Jomfru Maria,Jesu mor og vår mor

Jomfru Maria, Jesu mor, vår frelser. Du hadde vår Gud i din mage i ni måneder. Du kjente den lille Jesus som fikk alt det han trengte av deg. Du var hans mamma. Du elsket Jesus som en mamma kan elske sitt barn. Du var utvalgt til det. Gud utvalgte deg til å bære Gud fram til verden, som verdens lys. Du så Jesus som ingen andre har lært å kjenne Jesus. La meg få se Jesus med dine øyne og med din kjærlighet.

Du var med Jesus gjennom hele livet. Du var der da Jesus ble korsfestet og Jesus sa til Johannes disippelen som Jesus elsket: Der er din mor. Og til sin mor: der er din sønn. Og Jesus som før hadde sagt da hans mor stod utenfor og ville prate med han. Se her er min mor og min far, søstre og brødre.  For Jesus er det noe større. Vi er alle søsken til hverandre om vi er i Guds familie, og vi kan være som Johannes og si at Jesu mor er vår mor. For vi er hans søsken. Og Guds mor, Jesu mor er vår mor, da Jesus kaller oss sine søsken. Dette er et mysterie. Guds famile.

Vil ta med et innlegg fra verdidebatt som jeg gjerne vil ta vare på som handler om DKK.
Det er Eirik Sebastian Holte som har skrevet det:

Ingen andre organisasjoner gjør like megen velferd her i verden som Den katolske kirke samlet gjør, som driver skoler, sykehjem, barnehjem, hospitaler, sjelesorg, leprosarier og andre klinikker, og en rekke slike velferdsgoder rundt i verden, og især i fattige land. Kirken har også en egen bistandsorganisasjon De muligens har hørt om, nemlig Caritas, som arbeider hardt for fattige i Filippinene, Kongo, Honduras, Colombia, Haiti etc.
Den katolske kirke spiller også en viktig rolle politisk, og særlig pave Johannes Paul II var en virkelig fredens mann i Kristi fotspor, som bl.a. bidro sterkt til å avslutte Golfkrigen, og ikke minst var en av hovedmennene bak kommunismens fall i Øst-Europa. Også idag ser vi det - for ikke lenge siden var pave Benedikt XVI på statsbesøk på Cuba og i Mexico. På Cuba sørget han for at de kristne kunne få ta seg fri på langfredag for å feire påske, den første religiøse helligdagen i kommuniststaten siden revolusjonen, og han fikk også satt igang forhandlinger om løslatelse av politiske fanger. Og i Mexico stanset faktisk all narkotikakrig i anledning pavens besøk. Det varte riktignok bare så lenge han var i landet, og er nok sikkert i full gang igjen nu, men paven klarte altså på én dag å sørge for full våpenhvile mellom de kriminelle gjengene som er noen av de farligste og mest brutale i verden.
Her i Europa var det flittige, katolske munker som tok vare på kunnskapen i middelalderen, skrevet ned for hånd i bøker. Det var klostrene som sørget for medisiner til de syke med sin urtedyrking, og det var Kirken som startet skolegangen - her i Norge bl.a. ble katedralskolene i Oslo, Trondheim, Bergen og Hamar grunnlagt av pave Adrian IV. Disse er stadig vekk blant de beste i hele landet.
Det var også Den katolske kirke som samlet sammen Bibelen dere alle er så glade i, og det var Den katolske kirke som bragte kristendommen til ethvert land i Europa, blant annet Norge. Lik det eller ei, men slik er det. Og dermed bragte den også med seg det vi idag kaller "kristne verdier", eller vår "kristne kulturarv". Kristen moral ble bragt hit med katolisismen. Før den tid var det blodhevn og tvangsekteskap, i et klan- og ættesamfunn hvor jungelloven rådet.
Det er stadig vekk Den katolske kirke som forsøker å bygge et rettsvern for de aller, aller svakeste - nemlig de ufødte barna, som aborteres bort i et enormt massemord som foregår i mange land per dags dato. Disse barna er en gruppe de aller fleste gir en god dag i, så også adventistene som De har så kjær. Det utføres ihvertfall aborter på adventistiske sykehus; det gjøres ikke på katolske sykehus.
Det er Den katolske kirke som har tatt vare på arven fra Kristus - uten den hadde dere slett ikke hatt noen Bibel, som nevnt, men heller ikke kunnet få se Jesu grav eller Hans fødested, for kirkene som er bygget på disse stedene er bygget av, nemlig - Den katolske kirke.
Og før det nevnes noe som helst om inkvisisjonen skal De vite at den, til tross for sin brutalitet, var en av de mest humane domstolene i Europa i sin tid. Merk Dem også at det var lutheranerne som stod for hekseprosessene, som var vel så bestialske, og som bunner i nøyaktig den samme filosofien: å rydde av veien det en oppfatter som sataniske krefter.
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread292401/?next=40#post_292776

How to practise Lectio divina in 7 steps

Kjære Gud jeg har det godt,
takk for alt som jeg har fått.
Du er god du holder av meg,
kjære Gud gå aldri fra meg
takk for liten og for stor,
Gud bevare far og mor.

Takk for din nåde!

Kjære Gud.
La oss forstå din nåde.
La oss forstå hva du måtte gå igjennom for at vi skulle slippe.
Og du ville vel det for alle mennesker?

For er ikke hvert liv like verdifullt.
Du elsker vel alle med din inderlige kjærlighet.
Slik at du gikk i døden for at vi skulle finne livet.

For i døden fant du oss.
Og der ga du oss liv.
Slik at vi kan leve ditt liv.
Slik du gjennomlevde vårt liv

Ved at du på korset tok vår synd
På korset tok vår sykdom
På korset tok vår skam.

Det er et budskap som alle må få høre.
Alle har rett til å høre det budskapet her.
Og alle har rett til å få det åpenbart for seg.
For det er en gave vi alle har fått av deg.

Du som er full av NÅDE.

Titus 2:11 For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.12 Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er,13 mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.

Jeg ber til deg Gud om en bedre verden. Der kjærligheten får bli størst.
Jeg ber til deg Gud for alle de små, som blir misbrukt og skadet eller der sulten rår.
Gud jeg ber deg. Bevar store og små. I fra krig og sult.

Jeg vet vi er egoistiske som bryr oss mest om oss selv.
Hjelp meg til å bry meg mer om andre og mindre om meg selv.
La meg gjøre mer for å hjelpe, gi meg kjærlighet så jeg ser.
La meg forstå at alle er vi viktige, både store og små.

Guidning av helige Josef av Copertinos klostercell i Assisi

Det som bærer god frukt

Jesus er så god og mild. Jeg liker å se inn i Hans ansikt. Det stråler av kjærlighet. Selv når jeg faller så er Han der for meg. Han er alltid så nådig. Jeg kan holde meg borte fra Han i flere dager, men allikevel så vender Han meg ikke ryggen. Han er alltid så god.

Men Jesus kan være skarp også. Og jeg spurte Jesus om hvorfor Han er det. Han er jo alltid så mild imot meg. Så sa Han: om det bærer god frukt med seg.

Det er jo så sant! Og slik bør vi kristne også være imot vår neste. Være slik at det bærer god frukt med seg. Gjøre mennesker godt. Bygge opp mennesker og ikke bryte de ned. Velsigne selv når mennesker forbanner.

Det var de skriftlærde og fariseerne som Jesus var hard imot. Jesus var aldri hard imot synderen. Men Jesus var hard imot de harde. Fordi Han ville at Hans ord skulle bære god frukt, for at de med harde og dømmende hjerter skulle få se seg selv i speilet.

Enkelte kristne elsker å være den harde Jesus. Og så er de det i mot alle. De forstår ikke at da er de ikke bedre enn det de skriftlærte og fariseerne var. De kaster svovel rundt seg og liker det. Ser ikke selv de skadene de utfører, den dårlige frukten de gir ut. De skader Guds rike, istedet for å bygge Guds rike.

