elsker mennesker mye høyere enn noen andre. Og jeg har fått visshet i hjertet om at Gud ikke forlater noen før han finner deres hjerte. Gud har gitt meg trygghet i det, for han er enda mer ivrig på at alle skal bli frelst som det jeg er selv. Gud leter etter den fortapte sau helt til han finner det, og da blir det fest i himmelen.

Og fordi Jesus døde på korset så har han gjort en vei for alle. Ingen er uten synd og alle trenger Guds nåde for å komme inn til himmelen. Vi vil se at all vår synd har Jesus tatt på seg, og alle vil bøye kne for Jesus og bekjenne han som Herre. Det vil bli stor fest i himmelen da alle har funnet veien dit.
For mange vil gå på veier som fører vill. Men Jesus vil alltid stå der og vente på dem, slik faren ventet på den fortapte sønn.

Ja, Jesus pekte på alt som fører til fortapelse. Spesielt menneskenes harde hjerter. For skal vi leve i Kjærligheten så må vi ikke bare tro på Jesus, men vi må også leve slik Han lærer. Og Jesus dømte ikke. Jesus viste utrolig stor kjærlighet. Og han vil at vi skal gjøre det samme.
Gud er Kjærlighet, og engang skal vi få bli ett med den Kjærligheten. Ja, vi kan begynne allerede nå. For himmelriket er inni oss.

Den franske forfatteren Charles Pe'guy (1873-1914) beskriver i sitt stykke Le mystere de la charite de Jeanne d'Arc (hemmiligheten med Jeanettes d'Arcs kjærlighet) hvordan Jeanne (1412-31) ikke kan akseptere at noen av hennes medmennesker skulle gå fortapt. Hun vet at hun i sin bønn gjør opprør mot Gud. Men uten dette opprøret, mener hun, skulle hennes messe og kommunion være " markstukne og tomme " . Hun blir oppfordret til å overlate saken i Guds hender, men det kan hun ikke. Det som redder henne ut av denne fryktelige krisen, er den indre vissheten om at hun, nettopp i og gjennom sitt opprør mot helvete og den evige fordømmelsen, rører vid det aller dypeste i Guds hjerte. På et dunkelt vis vet hun at hennes opprør mot helvete ikke skiller henne fra Gud, men at hun nettopp i dette opprøret er på linje med Gud. For Gud kan heller ikke finne seg i at mennesker skal gå fortapt. Opprøret finnes også i ham.

Forkynner Jesus evangeliet i dødsriket ?

Hva sier bibelen om dette.
 1. Peter 4: 5-6
Men de skal avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde. 6 Derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de som i kroppen ble dømt slik mennesker dømmes, ved Ånden skulle leve, slik Gud lever.

1. Peter 3: 18-19
18 For Kristus selv led døden for syndenes skyld, én gang for alle. Den rettferdige led for urettferdige for å føre dere fram til Gud. Han døde legemlig, men ved Ånden ble han gjort levende,19 og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap


Joh. 5:28
28 Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst.

Joh. 5:24
 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

1. Sam 2: 6
6 Herren tar liv og gir liv,
han sender ned til dødsriket,
og han fører opp igjen.

Salm. 30:4
 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket,
du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.

Joh. Åp. 2:18
Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.

Esek. 37:13
13 Mitt folk, dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav!14 Jeg gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land.

Fil 3:20
20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus.21 Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.

Jomfru Maria,Jesu mor og vår mor

Jomfru Maria, Jesu mor, vår frelser. Du hadde vår Gud i din mage i ni måneder. Du kjente den lille Jesus som fikk alt det han trengte av deg. Du var hans mamma. Du elsket Jesus som en mamma kan elske sitt barn. Du var utvalgt til det. Gud utvalgte deg til å bære Gud fram til verden, som verdens lys. Du så Jesus som ingen andre har lært å kjenne Jesus. La meg få se Jesus med dine øyne og med din kjærlighet.

Du var med Jesus gjennom hele livet. Du var der da Jesus ble korsfestet og Jesus sa til Johannes disippelen som Jesus elsket: Der er din mor. Og til sin mor: der er din sønn. Og Jesus som før hadde sagt da hans mor stod utenfor og ville prate med han. Se her er min mor og min far, søstre og brødre.  For Jesus er det noe større. Vi er alle søsken til hverandre om vi er i Guds familie, og vi kan være som Johannes og si at Jesu mor er vår mor. For vi er hans søsken. Og Guds mor, Jesu mor er vår mor, da Jesus kaller oss sine søsken. Dette er et mysterie. Guds famile.

Vil ta med et innlegg fra verdidebatt som jeg gjerne vil ta vare på som handler om DKK.
Det er Eirik Sebastian Holte som har skrevet det:

Ingen andre organisasjoner gjør like megen velferd her i verden som Den katolske kirke samlet gjør, som driver skoler, sykehjem, barnehjem, hospitaler, sjelesorg, leprosarier og andre klinikker, og en rekke slike velferdsgoder rundt i verden, og især i fattige land. Kirken har også en egen bistandsorganisasjon De muligens har hørt om, nemlig Caritas, som arbeider hardt for fattige i Filippinene, Kongo, Honduras, Colombia, Haiti etc.
Den katolske kirke spiller også en viktig rolle politisk, og særlig pave Johannes Paul II var en virkelig fredens mann i Kristi fotspor, som bl.a. bidro sterkt til å avslutte Golfkrigen, og ikke minst var en av hovedmennene bak kommunismens fall i Øst-Europa. Også idag ser vi det - for ikke lenge siden var pave Benedikt XVI på statsbesøk på Cuba og i Mexico. På Cuba sørget han for at de kristne kunne få ta seg fri på langfredag for å feire påske, den første religiøse helligdagen i kommuniststaten siden revolusjonen, og han fikk også satt igang forhandlinger om løslatelse av politiske fanger. Og i Mexico stanset faktisk all narkotikakrig i anledning pavens besøk. Det varte riktignok bare så lenge han var i landet, og er nok sikkert i full gang igjen nu, men paven klarte altså på én dag å sørge for full våpenhvile mellom de kriminelle gjengene som er noen av de farligste og mest brutale i verden.
Her i Europa var det flittige, katolske munker som tok vare på kunnskapen i middelalderen, skrevet ned for hånd i bøker. Det var klostrene som sørget for medisiner til de syke med sin urtedyrking, og det var Kirken som startet skolegangen - her i Norge bl.a. ble katedralskolene i Oslo, Trondheim, Bergen og Hamar grunnlagt av pave Adrian IV. Disse er stadig vekk blant de beste i hele landet.
Det var også Den katolske kirke som samlet sammen Bibelen dere alle er så glade i, og det var Den katolske kirke som bragte kristendommen til ethvert land i Europa, blant annet Norge. Lik det eller ei, men slik er det. Og dermed bragte den også med seg det vi idag kaller "kristne verdier", eller vår "kristne kulturarv". Kristen moral ble bragt hit med katolisismen. Før den tid var det blodhevn og tvangsekteskap, i et klan- og ættesamfunn hvor jungelloven rådet.
Det er stadig vekk Den katolske kirke som forsøker å bygge et rettsvern for de aller, aller svakeste - nemlig de ufødte barna, som aborteres bort i et enormt massemord som foregår i mange land per dags dato. Disse barna er en gruppe de aller fleste gir en god dag i, så også adventistene som De har så kjær. Det utføres ihvertfall aborter på adventistiske sykehus; det gjøres ikke på katolske sykehus.
Det er Den katolske kirke som har tatt vare på arven fra Kristus - uten den hadde dere slett ikke hatt noen Bibel, som nevnt, men heller ikke kunnet få se Jesu grav eller Hans fødested, for kirkene som er bygget på disse stedene er bygget av, nemlig - Den katolske kirke.
Og før det nevnes noe som helst om inkvisisjonen skal De vite at den, til tross for sin brutalitet, var en av de mest humane domstolene i Europa i sin tid. Merk Dem også at det var lutheranerne som stod for hekseprosessene, som var vel så bestialske, og som bunner i nøyaktig den samme filosofien: å rydde av veien det en oppfatter som sataniske krefter.
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread292401/?next=40#post_292776

How to practise Lectio divina in 7 steps

Kjære Gud jeg har det godt,
takk for alt som jeg har fått.
Du er god du holder av meg,
kjære Gud gå aldri fra meg
takk for liten og for stor,
Gud bevare far og mor.

Takk for din nåde!

Kjære Gud.
La oss forstå din nåde.
La oss forstå hva du måtte gå igjennom for at vi skulle slippe.
Og du ville vel det for alle mennesker?

For er ikke hvert liv like verdifullt.
Du elsker vel alle med din inderlige kjærlighet.
Slik at du gikk i døden for at vi skulle finne livet.

For i døden fant du oss.
Og der ga du oss liv.
Slik at vi kan leve ditt liv.
Slik du gjennomlevde vårt liv

Ved at du på korset tok vår synd
På korset tok vår sykdom
På korset tok vår skam.

Det er et budskap som alle må få høre.
Alle har rett til å høre det budskapet her.
Og alle har rett til å få det åpenbart for seg.
For det er en gave vi alle har fått av deg.

Du som er full av NÅDE.

Titus 2:11 For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.12 Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er,13 mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.

Jeg ber til deg Gud om en bedre verden. Der kjærligheten får bli størst.
Jeg ber til deg Gud for alle de små, som blir misbrukt og skadet eller der sulten rår.
Gud jeg ber deg. Bevar store og små. I fra krig og sult.

Jeg vet vi er egoistiske som bryr oss mest om oss selv.
Hjelp meg til å bry meg mer om andre og mindre om meg selv.
La meg gjøre mer for å hjelpe, gi meg kjærlighet så jeg ser.
La meg forstå at alle er vi viktige, både store og små.

Guidning av helige Josef av Copertinos klostercell i Assisi

Det som bærer god frukt

Jesus er så god og mild. Jeg liker å se inn i Hans ansikt. Det stråler av kjærlighet. Selv når jeg faller så er Han der for meg. Han er alltid så nådig. Jeg kan holde meg borte fra Han i flere dager, men allikevel så vender Han meg ikke ryggen. Han er alltid så god.

Men Jesus kan være skarp også. Og jeg spurte Jesus om hvorfor Han er det. Han er jo alltid så mild imot meg. Så sa Han: om det bærer god frukt med seg.

Det er jo så sant! Og slik bør vi kristne også være imot vår neste. Være slik at det bærer god frukt med seg. Gjøre mennesker godt. Bygge opp mennesker og ikke bryte de ned. Velsigne selv når mennesker forbanner.

Det var de skriftlærde og fariseerne som Jesus var hard imot. Jesus var aldri hard imot synderen. Men Jesus var hard imot de harde. Fordi Han ville at Hans ord skulle bære god frukt, for at de med harde og dømmende hjerter skulle få se seg selv i speilet.

Enkelte kristne elsker å være den harde Jesus. Og så er de det i mot alle. De forstår ikke at da er de ikke bedre enn det de skriftlærte og fariseerne var. De kaster svovel rundt seg og liker det. Ser ikke selv de skadene de utfører, den dårlige frukten de gir ut. De skader Guds rike, istedet for å bygge Guds rike.

Må Gud velsigne dem, slik at de omvender seg.

Gud er Kjærlighet

Jeg er sikker på at ingen vil bli skuffet over Gud, for Han er Kjærlighet og vi forstår bare en bit av den nå, men en gang vil vi forstå Guds Kjærlighet og Nåde fullt ut! Og alle vil bekjenne Jesus som Herre, og bøye kne for Han!

Rom 10
9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Fil 2
9 Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.
10 I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!

Helvete fins ikke lenger

Helvete er oversatt av ordet Gehenna (av dalen Ge-Hinnom ved Jerusalem). Det er søppelfyllinga utenfor Jerusalem på Jesu sin tid. Den søppelfyllinga er nok borte for lengst.