Må Gud velsigne dem, slik at de omvender seg.

Gud er Kjærlighet

Jeg er sikker på at ingen vil bli skuffet over Gud, for Han er Kjærlighet og vi forstår bare en bit av den nå, men en gang vil vi forstå Guds Kjærlighet og Nåde fullt ut! Og alle vil bekjenne Jesus som Herre, og bøye kne for Han!

Rom 10
9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Fil 2
9 Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.
10 I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!

Helvete fins ikke lenger

Helvete er oversatt av ordet Gehenna (av dalen Ge-Hinnom ved Jerusalem). Det er søppelfyllinga utenfor Jerusalem på Jesu sin tid. Den søppelfyllinga er nok borte for lengst.

Men det betyr ikke at vi ikke trenger helliggjørelse. På frukten skal treet kjennes, sier Jesus.

"Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere kjærligheten som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertenes deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! "
Kol 3: 12-15

Å tro på Jesus er å tro på Hans Ord slik at det bærer frukt. Å tro på Jesus er mer enn bare å tro at Jesus er Gud. Det er også å tro på omvendelse. Tro som fører til Kjærlighet. Har man ikke Kjærlighet så har man heller ikke troen. Man blir et tre Gud hogger ned og kaster på ilden.

Å tro man kan oppføre seg som man vil bare man tror er vranglære. Å tro er å høre hva Jesus sier og følge det.

Ellers så kan du bli kastet på søppelfyllinga av Gud.

Ja, Gud bruker sterke ord fordi Han ønsker vi skal omvende oss og høre på Hans Ord slik at vi kan bli kjærlighetsfulle og lik Han. Men Guds nåde er uten grenser.

Helliggjørelse

Hebr. 12
14
Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.

For å komme til himmelen må vi alle helliggjøres. For at himmelen skal være et fantastisk sted, en himmel der alt bare er godt. Da må vi menneskene renses først.Det fins en bred vei som fører til fortapelse og en smal vei som fører til Gud. Om og om igjen i våre liv så har vi de to veiene å velge på; den smale og den brede som fører til død. Der er det bare tomhet. Men når vi møter døden så møter vi også vår redningsmann- Jesus Kristus.Det vil enten skje her i livet, men det vil også fortsette etter livet på jorda, helt til vi når fullkommen helliggjørelse og kan se Gud fullt ut! Jesus som gikk i døden for våre synder. Som dro ned til dødsriket og låste opp døren slik at vi kan finne livet igjen.

" Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste 18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket." Åp. 1:17-18

Jesus har gjort om død til liv for oss, fordi han døde på korset. Derfor er det viktig å tro på Jesus, fordi Jesus viser oss veien til evig liv og er det evige liv.

Fra Wikpedia:
Gehenna er ganske godt definert i rabbi-litteraturen. Det oversettes av og til med «Helvete», men dette er unøyaktig og formidler ikke den egentlige meningen. I jødedommen er ikke Gehenna helvete, men heller en renselse hvor man dømmes på bakgrunn av ens gjerninger.

Vi befinner oss ikke bestandig i dødsriket fordi Jesus har åpnet en vei for oss inn til himmelen. I dødsriket vil vi alltid finne en evig død og pine, men etter at Jesus skaffet nøklene til dødsriket har vi alle en mulighet til å slippe ut. Og Gud elsker alle mennsker og vil at alle skal bli frelst.

Fordi Jesus har steget ned til dødsriket og vunnet over døden så vil vi ikke lenger være ensomme der. Jesus vil alltid være der for hver synder fordi Jesus tok på seg all verdens synd.Det står i Matt 25: 31-46 Om dommen over alle folkeslag

32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene,

Her blir menneskene dømt utfra hvor mye vi har vært barmhjertige og ikke utfra hva vi tror.

Når vi kommer til den andre siden så vil vi møte oss selv i døra. Vi vil se oss selv slik Guds lys avslører oss og vi vil se vår egoisme som fører til død. Vi vil få syndenød og angre våre synder. Vi vil føle vi har kommet til ilden som ikke har noen ende. Men Jesus er der i døden og drar oss opp igjen. Evangeliet vil bli forkynt både for de døde og levende og da vil alle ha mulighet til å ta imot Guds nåde. Så vil vi bli tatt opp i lyset igjen.

6 Derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de som i kroppen ble dømt slik mennesker dømmes, ved Ånden skulle leve, slik Gud lever.
1 Pet 4:6

Men vi er ikke ferdig helliggjort. Vi har fortsatt gjort mye som ikke tåler Guds lys. Vi har sagt mye stygt til andre, såret dem, gjort dem ondt. Dette vil vi igjen få syndenød for. Enten i det her livet eller etter.

I matt 5:22 sier Jesus om den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. Det skal vi kjenne på. Vi skal gråte sårt over det onde vi har gjort. Angre våre synder. Føle oss fortapt. Men der vi vil føle oss som mest fortapt vil Jesus være som drar oss opp igjen. På grunn av det Jesus gjorde på korset har vi blitt rettferdiggjort av nåde. Vi trenger fortsatt helliggjørelse for å bli lik Jesus, mens vår straff tok Jesus på seg. Han gikk inn i døden for våre synder. Dette gjelder både for de som har hørt om Jesus og ikke har hørt om Han. For de som tror og ikke har trodd. Alle vil finne Jesus nede i dødsriket og der vil Jesus føre oss opp igjen.

1 Sam
23 Snakk ikke med så store og stolte ord, la ikke frekt snakk gå ut av munnen! For Herren er en Gud som allting vet, han prøver hver gjerning.

1 Sam 2
6 Herren tar liv og gir liv, han sender ned til dødsriket, og han fører opp igjen.

Da jeg var nyfrelst opplevde jeg nettopp dette med syndenød og helliggjørelse. Satan anklageren hatet at jeg var blitt frelst og han anklaget meg hele tiden for mine synder. Det pågikk i tre månender og jeg gråt pga. mine synder og tenkte at jeg som er en så stor synder ikke kan være kristen. Men Jesus dro meg alltid opp fra avgrunnen. Jesus viste meg at jeg var helt ren med Hans blod som renser meg.

Dette vil man oppleve enda mer når man dør og kommer til det evige lys og til Sannheten og Kjærligheten. Vi vil alle måtte trenge helliggjørelse for å få se Gud. Jesus døde for alle mennesker, derfor er frelsen for alle mennesker.

1 Kor 15:21
Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.

1 Tim 4:9-10
9 Dette er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, 10 det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende

forsoningsofferet

Tenk om det er slik at når Gud skaper mennesket i sitt avbildet, men så ser Gud at mennesket ikke kan være sammen med Gud, fordi Gud er hellig, Gud er Kjærlighet og Gud tåler ikke ondskap. Om Gud la ned evigheten i hvert menneske da Gud pustet sin ånd inn i mennesket. Hvordan kan Gud som er hellig få til en kjærlighetsrelasjon med mennesket? Mennesket som viste seg fra begynnelsen at det ikke klarte å lyde Gud. Hvordan kan Gud klare å få bli venn med mennesket?

Om Gud ser at mennesket er helt maktesløs uten Gud, at Guds vrede vil være tent over det ugudelige mennesket. Hvordan kan Gud fri oss ifra sin vrede?

Gud bestemmer seg for å ta skylden for all menneskets synd på seg. Så stiger Gud ned til jorden via sin Sønn Jesus. Jesus tar på seg all Guds vrede for all verdens mennesker på seg. Guds Kjærlighet er så stor at Han lar straffen komme over seg selv istedet for å utsette mennesket for sin vrede. I Jesus er all verdens synd. Jesus er syndofferet.

Men skal Guds beskjed til verden være: "Jeg har tatt straffen, så nå kan dere bare gjøre ondt mot hverandre!" ? Skal Gud bli likegyldig til alt det onde vi mennesker gjør imot hverandre og ikke bry seg mere? Skal Gud bli likegyldig når det skjer urettferdighet? Nei, Gud er ikke likegyldig. Jesus er ikke likegyldig. Gud hater synden veldig sterkt så derfor taler han om helvete for den som begår urett.

Gud hater ondskap. Så høyt som inn til helvete. Men Gud kan heller ikke la mennesket lide i helvete. Gud er for god til det. Derfor tok Gud straffen for at mennesket skulle slippe hans vrede, men veien for mennesket til Gud må være å tro på Hans ord. Hans ord om Kjærlighet. For det er Kjærlighet Gud er og om vi følger lydig Guds bud om Kjærlighet så følger vi helt og holdent Guds bud.

Så Jesus vitner om hvem Gud er når Jesus gikk på jorden. Jesus gikk imot de religiøse som hadde forlatt Kjærligheten og var blitt loviske. De var kalde i sin kjærlighet slik vi ser mange religiøse er idag også. Jesus viste oss at det ikke er loviske vi skal være, men kjærlighetsfulle. Ikke dømme hverandre, men tilgi når noen gjør oss vondt. Om noen slår oss så skal vi ikke hevne oss, men heller vende det andre skinnet til. Ved å omgås nære Jesus så skal det være mulig fordi Jesus er Gud, og Gud er Kjærlighet.

Ved å være nære Gud så kan vi vandre i Kjærlighet. Da lærer vi at Gud er uendelig stor i sin Kjærlighet og hos Gud er det plass til alle!

Gud har alltid vært revolusjonerende i sin Kjærlighet

Da Gud kom til Moses så kom Gud med noe nytt. Gud kom med bud om at vi skal elske Gud og vår neste. Det er det de ti bud handler om sier Jesus. Ikke stjele, ikke lyve osv. Gud lærte Israelerne at det var stygt å ofre barn og mennesker til Gud, slik mennesker på den tiden ofret til sine guder. Det Jesus tar fram i fra Gud i GT er kjærligheten. Ikke at man skal krige og hevne seg, men at man skal vende det andre skinnet til og tilgi hverandre. Jeg tror mange jøder på Jesu sin tid ble opprørte over hva Jesus snakket om fordi de levde etter hva som stod i GT og mente de fulgte bibelen, eller Toraen som de brukte da. Slik er det med mennesker idag også. Kristne som er så bibelske som mener de gjør alt riktig. Det eneste som mangler er at man ikke finner noe nestekjærlighet hos dem. Når de følger bibelen eller en forsamling slavisk så kommer den foran Jesus og den vei Jesus fortalte dem om. De blir blinde og havner i grøfta akkurat som hva de religiøse gjorde på Jesu sin tid. De klarer ikke å se det, slik heller ikke de religiøse gjorde på Jesu tid. Jesus var harde imot dem og det virket som det var håpløst å omvende dem, fordi de satt så fast i sine religiøse tolkninger av bibelen.

Det jeg har funnet ut er at Jesus er en levende person og Han gjør at livet mitt blir mye bedre. Desverre har jeg ikke funnet ut at det gjør det samme med kristne forsamlinger. Men kanskje jeg finner veien til en, kanskje det blir den katloske kirke, for det er den jeg føler er der jeg finner likheter med Jesus som jeg kjenner. Men jeg er så redd for at religiøsitet skal få ta ifra meg det jeg får av Jesus så jeg klarer å vente litt til. Det jeg kjenner nå er det samme som jeg kjente da jeg først ble kjent med Jesus. En veldig stor fred og en veldig stor glede og en veldig stor kjærlighet til andre mennesker. Jeg tror på hva Jesus sier om vintreet at de som er koblet til treet skal bære frukt, og at når man er koblet til Jesus så skal man bære god frukt. Desverre så ser kristenheten like mørk ut idag som det jødedommen gjorde på Jesu sin tid. Beviset for at man sitter fast i stammen, Jesus, mangler. Ihvertfall i det store hele. Men selvsagt fins det sikkert untak. Men jeg skal ihvertfall ikke begynne i noen forsamling nå som jeg gjorde for 20 år siden og mistet de gode fruktene da jeg begynte på Livets Ord bibelskole. Jeg skal bli ledet av Jesus og se hvor Jesus fører meg. Kristne som ikke bærer frukt skremmer meg ikke lenger med sine dommer over at man kommer til helvete om man ikke fører deres lære. Jeg tror ikke på noe helvete for jeg tror Guds revolusjonerende kjærlighet overvant alt det onde på korset. Jeg tror på hva Jesus forteller meg og det er så spennende!!! :) Jesus viser meg at han syns mennesker er fine, og han elsker mennesker. Han er ikke dømmende imot dem, men ønsker dem bare godt. Han ER Kjærlighet slik jeg kan forstå det. Og det er så godt å få kjenne Han! Kjærligheten er en kraft som er mild og tilgivende, som er nådig. Selvsagt så hater Gud også det onde, men istedet for å hevne seg på mennesker av den grunn så tok Gud det steget at Han heller bar all verdens synd. Gud dømmer ikke mennesket. De som velger bort Kjærligheten slik f.eks de religiøse på Jesu sin tid og de i denne tid gjør får selvsagt merke Jesu sin vrede som de også gjorde. De får se det stupet de går imot som å bli kastet i søplefyllingen som brant alltid utenfor Jerusalem. Det er det de får se, men det finst alltid plass for omvendelse for det de ser fører til omvendelse.

Jesus bruker ord som vil føre til omvendelse. Mildhet og nåde til synderen og til de religiøse som uten å merke det ikke tror på den bestandig revolusjonerende Gud og heller følger sine bibelteorier kommer Gud til å omvende ved kraftige ord. Fordi Gud ønsker at alle skal bli ett, slik Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er ett.

Gud er like revolusjonerende idag som Han alltid har vært. Derfor er det de som følger slavisk bibelen eller Toraen eller en annen religiøs bok de som vil ta avstand i fra Jesus slik Jesus er i nuet. De tør ikke tro på Jesus og følge Jesus slik det står så mye om i Johannes evangeliet, de tør ikke å tro.

Det er frukten som viser om vi tror på Jesus eller ikke. Jesus kommer fortsatt med det samme kjærlighetsbudet som Han kom med mens Han levde og hva Gud viste Moses. Det er et revolusjonerende Kjærlighetsbudskap som gjør at vi elsker alle mennesker. Som gjør at vi ser det fine i synderen, at vi blir sorgfulle over harde religiøse hjerter, som vil alle mennesker noe godt. Jesus bruker Ordet for å omvende mennesket, Jesus vil så gjerne at det skal finnes mange budbringere som følger Han personlig som kan gjøre at mennesker ser hvor fin Jesus er. Mennesker som brenner for Jesus personlig. Som elsker Gud av hele sitt hjerte. Når mennesker ser hvordan Kjærligheten er så merker jeg at de blir åpne. Selv ateister har jeg opplevd bli åpne. Jeg husker i førsten da jeg var nyfrelst så så jeg så mange mennesker bli åpne for Gud. Desverre så likte ikke de religiøse den Kjærligheten. Hvorfor? De gjorde jo ikke det heller på Jesus sin tid. Merkelig det der.

De siste ting

Et utdrag fra Olav Müller om de siste ting

Den særskilte dom

Satser vi på tro, håp og kjærlighet, kan vi gradvis lære oss å slippe taket på det lille jeget, på griskhet, maktsyke, prestisje, selvdyrking. Blir vi dus med døden, ved å miste livet stykkevis, blir det lettere å slippe taket radikalt når vi går inn i den store stillhet. Vel må vi som dyrene passivt gjennomleve selve dødsprosessen. Men som personer kan vi være aktive under den legemlige nedbryting. For døden gir oss en enestående sjanse til å velge: Nå står vi med ryggen mot den ufullkomne tiden, som med sitt «etterhverandre» fikk så mangt et varmt forsett til å kjølne. Nå har vi verden med dens «oppstykkethet» bak oss. De mange små muligheter til sjusket livsførsel, from fornyelse, feig tilbaketrekning, er forbi. Vi står med «brystet» mot den tidløse evigheten. Det valg vi nå tar, gjelder for all evighet. «Som treet faller, slik blir det liggende.»Personlig vil jeg tro at den Gode Hyrde - som hvileløst vandrer i fjell og ur for å finne og redde den bortkomne sauen - gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Han viser seg som det «Verdens Lys» han nå en gang er; Han åpenbarer seg for den kristne som kjenner hans navn; Han gir seg til kjenne for tilhengerne av de store verdensreligioner og søkende agnostikere; Han viser seg for den primitive hedning, som i livet søkte det ene Lyset i naturgudenes mange små og spaltede lyskilder. Hvert menneske, som står på dødens terskel, må nå velge Lyset eller mørket.