Men det betyr ikke at vi ikke trenger helliggjørelse. På frukten skal treet kjennes, sier Jesus.

"Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere kjærligheten som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertenes deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! "
Kol 3: 12-15

Å tro på Jesus er å tro på Hans Ord slik at det bærer frukt. Å tro på Jesus er mer enn bare å tro at Jesus er Gud. Det er også å tro på omvendelse. Tro som fører til Kjærlighet. Har man ikke Kjærlighet så har man heller ikke troen. Man blir et tre Gud hogger ned og kaster på ilden.

Å tro man kan oppføre seg som man vil bare man tror er vranglære. Å tro er å høre hva Jesus sier og følge det.

Ellers så kan du bli kastet på søppelfyllinga av Gud.

Ja, Gud bruker sterke ord fordi Han ønsker vi skal omvende oss og høre på Hans Ord slik at vi kan bli kjærlighetsfulle og lik Han. Men Guds nåde er uten grenser.

Helliggjørelse

Hebr. 12
14
Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.

For å komme til himmelen må vi alle helliggjøres. For at himmelen skal være et fantastisk sted, en himmel der alt bare er godt. Da må vi menneskene renses først.Det fins en bred vei som fører til fortapelse og en smal vei som fører til Gud. Om og om igjen i våre liv så har vi de to veiene å velge på; den smale og den brede som fører til død. Der er det bare tomhet. Men når vi møter døden så møter vi også vår redningsmann- Jesus Kristus.Det vil enten skje her i livet, men det vil også fortsette etter livet på jorda, helt til vi når fullkommen helliggjørelse og kan se Gud fullt ut! Jesus som gikk i døden for våre synder. Som dro ned til dødsriket og låste opp døren slik at vi kan finne livet igjen.

" Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste 18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket." Åp. 1:17-18

Jesus har gjort om død til liv for oss, fordi han døde på korset. Derfor er det viktig å tro på Jesus, fordi Jesus viser oss veien til evig liv og er det evige liv.

Fra Wikpedia:
Gehenna er ganske godt definert i rabbi-litteraturen. Det oversettes av og til med «Helvete», men dette er unøyaktig og formidler ikke den egentlige meningen. I jødedommen er ikke Gehenna helvete, men heller en renselse hvor man dømmes på bakgrunn av ens gjerninger.

Vi befinner oss ikke bestandig i dødsriket fordi Jesus har åpnet en vei for oss inn til himmelen. I dødsriket vil vi alltid finne en evig død og pine, men etter at Jesus skaffet nøklene til dødsriket har vi alle en mulighet til å slippe ut. Og Gud elsker alle mennsker og vil at alle skal bli frelst.

Fordi Jesus har steget ned til dødsriket og vunnet over døden så vil vi ikke lenger være ensomme der. Jesus vil alltid være der for hver synder fordi Jesus tok på seg all verdens synd.Det står i Matt 25: 31-46 Om dommen over alle folkeslag

32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene,

Her blir menneskene dømt utfra hvor mye vi har vært barmhjertige og ikke utfra hva vi tror.

Når vi kommer til den andre siden så vil vi møte oss selv i døra. Vi vil se oss selv slik Guds lys avslører oss og vi vil se vår egoisme som fører til død. Vi vil få syndenød og angre våre synder. Vi vil føle vi har kommet til ilden som ikke har noen ende. Men Jesus er der i døden og drar oss opp igjen. Evangeliet vil bli forkynt både for de døde og levende og da vil alle ha mulighet til å ta imot Guds nåde. Så vil vi bli tatt opp i lyset igjen.

6 Derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de som i kroppen ble dømt slik mennesker dømmes, ved Ånden skulle leve, slik Gud lever.
1 Pet 4:6

Men vi er ikke ferdig helliggjort. Vi har fortsatt gjort mye som ikke tåler Guds lys. Vi har sagt mye stygt til andre, såret dem, gjort dem ondt. Dette vil vi igjen få syndenød for. Enten i det her livet eller etter.

I matt 5:22 sier Jesus om den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. Det skal vi kjenne på. Vi skal gråte sårt over det onde vi har gjort. Angre våre synder. Føle oss fortapt. Men der vi vil føle oss som mest fortapt vil Jesus være som drar oss opp igjen. På grunn av det Jesus gjorde på korset har vi blitt rettferdiggjort av nåde. Vi trenger fortsatt helliggjørelse for å bli lik Jesus, mens vår straff tok Jesus på seg. Han gikk inn i døden for våre synder. Dette gjelder både for de som har hørt om Jesus og ikke har hørt om Han. For de som tror og ikke har trodd. Alle vil finne Jesus nede i dødsriket og der vil Jesus føre oss opp igjen.

1 Sam
23 Snakk ikke med så store og stolte ord, la ikke frekt snakk gå ut av munnen! For Herren er en Gud som allting vet, han prøver hver gjerning.

1 Sam 2
6 Herren tar liv og gir liv, han sender ned til dødsriket, og han fører opp igjen.

Da jeg var nyfrelst opplevde jeg nettopp dette med syndenød og helliggjørelse. Satan anklageren hatet at jeg var blitt frelst og han anklaget meg hele tiden for mine synder. Det pågikk i tre månender og jeg gråt pga. mine synder og tenkte at jeg som er en så stor synder ikke kan være kristen. Men Jesus dro meg alltid opp fra avgrunnen. Jesus viste meg at jeg var helt ren med Hans blod som renser meg.

Dette vil man oppleve enda mer når man dør og kommer til det evige lys og til Sannheten og Kjærligheten. Vi vil alle måtte trenge helliggjørelse for å få se Gud. Jesus døde for alle mennesker, derfor er frelsen for alle mennesker.