---

Når sjelen - forstått som jeget - vandrer over i den hinsidige verden, blir den umiddelbart stilt for Guds domstol. Vi taler om den særskilte dom. Her må vi kvitte oss med visse naive forestillinger, som vi dels ubevisst går og bærer på - også i voksen alder. Vi skal ikke forestille oss dommen à la lagmannsretten i Oslo. Gud som er ren ånd, sitter ikke på et dommersete og han veier ikke synder og gode gjerninger opp mot hverandre, for så - alt etter utfallet - å sende den ene til helvete og den andre til himmelen. Guds rettferdighet er identisk med hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.

------

Helvete

La oss begynne med den mest uhyggelige mulighet, nemlig helvete. Kirken tar i sin teologi utgangspunkt i Bibelen og dens lære om fortapelsens tilstand. Her har vi mange bibelsteder å holde oss til både i det gamle og nye testamente (Matt 12,41; Matt 10, 28; Matt 5,29; Matt 25,41.42). De fleste eksegeter (bibelteologer) mener det her dreier seg om autentiske Jesuord og ikke urkirkens katekese. Hva disse bibelstedene fremhever er muligheten for å gå fortapt. Bibelen har aldri uttalt seg om hvorvidt mange, noen eller et eneste menneske har valgt denne muligheten, og det har da heller ikke den katolske kirke. Vi har lov til å håpe at alle mennesker når det herlige mål de er skapt for - beskuelsen av Gud i Himmelen. Vi håper, men vi vet ikke. Hvis noen går fortapt, er det fordi de selv velger denne mulighet like inn i døden. Og Gud respekterer den menneskelige frihet til de grader at han tillater at så skjer.Det er en tanke som stadig går igjen i teologisk litteratur: Eskatologiske fenomener som helvete og himmel tar - i sin spede begynnelse - til allerede her og nå i dette liv. Våre erfaringer fra det 20. århundre viser at det står i menneskets makt å omskape jorden til et helvete. Våre tanker går til konsentrasjonsleirene i vest og øst og til de uhyggelige massakrene på verdens slagmarker eller forsøk på å utrydde hele folkeslag. Vi vet at dette jordiske helvete starter i det enkelte menneskesinn. Vi kan krumme oss så til de grader innover i oss selv at vi guddommeliggjør vårt ego, kutter ut den egentlige Gud, bruker våre medmennesker som redskaper til egen fordel, kvitter oss med dem når de ikke lenger tjener dette formål, velger å leve i selvdyrkelsens gudsforlatte ishus. Hvis et menneske i dødens grenseland forkaster Lyset og velger det destruktive egomørket, respekterer Gud personens frie valg. Han tillater denne personen å tilbringe sitt liv i det hinsidige i et selvvalgt helvete, som er en logisk konsekvens og fortsettelse av hans jordiske liv.

-------

Purgatoriet

Vår tid har lite tilovers for middelalderens ensidige fokusering på Guds rettferdighet. Det er den kjærlige Gud vi først og fremst retter tankene mot. Og så hevder da en rekke teologer at det er det syndige menneskets umiddelbare møte med den hellige, allkjærlige Gud på den annen side av dødens skillevegg som er selve purgatoriet.Personlig er jeg tilbøyelig til å mene at denne hypotesen er riktig. La oss se litt nærmere på den.Jeg har allerede vært inne på at de eskatologiske begivenheter har sin begynnelse allerede her og nå under vårt jordiske liv. Dette gjelder også for purgatoriet. Møtet med den allkjærlige Gud allerede her og nå virker lutrende på oss. Gjennomlyst av Guds «røntgenøye» faller alle løgnens kulisser, alle våre forsvarsmekanismer, alle våre påtatte masker. Da først blir vi den person Gud ville vi skulle være. Bibelen gir oss en rekke eksempler på at det syndige menneskes «kollisjon» med den uendelige, hellige Gud gir lykke, lidelse og renselse på en og samme tid.Da Gud talte til Moses fra tornebusken, ble det for mye for ham. Vi leser at Moses skjulte sitt ansikt, for han våget ikke å se på Gud (2 Mos 3,1-6).Da profeten Daniel fikk et himmelsk syn, ble han redd og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da så Gud talte til ham, lå han sanseløs til Gud reiste ham opp igjen (Dan 8,15-18).Da Herren åpenbarte seg for profeten Elia ved fjellet Horeb, drog han kappen for ansiktet. Møtet med Gud ble for sterkt for ham (1 Kong 19,13).Da profeten Jesaja så Gud sitte på en høy trone omgitt av serafer som sang «Hellig, hellig, hellig er Herren hærskarenes Gud. Himmelen og jorden er fulle av din herlighet», da utbrøt profeten: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud» (Jes. 6,1-5).Da Peter, Jakob og Johannes fikk oppleve den forklarede Kristus på fjellet Tabor og så hvordan hans ansikt lyste som solen og hans klær ble hvite som sne, og hørte Guds røst fra skyen som omga dem: «Dette er min Sønn, den utvalgte, lytt til ham», ble de grepet av frykt og kastet seg med ansiktet mot jorden (Luk 9,28-36; Matt 17,1-13).Johannes beretter i sin Åpenbaring om et syn han hadde: Han så den himmelske Kristus, kledd i fotsid kjortel. Håret på hans hode var hvitt som sne. Hans øyne flammet som ild. Hans ansikt lyste som solen når den skinner i all sin glans. Da ble Johannes grepet av frykt og falt ned for ham som død (Åp 1,13-17).Slike og lignende tekster fra Bibelen viser at når det lille, syndige menneske får en gudsåpenbaring, plutselig står overfor den hellige Gud, får det en ytterst smertelig følelse av uverdighet, en opplevelse som går hånd i hånd med en ekstatisk glede, og fører til lutring og fornyelse. Hvis vi nå projiserer disse opplevelsene inn i det hinsidige, og - for igjen å uttrykke oss naivt - multipliserer betraktelig, befinner vi oss midt i purgatoriet.Når vi forlater denne verden, etter å ha fått tilgivelse for alvorlig skyld, og blir stilt overfor den levende Gud, blir vi først grepet av frykt, ja, rystet i vårt innerste. Møtet med Guds hellighet gjør oss vår egen uhellighet bevisst. Hans brennende kjærlighet åpenbarer vår ukjærlighet. Guds uegenyttighet åpenbarer vår navlebeskuende selvdyrking.Dette er noe vi alle kan få oppleve - også når vi har levd vårt liv i tro, håp og kjærlighet, også når vi stadig har bekjent vår skyld og fått tilgivelse. For synden gir oss sår. Den skaper gale holdninger, forårsaker feilutviklinger. Vårt hovmod gjør oss blind for den vi er. Vi trekker livsløgnens maske over all vår tilkortkommenhet, vår uegentlighet. Åpenbaringen etter døden av Guds uendelige hellighet gjør det lysende klart for oss at vi ikke har levd opp til den tanke Gud hadde om oss før vi ble skapt, at vi ikke har brukt de talentene han ga oss i vuggegave. Vi våget ikke å være oss selv. Vi ble slaver av andres meninger. Vi lot oss hjernevaske av medienes holdninger. Vi gikk inn i en konformitet, som dypest inne stred mot vår samvittighet. Vi våget ikke å være enere som ropte til massen: «Dere tar feil!» Vi lot oss friste i «ørkenen» til å tilbe skapningen i stedet for Skaperen, og vi falt. Vi våget ikke å la oss konfrontere med vår «farlige» frihet; foretrakk, som storinkvisitoren i Brødrene Karamásov å gi vrak på friheten, selvstendigheten, den sunne autonomi; foretrakk å ofre friheten på den forførende Storebrors alter - konformitetens alter; reklamens alter; tidsåndens alter; det gode og anstendige borgerskaps konturløse alter.All denne synd blir i anger tilgitt når vi dør, men holdningene, sårene tar vi med oss over i evigheten. Vi er fortsatt urene, og ifølge Bibelen skal intet urent gå inn i himmelen (Åp 21,26). Derfor må vi - før vi går inn til den fulle gudsbeskuelse - renses for all urenhet. Dette skjer i møte med Guds blendende lys umiddelbart etter døden. Gjennomlyst av Guds «røntgenøye» faller alle løgnens kulisser, alle våre forsvarsmekanismer, alle våre påtatte masker. Da først blir vi den person Gud ville vi skulle være.La meg igjen referere til en episode i Det nye testamente - hvor menneskekjenneren Lukas skildrer best: Da disippelen Peter fulgte etter Jesus inn i yppersteprestens have, var han lutter god vilje. Flyktet hadde han gjort da Mesteren ble tatt til fange. Svikten skulle gjenopprettes. Men da han ble gjenkjent som Jesu disippel, fikk feigheten atter overtaket. Der stod han og bannet og sverget på at han ikke kjente dette mennesket. I samme øyeblikk ble Jesus ført ut av yppersteprestens hus. Jesus bare «så» på Peter. Han bare «så» på ham uten å si et ord. Peter gikk ut av haven og brast i gråt. Jesu blikk gjennomboret Peters sinn. Han så seg selv med Jesu øyne. Blikket fra hans guddommelige venn fikk hans oppskrytte selvbillede til å rause sammen. Jesu blikk lutret ham. Han valgte ikke nå håpløshetens desperate handling som Judas. Peter gråt, og hans gråt var befriende. Fra nå av var Peter en annen, han var gjenfødt.Slik vil også Jesu guddommelige blikk lutre oss etter døden. Det blir en smertefull opplevelse, fordi den lutrer oss. Det blir en gledefull opplevelse, fordi den fører til befrielse fra all den livsløgn som sperret veien til sann lykke da vi levde på jorden. Det blir en saliggjørende begivenhet, fordi den åpner alle sinnets porer for gudslyset. Det er dette - som her er skildret - som er purgatoriet. Det dreier seg altså, som jeg nevnte innledningsvis, ikke om en kortere eller lengre straff, som Gud ilegger oss, men om det lille mennesket - blandet opp som det er med intethet og skadet av synd - som «kolliderer» med den uendelig hellige Gud.

-------------

Himmelen

Er vi skapt for en lykke som ligger hinsidig det jordiske? Finnes det et uendelig dyp i vår menneskenatur som bare kan fylles av en absolutt væren, en personlig Gud, som er uendelig i alle sine egenskaper? Er det denne væren mystikerne får et svakt glimt av når de under kontemplasjonen mister munn og mæle og går inn i ekstasen? Er det dette som er himmelens glede: et liv sammen med et vesen hvor den absolutte sannhet, den absolutte kjærlighet og den absolutte skjønnhet smelter sammen til den ene kjærligheten, som er Gud? Ja slik må det være. Hvis så er tilfelle, beskriver vi ikke himmelens salighet ved å multiplisere jordisk lykke noen milliarder ganger. Det må dreie seg om noe helt annet, en lykke så ufattelig stor at alle ord blekner. Det er mot dette mål vi alle beveger oss mot. Hver lengsel, som blir oppfylt her på jorden, er trinn i den lykkestige som til slutt fører oss opp i himmelen.

--------

Dommedag

Etter oppstandelsen fra de døde følger dommedag, den universelle dom. Den blir skildret i all sin dramatikk av evangelisten Matteus. Han skriver: «Når menneskesønnen kommer i sin guddomsglans, omgitt av alle sine engler, da skal han ta plass på den trone hvor Guds herlighet stråler; da skal alle folkeslag samles om ham, og han skal skille dem fra hverandre som en gjeter skiller sauer fra geiter. Sauene skal han stille til høyre for seg, og geitene til venstre. Så skal han si til sauene, altså de som har gjort godt i livet: "Kom, dere som min far har velsignet og ta i eie det riket som er gjort rede for dere fra verdens grunnvold ble lagt. For jeg var sulten og dere ga meg mat, jeg var tørst og dere ga meg å drikke, jeg var hjemløs og dere tok dere av meg, jeg var naken og dere ga meg klær, jeg var syk, og dere kom for å se til meg, jeg var i fengsel, og dere kom og besøkte meg (osv.?). Alt dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, har dere gjort mot meg Til geitene , altså de som har gjort ondt i livet, vil han si det samme, men med negativt fortegn: Gå fra meg forbannede til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler. Jeg var sulten, men dere ga meg ingenting å spise, jeg var tørst, men dere ga meg ikkeå drikke (osv. ?). Det skal dere vite: At alt dere har forsømt å gjøre selv for den aller ringeste av disse her, det har dere forsømt å gjøre for meg"». Legg merke til at Jesus i denne domsscenen ikke lar menneskenes evige skjebne være avhengig av om de gode eller onde er katolikker eller protestanter, jøder eller muslimer, buddhister eller hinduister. Det eneste som avgjør hvor vi havner, er om vi har vist nestekjærlighet. Denne almenne eller universelle dom - som vi kaller den - er vel tenkt av Gud like mye som en manifestasjon av Kristi sannhet og allmakt. Da han levde iblant oss, ble han motarbeidet, spottet og spyttet på, torturert og korsfestet. Den oppstandene Kristus som lever sitt hemmelighetsfulle liv videre i Kirken, lider den samme skjebne. Millioner av mennesker har avvist ham i dyp forakt, like mange har forfulgt og drept hans disipler. På dommens dag skal alle mennesker - gode såvel som onde - innse at Jesus er veien sannheten og livet og bøye kne for ham.

CHAPLET OF DIVINE MERCY (PART 1 OF 2)

1. Begin with the Sign of the Cross, 1 Our Father, 1 Hail Mary and The Apostles
Creed.
2. Then on the Our Father Beads say the following:Eternal
Father, I offer You the Body and Blood, Soul and Divinity of Your dearly beloved
Son, Our Lord Jesus Christ, in atonement for our sins and those of the whole
world.
3. On the 10 Hail Mary Beads say the following:For the sake of
His sorrowful Passion, have mercy on us and on the whole world.(Repeat
step 2 and 3 for all five decades).
4. Conclude with (three times):Holy God, Holy Mighty One, Holy Immortal One, have mercy on us and on
the whole world.
Read more: http://www.ewtn.com/devotionals/mercy/dmmap.htm#ixzz1OyGkU3O5

CHAPLET OF DIVINE MERCY (PART 2 OF 2)

Jeg tror på en rettferdig Gud

Jeg tror på en Gud som elsker alle med stor kjærlighet. For jeg tror Gud er Kjærlighet og den sterkeste kraften av alle. Når Jesus døde på korset så tok Jesus all synd på seg, og Guds vrede var over Jesus. Straffen lå på Han. Derfor er ikke Gud lenger vred på synderen fordi synden er på korset. Derfor er det Kjærlighet Gud føler for alle mennesker. Gud elsker mennesket like mye som om det er syndfritt, fordi det er syndfritt for Gud. For Jesus tok på seg all verdens synd. Det Gud nå ønsker for alle mennesker er at de skal ta imot Kjærligheten. Fordi Jesus har så mye Kjærlighet å gi. Fordi Jesus vil at vi skal bli i Kjærligheten og bli som Han! Jesus vil at himmelriket skal komme ned på jorda.