1 Kor 15:21
Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.

1 Tim 4:9-10
9 Dette er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, 10 det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende

forsoningsofferet

Tenk om det er slik at når Gud skaper mennesket i sitt avbildet, men så ser Gud at mennesket ikke kan være sammen med Gud, fordi Gud er hellig, Gud er Kjærlighet og Gud tåler ikke ondskap. Om Gud la ned evigheten i hvert menneske da Gud pustet sin ånd inn i mennesket. Hvordan kan Gud som er hellig få til en kjærlighetsrelasjon med mennesket? Mennesket som viste seg fra begynnelsen at det ikke klarte å lyde Gud. Hvordan kan Gud klare å få bli venn med mennesket?

Om Gud ser at mennesket er helt maktesløs uten Gud, at Guds vrede vil være tent over det ugudelige mennesket. Hvordan kan Gud fri oss ifra sin vrede?

Gud bestemmer seg for å ta skylden for all menneskets synd på seg. Så stiger Gud ned til jorden via sin Sønn Jesus. Jesus tar på seg all Guds vrede for all verdens mennesker på seg. Guds Kjærlighet er så stor at Han lar straffen komme over seg selv istedet for å utsette mennesket for sin vrede. I Jesus er all verdens synd. Jesus er syndofferet.

Men skal Guds beskjed til verden være: "Jeg har tatt straffen, så nå kan dere bare gjøre ondt mot hverandre!" ? Skal Gud bli likegyldig til alt det onde vi mennesker gjør imot hverandre og ikke bry seg mere? Skal Gud bli likegyldig når det skjer urettferdighet? Nei, Gud er ikke likegyldig. Jesus er ikke likegyldig. Gud hater synden veldig sterkt så derfor taler han om helvete for den som begår urett.

Gud hater ondskap. Så høyt som inn til helvete. Men Gud kan heller ikke la mennesket lide i helvete. Gud er for god til det. Derfor tok Gud straffen for at mennesket skulle slippe hans vrede, men veien for mennesket til Gud må være å tro på Hans ord. Hans ord om Kjærlighet. For det er Kjærlighet Gud er og om vi følger lydig Guds bud om Kjærlighet så følger vi helt og holdent Guds bud.

Så Jesus vitner om hvem Gud er når Jesus gikk på jorden. Jesus gikk imot de religiøse som hadde forlatt Kjærligheten og var blitt loviske. De var kalde i sin kjærlighet slik vi ser mange religiøse er idag også. Jesus viste oss at det ikke er loviske vi skal være, men kjærlighetsfulle. Ikke dømme hverandre, men tilgi når noen gjør oss vondt. Om noen slår oss så skal vi ikke hevne oss, men heller vende det andre skinnet til. Ved å omgås nære Jesus så skal det være mulig fordi Jesus er Gud, og Gud er Kjærlighet.

Ved å være nære Gud så kan vi vandre i Kjærlighet. Da lærer vi at Gud er uendelig stor i sin Kjærlighet og hos Gud er det plass til alle!

Gud har alltid vært revolusjonerende i sin Kjærlighet

Da Gud kom til Moses så kom Gud med noe nytt. Gud kom med bud om at vi skal elske Gud og vår neste. Det er det de ti bud handler om sier Jesus. Ikke stjele, ikke lyve osv. Gud lærte Israelerne at det var stygt å ofre barn og mennesker til Gud, slik mennesker på den tiden ofret til sine guder. Det Jesus tar fram i fra Gud i GT er kjærligheten. Ikke at man skal krige og hevne seg, men at man skal vende det andre skinnet til og tilgi hverandre. Jeg tror mange jøder på Jesu sin tid ble opprørte over hva Jesus snakket om fordi de levde etter hva som stod i GT og mente de fulgte bibelen, eller Toraen som de brukte da. Slik er det med mennesker idag også. Kristne som er så bibelske som mener de gjør alt riktig. Det eneste som mangler er at man ikke finner noe nestekjærlighet hos dem. Når de følger bibelen eller en forsamling slavisk så kommer den foran Jesus og den vei Jesus fortalte dem om. De blir blinde og havner i grøfta akkurat som hva de religiøse gjorde på Jesu sin tid. De klarer ikke å se det, slik heller ikke de religiøse gjorde på Jesu tid. Jesus var harde imot dem og det virket som det var håpløst å omvende dem, fordi de satt så fast i sine religiøse tolkninger av bibelen.

Det jeg har funnet ut er at Jesus er en levende person og Han gjør at livet mitt blir mye bedre. Desverre har jeg ikke funnet ut at det gjør det samme med kristne forsamlinger. Men kanskje jeg finner veien til en, kanskje det blir den katloske kirke, for det er den jeg føler er der jeg finner likheter med Jesus som jeg kjenner. Men jeg er så redd for at religiøsitet skal få ta ifra meg det jeg får av Jesus så jeg klarer å vente litt til. Det jeg kjenner nå er det samme som jeg kjente da jeg først ble kjent med Jesus. En veldig stor fred og en veldig stor glede og en veldig stor kjærlighet til andre mennesker. Jeg tror på hva Jesus sier om vintreet at de som er koblet til treet skal bære frukt, og at når man er koblet til Jesus så skal man bære god frukt. Desverre så ser kristenheten like mørk ut idag som det jødedommen gjorde på Jesu sin tid. Beviset for at man sitter fast i stammen, Jesus, mangler. Ihvertfall i det store hele. Men selvsagt fins det sikkert untak. Men jeg skal ihvertfall ikke begynne i noen forsamling nå som jeg gjorde for 20 år siden og mistet de gode fruktene da jeg begynte på Livets Ord bibelskole. Jeg skal bli ledet av Jesus og se hvor Jesus fører meg. Kristne som ikke bærer frukt skremmer meg ikke lenger med sine dommer over at man kommer til helvete om man ikke fører deres lære. Jeg tror ikke på noe helvete for jeg tror Guds revolusjonerende kjærlighet overvant alt det onde på korset. Jeg tror på hva Jesus forteller meg og det er så spennende!!! :) Jesus viser meg at han syns mennesker er fine, og han elsker mennesker. Han er ikke dømmende imot dem, men ønsker dem bare godt. Han ER Kjærlighet slik jeg kan forstå det. Og det er så godt å få kjenne Han! Kjærligheten er en kraft som er mild og tilgivende, som er nådig. Selvsagt så hater Gud også det onde, men istedet for å hevne seg på mennesker av den grunn så tok Gud det steget at Han heller bar all verdens synd. Gud dømmer ikke mennesket. De som velger bort Kjærligheten slik f.eks de religiøse på Jesu sin tid og de i denne tid gjør får selvsagt merke Jesu sin vrede som de også gjorde. De får se det stupet de går imot som å bli kastet i søplefyllingen som brant alltid utenfor Jerusalem. Det er det de får se, men det finst alltid plass for omvendelse for det de ser fører til omvendelse.