Alle mennesker får like mye Nåde. Akkurat som Paulus så blir mennesket satt på ett valg. Paulus som da het Saul var en motstander til Jesus.

Det står i Ap. gj. 9:

Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten 2 og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem. 3 Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. 4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» 5 «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. 6 Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» 7 Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. 8 Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. 9 I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.

Paulus fornektet Jesus, men da Jesus viste seg for han så kom han til tro. Jeg tror Jesus kommer til å vise seg for alle, så alle får en like stor sjanse som Paulus. Det er mange Jesus kommer til å vise seg for i deres dødstime. Der kommer Kjærligheten til å avsløre at Kjærligheten er Jesus og alle kommer til å velge mellom Kjærligheten og et grusomt helvete. Et like grusomt helvete som Jesus forteller om i evangeliet. Da får menneskene velge mellom noe veldig godt og noe veldig vondt, fordi Jesus vil at alle mennesker skal bli frelst! Men for de fleste er det nok at Jesus viser dem sin Kjærlighet, for den er sterk nok til å smelte de fleste hjerter.

Rosary Joyful mysteries part 1 (Monday&Saturday)

Rosary Joyful mysteries part 2 (Monday&Saturday)

Rosary Joyful mysteries part 3 (Monday&Saturday)

Fastetid

Jesus fastet i ørkenen i 40 dager.

På onsdag er det askonsdag. Da er det 40 dager igjen til påske. Da er det fastetid. På askonsdag og langfredag så er det vanlig å faste ved enten bare spise et måltid den dagen, eller ingen måltider i det hele tatt. Resten av fasten så er det vanlig at man spiser litt mindre og enklere måltider. Det man sparer av penger på å faste kan man gi til trengende. Man skal helst også gjøre bot ved å hjelpe andre. Man kan be for andre som lider og hjelpe de på andre måter. På fredager skal man ikke spise kjøtt.

Dette gjelder ikke syke eller hardt arbeidene, barn eller de over 60 år.

Her er en bønn og meditasjon over Jesu død. Den hjelper ihvertfall meg til å se hvilket stor Kjærlighet Gud har til verden. Alt det onde som mennesker gjør i verden tar Gud straffen for slik at alle mennesker kan bli frelst ved Jesus. Han er vårt syndoffer.

Det er om den gudommelige nåde som Jesus viser oss:

http://rudie-rudie.blogspot.com/2008/03/chaplet-of-divine-mercy-part-2-of-2.html

Gud lot sin vrede over menneskene gå ut over seg selv

Fordi; Gud er Kjærlighet!

Når Gud ser alt det vonde som skjer i verden, som har skjedd og som kommer til å skje så blir Gud sint. Men Gud lar ikke sitt sinne gå ut over oss menneskene. Han lar det sinne ramme Han selv. Derfor stiger Han ned til jorden via sinn Sønn Jesus, og lar sin vrede over all ondskap gå utover seg selv i Jesus Krist.

Allerede i gamle testamentet, mange hundre år før han kom til jorden fortalte Gud sin vilje til menneskene i Jesaja kap. 53

10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.

Når hans liv er gitt som skyldoffer,

skal han se etterkommere og leve lenge.

Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.

11 Etter sin nød skal han se *lys•,

han skal mettes ved sin innsikt.

Min rettferdige tjener

skal gjøre de mange rettferdige,

han har båret deres skyld.

12 Derfor gir jeg ham del med de mange,

med de mektige deler han bytte,

fordi han tømte ut sitt liv til døden

og ble regnet blant lovbrytere.

Han tok på seg de manges synd

og ble rammet i stedet for lovbrytere.

http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXToKDy8p150Fa7SPKXW4WograJXSGlutmbMttRnw1wft

Likkledet fra Torino

Da den døde Kristus ble tatt ned fra korset, ble legemet hyllet i et linklede sammen med myrra og aloe og lagt i en ny grav (Matt 27,59; Mark 15,46; Luk 23,53; Joh 19,40). Dette skjedde i stor hast av hensyn til den forestående jødiske påskefesten. Da Peter og Johannes løp ut til graven søndag morgen, fant de ikke noe annet enn likklærne (Luk 24,12; Joh 20,7); Kristus var stått opp fra de døde.

Hvor ble det siden av dette likkledet? les mer: http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/likklede

eller se på nett tv: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/636054/

Mary Did You Know

Korstog for ekumeniken

Jeg henger meg med på "kors-toget" for ekumenik som Charlotte Therese har startet.

Jeg tror på enheten fordi en kropp uten enhet ikke fungerer som den skal.

Jeg tror at nærmere vi kommer Gud, mer vil vi få kjærlighet til hverandre. En slik kjærlighet som Faderen har til Sønnen, og Sønnen har til oss, så Han ga sitt liv for vår skyld.

Jeg vil bidra med en bønn i fra Pave Johannes Paul II:

En bønn i fra Pave Johannes Paul II

Hellighets Ånd,

guddommelige vindpust som beveger universet,

kom og forny jordens åsyn!

Vekk i dine troende lengselen

etter fullkommen enhet

så de kan være et virksomt tegn for verden

og et redskap for den inderlige forening

med Gud og med alle mennesker.

Kom, kjærlighets og freds Ånd!

Fellesskapets Ånd,

Kirkens sjel og styrke,

la nådegavenes og tjenestenes rikdom

bidra til Kristi legemes enhet,

la legfolk, ordensfolk og presteskap

harmonisk arbeide sammen

for å bygge Guds rike.

JAG ÄR DERAS ENDE FADER

19 juni 1994

Fars dag - San Francisco

Jahve, min Skapare och Fader över alla folk, jag älskar dig. Det finns verkligen inte någon fader som du. Fader, jag erkänner att våra hjärtan är förhärdade och, åh, så långt från ditt älskande hjärta...

Vi kan inte säga att vi har svarat på din kärleks storhet, nej, våra öron har inte varit lyhöra, vi har inte brytt oss om dig...

Vi har gjort uppror mot dig. Fader, vi är fulla av elände och nästan oslagbara i fråga om synd. Våra hjärtans viskningar är svekfulla och våra själar mörka som natten. Åh, Fader, jag erkänner att vi har förvandlat ditt hus till ett ödlornas och spindlarnas tillhåll. ¨

Trots det, var inte din hand overksam, utan du fyllde oss med goda ting! Fader, i vår oerhörda stolthet, har vi förrått din avbild, vi har begått ett dubbelt brott, till trolöshet har vi lagt splittring. Vi har inte försett de törstiga med vatten, vi har inte gett bröd åt de hungrande.
Ondskan är vårt dagliga bröd och får himlens grundvalar att skakas... Vår splittring har gjort oss till förmultnade löv. Kan vi säga: ”vi har åkallat ditt namn med en röst”? ¨

Trots detta, Fader, upphör aldrig dina läppar, som dryper av nåd, att med välsignelser kalla oss tillbaka. I ditt förbarmande vänder du dina ögon till oss människobarn: ditt majestät stiger ner till jorden och planterar vingård efter vingård. Välsignad vare dem som du besöker, och bjuder att vandra med dig i dina himmelska gårdar! Fader, våra överträdelser tynger oss och våra hjärtan är fyllda med skuld, trots detta, utplånar du i din barmhärtighet allt ont.

Finns det någon som minns dig?

Finns det någon som ägnar dig en tanke?

Finns det någon som tröstar dig?

Min dotter? Ta emot Min frid. Se, Jag fördömer ingen. Min blomma, hör på Mig: För tillbaka Mina barn till Mig - blidka Min vrede mot dem! Låt detta bli Min gåva på fars dag.

Kom ihåg, Min dotter, så som du gjorde idag, att Jag är deras ende fader, deras följeslagare och deras bästa vän - den Oförvitlige som vakar över dem och älskar dem. Jag är deras helige vän. Säg Mina barn, att de borde knyta vänskapsband med Mig och förtrösta på Mig.