Jesus bruker ord som vil føre til omvendelse. Mildhet og nåde til synderen og til de religiøse som uten å merke det ikke tror på den bestandig revolusjonerende Gud og heller følger sine bibelteorier kommer Gud til å omvende ved kraftige ord. Fordi Gud ønsker at alle skal bli ett, slik Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er ett.

Gud er like revolusjonerende idag som Han alltid har vært. Derfor er det de som følger slavisk bibelen eller Toraen eller en annen religiøs bok de som vil ta avstand i fra Jesus slik Jesus er i nuet. De tør ikke tro på Jesus og følge Jesus slik det står så mye om i Johannes evangeliet, de tør ikke å tro.

Det er frukten som viser om vi tror på Jesus eller ikke. Jesus kommer fortsatt med det samme kjærlighetsbudet som Han kom med mens Han levde og hva Gud viste Moses. Det er et revolusjonerende Kjærlighetsbudskap som gjør at vi elsker alle mennesker. Som gjør at vi ser det fine i synderen, at vi blir sorgfulle over harde religiøse hjerter, som vil alle mennesker noe godt. Jesus bruker Ordet for å omvende mennesket, Jesus vil så gjerne at det skal finnes mange budbringere som følger Han personlig som kan gjøre at mennesker ser hvor fin Jesus er. Mennesker som brenner for Jesus personlig. Som elsker Gud av hele sitt hjerte. Når mennesker ser hvordan Kjærligheten er så merker jeg at de blir åpne. Selv ateister har jeg opplevd bli åpne. Jeg husker i førsten da jeg var nyfrelst så så jeg så mange mennesker bli åpne for Gud. Desverre så likte ikke de religiøse den Kjærligheten. Hvorfor? De gjorde jo ikke det heller på Jesus sin tid. Merkelig det der.

De siste ting

Et utdrag fra Olav Müller om de siste ting

Den særskilte dom

Satser vi på tro, håp og kjærlighet, kan vi gradvis lære oss å slippe taket på det lille jeget, på griskhet, maktsyke, prestisje, selvdyrking. Blir vi dus med døden, ved å miste livet stykkevis, blir det lettere å slippe taket radikalt når vi går inn i den store stillhet. Vel må vi som dyrene passivt gjennomleve selve dødsprosessen. Men som personer kan vi være aktive under den legemlige nedbryting. For døden gir oss en enestående sjanse til å velge: Nå står vi med ryggen mot den ufullkomne tiden, som med sitt «etterhverandre» fikk så mangt et varmt forsett til å kjølne. Nå har vi verden med dens «oppstykkethet» bak oss. De mange små muligheter til sjusket livsførsel, from fornyelse, feig tilbaketrekning, er forbi. Vi står med «brystet» mot den tidløse evigheten. Det valg vi nå tar, gjelder for all evighet. «Som treet faller, slik blir det liggende.»Personlig vil jeg tro at den Gode Hyrde - som hvileløst vandrer i fjell og ur for å finne og redde den bortkomne sauen - gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Han viser seg som det «Verdens Lys» han nå en gang er; Han åpenbarer seg for den kristne som kjenner hans navn; Han gir seg til kjenne for tilhengerne av de store verdensreligioner og søkende agnostikere; Han viser seg for den primitive hedning, som i livet søkte det ene Lyset i naturgudenes mange små og spaltede lyskilder. Hvert menneske, som står på dødens terskel, må nå velge Lyset eller mørket.

---

Når sjelen - forstått som jeget - vandrer over i den hinsidige verden, blir den umiddelbart stilt for Guds domstol. Vi taler om den særskilte dom. Her må vi kvitte oss med visse naive forestillinger, som vi dels ubevisst går og bærer på - også i voksen alder. Vi skal ikke forestille oss dommen à la lagmannsretten i Oslo. Gud som er ren ånd, sitter ikke på et dommersete og han veier ikke synder og gode gjerninger opp mot hverandre, for så - alt etter utfallet - å sende den ene til helvete og den andre til himmelen. Guds rettferdighet er identisk med hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.

------

Helvete

La oss begynne med den mest uhyggelige mulighet, nemlig helvete. Kirken tar i sin teologi utgangspunkt i Bibelen og dens lære om fortapelsens tilstand. Her har vi mange bibelsteder å holde oss til både i det gamle og nye testamente (Matt 12,41; Matt 10, 28; Matt 5,29; Matt 25,41.42). De fleste eksegeter (bibelteologer) mener det her dreier seg om autentiske Jesuord og ikke urkirkens katekese. Hva disse bibelstedene fremhever er muligheten for å gå fortapt. Bibelen har aldri uttalt seg om hvorvidt mange, noen eller et eneste menneske har valgt denne muligheten, og det har da heller ikke den katolske kirke. Vi har lov til å håpe at alle mennesker når det herlige mål de er skapt for - beskuelsen av Gud i Himmelen. Vi håper, men vi vet ikke. Hvis noen går fortapt, er det fordi de selv velger denne mulighet like inn i døden. Og Gud respekterer den menneskelige frihet til de grader at han tillater at så skjer.Det er en tanke som stadig går igjen i teologisk litteratur: Eskatologiske fenomener som helvete og himmel tar - i sin spede begynnelse - til allerede her og nå i dette liv. Våre erfaringer fra det 20. århundre viser at det står i menneskets makt å omskape jorden til et helvete. Våre tanker går til konsentrasjonsleirene i vest og øst og til de uhyggelige massakrene på verdens slagmarker eller forsøk på å utrydde hele folkeslag. Vi vet at dette jordiske helvete starter i det enkelte menneskesinn. Vi kan krumme oss så til de grader innover i oss selv at vi guddommeliggjør vårt ego, kutter ut den egentlige Gud, bruker våre medmennesker som redskaper til egen fordel, kvitter oss med dem når de ikke lenger tjener dette formål, velger å leve i selvdyrkelsens gudsforlatte ishus. Hvis et menneske i dødens grenseland forkaster Lyset og velger det destruktive egomørket, respekterer Gud personens frie valg. Han tillater denne personen å tilbringe sitt liv i det hinsidige i et selvvalgt helvete, som er en logisk konsekvens og fortsettelse av hans jordiske liv.