Hör på Mig, för Min skull, var uthålliga i bönen - ni är bundna av de löften ni så frikostigt gav Mig, era trohetslöften till er Fader. Jag är Jahve och ni är bundna till Mig med kärlekens band. Åh, Min dotter, tillfredsställ er Faders längtan efter sina barn genom att alltid frambära er själva som ett offer.

Låt Mig använda dig att tala till deras hjärtan och väcka deras kärlek. Mina suckar är ingen hemlighet för dig, Mitt barn. Bär fram Mitt budskap med mildhet. Jag är alltid med er. Var inte rädda - ju mer du går framåt, desto mer borde du böja ditt huvud. Fatta nytt mod, mot slutet skall Jag förnya er alla i Min kärlek.

http://www.slig.se/SantLiv/slig/B7atervand.html#anchor%20eyes

Advent

Tenn lys

MIN TÖRST ÄR STOR EFTER DE ELÄNDIGA SJÄLARNA

26 juni 1994

Ottawa, Kanada

Herre?

Jag är... Varför bleknar du bort som en skugga?

Jag aktas inte för mycket... Jag ser hur de undviker mig - hur många gemena saker måste de fortsätta att säga om mig? De besvarar min vänskap med att förneka mig, trots att allt som jag har gjort är din vilja. Jag ber för dem, offrar mig för dem. Kan du inte försvara min sak?

Frukta inte, Jag är nära dig. Låt dessa saker ha sin gång, för med detta offer kan Jag rädda många själar som är på väg mot fördärvet. Åh, Vassula... en dag skall Jag visa dig den stora samling själar som Jag räddade genom de sår dina motståndare tillfogade dig och genom dina försoningsoffer. Min kärlek för själar övergår varje förstånd och Jag säger dig, Min törst är stor efter de eländiga själarna! Hur skulle Jag kunna förbli likgiltig, Vassula? Hur? När mängder av alla jordens länder förfaller till avfall och uppror? Dagens uppror är till och med större än det stora upproret ur det förgångna.

Överger en herde sin hjord? Jag är din herde och Jag älskar Min hjord. Men nu skall du och Jag fortsätta arbetet tillsammans - din möda är inte förspilld och Mitt Hjärta jublar varje gång dina läppar uttalar Mitt Namn.

Varje minsta del av Min kropp älskar dig... Kom, stöd dig mot Mig och släck Min törst genom att föra själar tillbaka till Mig, och Jag skall i gengäld fortsätta att sända dig till alla jordens länder att förkunna Min kärlekshymn; och över dig, Min myrra, skall Min skugga vila och bekräfta att Jag är verkligen är nära, ty Mina tecken skall åtfölja dig. Kom nu.

http://www.slig.se/SantLiv/slig/B7atervand.html#anchor%20eyes

Awesome God

JAG HERREN, ÄR ANDE

9 mars 1993
Maranatha! Kom!

Jag ger dig Min frid. Jag är nära dig, Jag står utanför din dörr, Min älskade! Jag ber dig att tänka på liknelsen Jag gav om fikonträdet; så snart kvisten blir mjuk och bladen spricker ut vet du att sommaren är nära. När du ser allt detta hända är också Jag nära, utanför din dörr. Dagen och timmen känner ingen människa, inte himlens änglar, inte ens Sonen, ingen utom Fadern.

Matt 24. 32-36 Lär av en jämförelse med fikonträdet. När kvisten blir mjuk och bladen spricker ut vet ni att sommaren är nära. På samma sätt vet ni när ni ser allt detta hända att han är nära, utanför dörren. Sannerligen, detta släkte skall inte förgå förrän allt detta händer. Himmel och jord skall förgå, men mina ord skall aldrig förgå. Dagen och timmen känner ingen, inte ens himlens änglar, inte ens Sonen, ingen utom Fadern.

Skapelse! Hur har Jag inte längtat efter att samla er, så som hönan samlar kycklingarna under sina vingar, men många av er vägrar att komma. När stunden kommer kan ni inte säga att Jag inte prövade alla vägar för att samla er i Mitt heliga Hjärta och berätta om Min stora kärlek. Ni fortsätter ensamma er väg och irrar omkring i ödemarken. Jag skall snart komma över er och sänder nu budbärare efter budbärare för att ropa ut nyheterna - var beredda!

Herre, jag är lycklig och full av glädje, maranatha!

Var inte rädd. Med stor omsorg lyssnar Jag till varje andetag du tar. I denna fastetid ber Jag dig; predika, Min duva, predika, profetera och bry dig inte om de som anklagar dig, som granskar dig och dömer dig felaktigt. Älska och var saktmodig. Säg Mig, Mitt barn, kan ett ord eller en mening i skriften tas ur sitt sammanhang och analyseras?

Nej, Herre, för det kan då bli en motsägelse till något annat du har sagt.

Detsamma gäller för dessa budskap. Jag har sagt dig att Jag är den ende lagstiftaren och domaren.

Jakob 4:12 Det finns bara en lagstiftare och domare, han som kan rädda och förgöra. Men vem är du som dömer din nästa?

Vassula, må dina ögon och ditt hjärta endast söka det som är fördolt, den eviga saligheten finns i de osynliga tingen. Jag gläder Mig över ditt elände och din svaghet! Vet att den undervisning Jag ger är för din frälsning och din frihet, ty där Min Ande är, där är frihet. Jag, Herren, är Ande.

Skriv:
”Det som blir sått som en kropp med fysiskt liv, uppstår som en kropp med ande. Finns det en kropp med fysiskt liv, så finns det också en med ande.

Joh 4:2 Gud är ande, och de som tillber honom måste tillbe i ande och sanning.

2 Kor 3:18 Och alla vi som utan slöja för ansiktet skådar Herrens härlighet förvandlas till en och samma avbild; vi förhärligas av denna härlighet som kommer från Herren, Anden.
Och så står det skrivet: Den första människan, Adam, blev en varelse med liv.

Men den siste Adam blev en ande som ger liv. Det andliga kommer alltså inte först, utan det fysiska; därefter kommer det andliga. Den första människan kom från jorden och var jord; den andra människan kom från himlen. Som den jordiska var, så är också de jordiska, och som den himmelska är, så är de himmelska. Och liksom vi blev en avbild av den jordiska, skall vi också bli en avbild av den himmelska.

Men det vill jag ha sagt, bröder: kött och blod kan inte ärva Guds rike, och det förgängliga kan inte ärva oförgänglighet.

Vad jag nu säger er är ett mysterium: vi skall inte alla dö, men vi skall alla förvandlas, i ett nu, på ett ögonblick, vid den sista basunens ljud. Ty den kommer at ljuda, och så uppstår de döda i oförgänglig gestalt, och vi förvandlas.

Detta förgängliga måste kläs i oförgänglighet och detta dödliga kläs i odödlighet. Men när det förgängliga kläs i oförgänglighet och det dödliga i odödlighet, då blir det som skriftordet säger: Döden är uppslukad och segern vunnen. Död, var är din seger? Död, var är din udd?
Dödens udd är synden, och synden har sin kraft i lagen. Gud vare tack som ger oss segern genom vår herre Jesus Kristus.

1 Kor 3:44-57 Men när det förgängliga kläs i oförgänglighet och det dödliga i odödlighet, då blir det så som skriftordet säger: Döden är uppslukad och segern är vunnen. Död, var är din seger? Död, var är din udd? Dödens udd är synden, och synden har sin kraft i lagen.

Stå därför fasta och orubbliga, Mina kära bröder, och ge ut er helt i arbetet för Herren. Ni vet ju att han inte låter er möda vara förspilld.”

Ja, Jag befriade dig från syndens och dödens lag. Kom, förbli Mig trogen tills ditt lopp är fullbordat; Jag, din Skapare, skall avsluta det med dig. Med Mig skall du inte frukta; med Mig skall ditt bord vara fullt.

Jag skall aldrig överge dig.