-------

Purgatoriet

Vår tid har lite tilovers for middelalderens ensidige fokusering på Guds rettferdighet. Det er den kjærlige Gud vi først og fremst retter tankene mot. Og så hevder da en rekke teologer at det er det syndige menneskets umiddelbare møte med den hellige, allkjærlige Gud på den annen side av dødens skillevegg som er selve purgatoriet.Personlig er jeg tilbøyelig til å mene at denne hypotesen er riktig. La oss se litt nærmere på den.Jeg har allerede vært inne på at de eskatologiske begivenheter har sin begynnelse allerede her og nå under vårt jordiske liv. Dette gjelder også for purgatoriet. Møtet med den allkjærlige Gud allerede her og nå virker lutrende på oss. Gjennomlyst av Guds «røntgenøye» faller alle løgnens kulisser, alle våre forsvarsmekanismer, alle våre påtatte masker. Da først blir vi den person Gud ville vi skulle være. Bibelen gir oss en rekke eksempler på at det syndige menneskes «kollisjon» med den uendelige, hellige Gud gir lykke, lidelse og renselse på en og samme tid.Da Gud talte til Moses fra tornebusken, ble det for mye for ham. Vi leser at Moses skjulte sitt ansikt, for han våget ikke å se på Gud (2 Mos 3,1-6).Da profeten Daniel fikk et himmelsk syn, ble han redd og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da så Gud talte til ham, lå han sanseløs til Gud reiste ham opp igjen (Dan 8,15-18).Da Herren åpenbarte seg for profeten Elia ved fjellet Horeb, drog han kappen for ansiktet. Møtet med Gud ble for sterkt for ham (1 Kong 19,13).Da profeten Jesaja så Gud sitte på en høy trone omgitt av serafer som sang «Hellig, hellig, hellig er Herren hærskarenes Gud. Himmelen og jorden er fulle av din herlighet», da utbrøt profeten: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud» (Jes. 6,1-5).Da Peter, Jakob og Johannes fikk oppleve den forklarede Kristus på fjellet Tabor og så hvordan hans ansikt lyste som solen og hans klær ble hvite som sne, og hørte Guds røst fra skyen som omga dem: «Dette er min Sønn, den utvalgte, lytt til ham», ble de grepet av frykt og kastet seg med ansiktet mot jorden (Luk 9,28-36; Matt 17,1-13).Johannes beretter i sin Åpenbaring om et syn han hadde: Han så den himmelske Kristus, kledd i fotsid kjortel. Håret på hans hode var hvitt som sne. Hans øyne flammet som ild. Hans ansikt lyste som solen når den skinner i all sin glans. Da ble Johannes grepet av frykt og falt ned for ham som død (Åp 1,13-17).Slike og lignende tekster fra Bibelen viser at når det lille, syndige menneske får en gudsåpenbaring, plutselig står overfor den hellige Gud, får det en ytterst smertelig følelse av uverdighet, en opplevelse som går hånd i hånd med en ekstatisk glede, og fører til lutring og fornyelse. Hvis vi nå projiserer disse opplevelsene inn i det hinsidige, og - for igjen å uttrykke oss naivt - multipliserer betraktelig, befinner vi oss midt i purgatoriet.Når vi forlater denne verden, etter å ha fått tilgivelse for alvorlig skyld, og blir stilt overfor den levende Gud, blir vi først grepet av frykt, ja, rystet i vårt innerste. Møtet med Guds hellighet gjør oss vår egen uhellighet bevisst. Hans brennende kjærlighet åpenbarer vår ukjærlighet. Guds uegenyttighet åpenbarer vår navlebeskuende selvdyrking.Dette er noe vi alle kan få oppleve - også når vi har levd vårt liv i tro, håp og kjærlighet, også når vi stadig har bekjent vår skyld og fått tilgivelse. For synden gir oss sår. Den skaper gale holdninger, forårsaker feilutviklinger. Vårt hovmod gjør oss blind for den vi er. Vi trekker livsløgnens maske over all vår tilkortkommenhet, vår uegentlighet. Åpenbaringen etter døden av Guds uendelige hellighet gjør det lysende klart for oss at vi ikke har levd opp til den tanke Gud hadde om oss før vi ble skapt, at vi ikke har brukt de talentene han ga oss i vuggegave. Vi våget ikke å være oss selv. Vi ble slaver av andres meninger. Vi lot oss hjernevaske av medienes holdninger. Vi gikk inn i en konformitet, som dypest inne stred mot vår samvittighet. Vi våget ikke å være enere som ropte til massen: «Dere tar feil!» Vi lot oss friste i «ørkenen» til å tilbe skapningen i stedet for Skaperen, og vi falt. Vi våget ikke å la oss konfrontere med vår «farlige» frihet; foretrakk, som storinkvisitoren i Brødrene Karamásov å gi vrak på friheten, selvstendigheten, den sunne autonomi; foretrakk å ofre friheten på den forførende Storebrors alter - konformitetens alter; reklamens alter; tidsåndens alter; det gode og anstendige borgerskaps konturløse alter.All denne synd blir i anger tilgitt når vi dør, men holdningene, sårene tar vi med oss over i evigheten. Vi er fortsatt urene, og ifølge Bibelen skal intet urent gå inn i himmelen (Åp 21,26). Derfor må vi - før vi går inn til den fulle gudsbeskuelse - renses for all urenhet. Dette skjer i møte med Guds blendende lys umiddelbart etter døden. Gjennomlyst av Guds «røntgenøye» faller alle løgnens kulisser, alle våre forsvarsmekanismer, alle våre påtatte masker. Da først blir vi den person Gud ville vi skulle være.La meg igjen referere til en episode i Det nye testamente - hvor menneskekjenneren Lukas skildrer best: Da disippelen Peter fulgte etter Jesus inn i yppersteprestens have, var han lutter god vilje. Flyktet hadde han gjort da Mesteren ble tatt til fange. Svikten skulle gjenopprettes. Men da han ble gjenkjent som Jesu disippel, fikk feigheten atter overtaket. Der stod han og bannet og sverget på at han ikke kjente dette mennesket. I samme øyeblikk ble Jesus ført ut av yppersteprestens hus. Jesus bare «så» på Peter. Han bare «så» på ham uten å si et ord. Peter gikk ut av haven og brast i gråt. Jesu blikk gjennomboret Peters sinn. Han så seg selv med Jesu øyne. Blikket fra hans guddommelige venn fikk hans oppskrytte selvbillede til å rause sammen. Jesu blikk lutret ham. Han valgte ikke nå håpløshetens desperate handling som Judas. Peter gråt, og hans gråt var befriende. Fra nå av var Peter en annen, han var gjenfødt.Slik vil også Jesu guddommelige blikk lutre oss etter døden. Det blir en smertefull opplevelse, fordi den lutrer oss. Det blir en gledefull opplevelse, fordi den fører til befrielse fra all den livsløgn som sperret veien til sann lykke da vi levde på jorden. Det blir en saliggjørende begivenhet, fordi den åpner alle sinnets porer for gudslyset. Det er dette - som her er skildret - som er purgatoriet. Det dreier seg altså, som jeg nevnte innledningsvis, ikke om en kortere eller lengre straff, som Gud ilegger oss, men om det lille mennesket - blandet opp som det er med intethet og skadet av synd - som «kolliderer» med den uendelig hellige Gud.

-------------

Himmelen

Er vi skapt for en lykke som ligger hinsidig det jordiske? Finnes det et uendelig dyp i vår menneskenatur som bare kan fylles av en absolutt væren, en personlig Gud, som er uendelig i alle sine egenskaper? Er det denne væren mystikerne får et svakt glimt av når de under kontemplasjonen mister munn og mæle og går inn i ekstasen? Er det dette som er himmelens glede: et liv sammen med et vesen hvor den absolutte sannhet, den absolutte kjærlighet og den absolutte skjønnhet smelter sammen til den ene kjærligheten, som er Gud? Ja slik må det være. Hvis så er tilfelle, beskriver vi ikke himmelens salighet ved å multiplisere jordisk lykke noen milliarder ganger. Det må dreie seg om noe helt annet, en lykke så ufattelig stor at alle ord blekner. Det er mot dette mål vi alle beveger oss mot. Hver lengsel, som blir oppfylt her på jorden, er trinn i den lykkestige som til slutt fører oss opp i himmelen.

--------

Dommedag

Etter oppstandelsen fra de døde følger dommedag, den universelle dom. Den blir skildret i all sin dramatikk av evangelisten Matteus. Han skriver: «Når menneskesønnen kommer i sin guddomsglans, omgitt av alle sine engler, da skal han ta plass på den trone hvor Guds herlighet stråler; da skal alle folkeslag samles om ham, og han skal skille dem fra hverandre som en gjeter skiller sauer fra geiter. Sauene skal han stille til høyre for seg, og geitene til venstre. Så skal han si til sauene, altså de som har gjort godt i livet: "Kom, dere som min far har velsignet og ta i eie det riket som er gjort rede for dere fra verdens grunnvold ble lagt. For jeg var sulten og dere ga meg mat, jeg var tørst og dere ga meg å drikke, jeg var hjemløs og dere tok dere av meg, jeg var naken og dere ga meg klær, jeg var syk, og dere kom for å se til meg, jeg var i fengsel, og dere kom og besøkte meg (osv.?). Alt dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, har dere gjort mot meg Til geitene , altså de som har gjort ondt i livet, vil han si det samme, men med negativt fortegn: Gå fra meg forbannede til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler. Jeg var sulten, men dere ga meg ingenting å spise, jeg var tørst, men dere ga meg ikkeå drikke (osv. ?). Det skal dere vite: At alt dere har forsømt å gjøre selv for den aller ringeste av disse her, det har dere forsømt å gjøre for meg"». Legg merke til at Jesus i denne domsscenen ikke lar menneskenes evige skjebne være avhengig av om de gode eller onde er katolikker eller protestanter, jøder eller muslimer, buddhister eller hinduister. Det eneste som avgjør hvor vi havner, er om vi har vist nestekjærlighet. Denne almenne eller universelle dom - som vi kaller den - er vel tenkt av Gud like mye som en manifestasjon av Kristi sannhet og allmakt. Da han levde iblant oss, ble han motarbeidet, spottet og spyttet på, torturert og korsfestet. Den oppstandene Kristus som lever sitt hemmelighetsfulle liv videre i Kirken, lider den samme skjebne. Millioner av mennesker har avvist ham i dyp forakt, like mange har forfulgt og drept hans disipler. På dommens dag skal alle mennesker - gode såvel som onde - innse at Jesus er veien sannheten og livet og bøye kne for ham.