Livets ånd

Sjelene i skjærsilden kan ikke tenke at:

"her er jeg, og det har jeg fortjent på grunn av mine synder,

"eller "jeg skulle ønske jeg ikke hadde syndet,

for da ville jeg vært i paradis,

"eller "den personen der vil dra herfra før meg,

"eller "jeg vil dra herfra før ham.

"De kan ikke huske det gode eller onde i sin fortid

eller det andre har gjort.

Deres glede over Guds vilje, hans gode vilje,

er så stor at de ikke har tanke for seg selv,

men bare dveler ved sin glede over Guds plan…

Bare én eneste gang forstår de årsaken for deres renselse:

I det øyeblikk de forlater dette livet.

Etterpå forsvinner denne viten.Omsluttet av kjærlighet,

ute av stand til å avvike fra den,

kan de bare ønske kjærlighet.

Bare gleden i paradis kan sammenlignes

med den glede sjelene opplever i skjærsilden.

Ettersom syndens rust fortæres

er sjelen mer og mer åpen for Guds kjærlighet.

Slik en gjenstand som er tildekket

ikke kan gjennomtrenges av solens stråler,

på samme måte,

med det samme sjelens dekke er blitt fjernet

åpner den seg fullstendig for solstålene.

Derfor søker sjelen å kaste av seg alle hindringer

så den kan løftes opp til Gud;

og det er slike hindringer

som gjør at sjeler lider i skjærsilden.

Ikke så å forstå at sjelene dveler ved sin lidelse;

De dveler snarere ved den motstanden de føler i seg selv

mot Guds vilje,

mot hans intense og rene kjærlighet

som ikke ønsker annet

enn å trekke dem til deg.

Og jeg ser lyn

som skyter ut fra den guddommelige kjærlighet til skapningene,

så intens og brennende at den ikke bare hadde tilintetgjort kroppen,

men også sjelen hvis det hadde vært mulig.

Sjelen blir som gull,

som blir renere når det blir smeltet

og alt slagg blir skilt ut…

Dette, kjærlighetens siste stadium,

er Guds rene og intense kjærlighet alene.

Guds overveldende kjærlighet

gir sjelen glede som overgår ord.

I skjærsilden utelukker ikke stor glede og stor smerte hverandre.

av den hellige katarina av Genova

http://www.katolsk.no/artikler/livets_a.htm

Vassula speaks about prayer

KÄRLEKEN SKALL ÅTERVÄNDA SOM KÄRLEK

10 oktober 1988

Jesus?

Jag Är.

Välsignad vare Herren.

Jag älskar dig dotter för denna tro som du ger Mig. Var inte orolig. Stöd dig mot Mig och lyssna till Mitt Hjärta - detta Hjärta som söker efter er alla och älskar er men som många fördömer. Dotter, be till Mig ofta om att ge dig Min styrka. Be tillsammans med Mig denna bön.

En bön om Min återkomst:

Kom Herre! Återvänd till oss. Lyssna till våra klagande rop från denna vildmark;känn vår törst och förbarma dig över oss. Återvänd till oss. Kom och utplåna all synd - ersätt den med kärlek.

Amen.

Och som svar på denna bön kommer du att höra Mig säga, att Jag, som är Kärleken, kommer att återvända till er som kärlek. Var tålmodiga, Mina älskade små, bara en liten stund till och Jag skall återvända till er.

Var vaksamma och på er vakt eftersom Min Återkomst kommer att vara plötslig - så var beredda. Ångra er. Möt Mig er Gud med ett rent hjärta och jordens skuggor kommer inte att skrämma er, inte heller kommer mörkrets timma att inge er fasa; ni kommer varken känna ängslan eller ångest i denna timme av dödlig tystnad.

Så lyssna till Mig; lyssna till Mina Ord och de skall tjäna som tröst för er när denna timma av mörker stiger ned över hela Min skapelse. Jag säger er allvarsamt, att denna timma inte är långt borta från er nu. Jag, som är Kärlek, kommer att dra tätt intill Mig alla dem som älskar Mig och Jag skall minska deras rädsla; Jag skall beslöja dem med Min kärlek; trösta dem med Mitt Hjärta och de skall finna tillflykt i Mig.

Ack! De som inte är redo och som aldrig har älskat Mig! De kommer att dö av sin egen syndfullhet och ligga i stoftet, kvävda av tyngden från sina egna synder! För de har besudlat Mitt heliga Namn med hjälp av den andra draken (Upp 13.11); draken som bär de svarta kläderna; som är motsatsen till ljus. O skapelse! Skapelse med vettlöst förstånd! Vad Jag tycker synd om dig.

Gud lät så sorgsen, nästan tveksam att Han var tvungen att straffa.

Ge Mig en vänlig blick och Jag skall befria dig. Sedan dagen du föddes visste Jag att du var ogudaktig, trots det är Jag fortfarande villig att förlåta och tala med dig om dessa saker. Din navelsträng är ännu fäst vid Mig. Om du säger till Mig att du har förletts och att du skall upphöra att synda; om du bara nämner detta för Mig, då skall Jag, som är Kärlek, rädda dig, Mitt barn - Min förlåtelse är dig given på förhand. Utmana Mig inte längre - kom tillbaka till Mig och Jag skall verkligen ge dig Min frid. Kom dotter, Jag välsignar dig för att du tillåter Mig att använda Mig av din hand - vad Jag älskar dig! O dotter, Jag är mer än nöjd med dig; kalla alltid på Mig, omfamna Mig med din kärlek; gläd Mig, lindra Mina smärtor. Släck Min vrede genom att älska Mig. Blomma, Jag tillåter dig att vara i Min sal på grund av din intighet, så förbli ingenting. Jag ger dig Min frid. Vi, oss?

Ja, Herre.

Min närvaro är helig.

http://www.slig.se/SantLiv/slig/B2returnoflove.html

Kan Gud bli ett med synden?

Om Maria hadde arvesynd, da ville Gud bli ett med synden. Men det står i skriften at Gud ikke tåler synd. Hvordan skulle Gud da kunne bli ett med synden om Maria hadde arvesynd?

Men om Gud ikke kan bli ett med synden. Hvordan kunne da Jesus ha et menneske som mor? Den eneste måten er at Jesus på korset tar Marias arvesynd på seg. Er ikke det mer trolig enn at Gud blir ett med synden ?

For Jesus tok vår synd på seg, og Han måtte dø for det. For Gud tåler ikke synd. Og på korset ropte Jesus: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg." Fordi Gud ikke tålte den synd Jesus bar. Men Jesus overvant døden. Og stod opp fra de døde. Jesus tok på seg alle menneskers synd. Og fordi Gud ikke lever i tiden, så var det like mulig å ta på seg synden til alle til alle tider.

Catholic Church

Jesu sår er også litt mitt

En gang så viste Jesus meg en Kirke her på jorden, en bygning som var Hans legeme. Det var så vakkert, og jeg vill så gjerne flytte inn i den Kirken med en gang.

Men Gud førte meg ikke dit. Jesus har ført meg til Hans hjerte, et hjerte som gråter over all splid hos kristne.

Jeg sitter i et lite hus, det har vinduer på alle sider. Hver gang jeg drar til side gardinen og titter ut så ser jeg at det er rødt på marken og mange kristne som slåss. De står på en mark dekket med blod, de står på Guds mark, for de tilhører alle Gud. Men de slåss istedet for å sette pris på hva de står på. De slåss istedet for å lege markens sår.

Det er et stort sår i Jesu legeme all den strid som finns mellom kristne. Gud har satt meg ved Jesu sår. Og når jeg kjenner Jesu sorg, så blir den min egen. Jeg får av hele mitt hjerte lyst til å be. Og Jesu bønn blir min. Det er her jeg vil være, her hvor Jesus blør og jeg vil blø med Han. Men jeg får en enda større lengsel etter å få komme i den Kirken som Jesus viste meg.

Bildet: Veronicas svetteduk