CHAPLET OF DIVINE MERCY (PART 1 OF 2)

1. Begin with the Sign of the Cross, 1 Our Father, 1 Hail Mary and The Apostles
Creed.
2. Then on the Our Father Beads say the following:Eternal
Father, I offer You the Body and Blood, Soul and Divinity of Your dearly beloved
Son, Our Lord Jesus Christ, in atonement for our sins and those of the whole
world.
3. On the 10 Hail Mary Beads say the following:For the sake of
His sorrowful Passion, have mercy on us and on the whole world.(Repeat
step 2 and 3 for all five decades).
4. Conclude with (three times):Holy God, Holy Mighty One, Holy Immortal One, have mercy on us and on
the whole world.
Read more: http://www.ewtn.com/devotionals/mercy/dmmap.htm#ixzz1OyGkU3O5

CHAPLET OF DIVINE MERCY (PART 2 OF 2)

Jeg tror på en rettferdig Gud

Jeg tror på en Gud som elsker alle med stor kjærlighet. For jeg tror Gud er Kjærlighet og den sterkeste kraften av alle. Når Jesus døde på korset så tok Jesus all synd på seg, og Guds vrede var over Jesus. Straffen lå på Han. Derfor er ikke Gud lenger vred på synderen fordi synden er på korset. Derfor er det Kjærlighet Gud føler for alle mennesker. Gud elsker mennesket like mye som om det er syndfritt, fordi det er syndfritt for Gud. For Jesus tok på seg all verdens synd. Det Gud nå ønsker for alle mennesker er at de skal ta imot Kjærligheten. Fordi Jesus har så mye Kjærlighet å gi. Fordi Jesus vil at vi skal bli i Kjærligheten og bli som Han! Jesus vil at himmelriket skal komme ned på jorda.

Alle mennesker får like mye Nåde. Akkurat som Paulus så blir mennesket satt på ett valg. Paulus som da het Saul var en motstander til Jesus.

Det står i Ap. gj. 9:

Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten 2 og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem. 3 Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. 4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» 5 «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. 6 Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» 7 Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. 8 Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. 9 I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.

Paulus fornektet Jesus, men da Jesus viste seg for han så kom han til tro. Jeg tror Jesus kommer til å vise seg for alle, så alle får en like stor sjanse som Paulus. Det er mange Jesus kommer til å vise seg for i deres dødstime. Der kommer Kjærligheten til å avsløre at Kjærligheten er Jesus og alle kommer til å velge mellom Kjærligheten og et grusomt helvete. Et like grusomt helvete som Jesus forteller om i evangeliet. Da får menneskene velge mellom noe veldig godt og noe veldig vondt, fordi Jesus vil at alle mennesker skal bli frelst! Men for de fleste er det nok at Jesus viser dem sin Kjærlighet, for den er sterk nok til å smelte de fleste hjerter.

Rosary Joyful mysteries part 1 (Monday&Saturday)

Rosary Joyful mysteries part 2 (Monday&Saturday)

Rosary Joyful mysteries part 3 (Monday&Saturday)

Fastetid

Jesus fastet i ørkenen i 40 dager.

På onsdag er det askonsdag. Da er det 40 dager igjen til påske. Da er det fastetid. På askonsdag og langfredag så er det vanlig å faste ved enten bare spise et måltid den dagen, eller ingen måltider i det hele tatt. Resten av fasten så er det vanlig at man spiser litt mindre og enklere måltider. Det man sparer av penger på å faste kan man gi til trengende. Man skal helst også gjøre bot ved å hjelpe andre. Man kan be for andre som lider og hjelpe de på andre måter. På fredager skal man ikke spise kjøtt.

Dette gjelder ikke syke eller hardt arbeidene, barn eller de over 60 år.

Her er en bønn og meditasjon over Jesu død. Den hjelper ihvertfall meg til å se hvilket stor Kjærlighet Gud har til verden. Alt det onde som mennesker gjør i verden tar Gud straffen for slik at alle mennesker kan bli frelst ved Jesus. Han er vårt syndoffer.

Det er om den gudommelige nåde som Jesus viser oss:

http://rudie-rudie.blogspot.com/2008/03/chaplet-of-divine-mercy-part-2-of-2.html

Gud lot sin vrede over menneskene gå ut over seg selv

Fordi; Gud er Kjærlighet!

Når Gud ser alt det vonde som skjer i verden, som har skjedd og som kommer til å skje så blir Gud sint. Men Gud lar ikke sitt sinne gå ut over oss menneskene. Han lar det sinne ramme Han selv. Derfor stiger Han ned til jorden via sinn Sønn Jesus, og lar sin vrede over all ondskap gå utover seg selv i Jesus Krist.

Allerede i gamle testamentet, mange hundre år før han kom til jorden fortalte Gud sin vilje til menneskene i Jesaja kap. 53

10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.

Når hans liv er gitt som skyldoffer,

skal han se etterkommere og leve lenge.

Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.

11 Etter sin nød skal han se *lys•,

han skal mettes ved sin innsikt.

Min rettferdige tjener

skal gjøre de mange rettferdige,

han har båret deres skyld.

12 Derfor gir jeg ham del med de mange,

med de mektige deler han bytte,

fordi han tømte ut sitt liv til døden

og ble regnet blant lovbrytere.

Han tok på seg de manges synd

og ble rammet i stedet for lovbrytere.

http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXToKDy8p150Fa7SPKXW4WograJXSGlutmbMttRnw1wft

Likkledet fra Torino

Da den døde Kristus ble tatt ned fra korset, ble legemet hyllet i et linklede sammen med myrra og aloe og lagt i en ny grav (Matt 27,59; Mark 15,46; Luk 23,53; Joh 19,40). Dette skjedde i stor hast av hensyn til den forestående jødiske påskefesten. Da Peter og Johannes løp ut til graven søndag morgen, fant de ikke noe annet enn likklærne (Luk 24,12; Joh 20,7); Kristus var stått opp fra de døde.

Hvor ble det siden av dette likkledet? les mer: http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/likklede

eller se på nett tv: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/636054/